I forbindelse med den urolige verden vi har no. Ukraina, Gaza, Iran og mange flere steder med krig, sult og elendighet, og stormakter som benytter anledningen til å øke makta si. Imperialismen på sitt verste gjør verden vond og forferdelig for folk i store deler av verden, som ønsker å leve i fred.
I denne situasjonen uttaler blant annet statsminister Støre at vi må være forberedt på at det kan bli krig i vårt eget land også. Vi må sikre oss med mat og vatn for noen uker, sier han. Greit å komme med slike påminninger.
Men er det mulig i Ullensvang kommune å ta fysiske tiltak for å beskytte befolkningen, og industrien. Det er selvfølgelig ingen enkel sak. Et lite tilbakeblikk.
I 1956 sto Mågeli kraftstasjon i Skjeggedal ferdig. Den har ei åpen rørgate og en kraftstasjon i dagen, og er ikke beskytta mot sabotasje, eller angrep fra lufta. Da Tysso II i Skjeggedal sto ferdig i 1967 var turbinene flere hundre meter inn i fjellet og godt beskytta. Det samme med den «nye» kraftstasjonen knytta til elva fra Mosdalen.
Da den nye koblingsstasjonen i Åsen i Skjeggedal sto ferdig var alt bygget ute i dagen. Ikke beskytta mot angrep ovenfra, og heller ikke sabotasje. Det skal ikke mye til før hele regionen kan bli strømløse. Og det er ikke sikkert at det kan løses med kraft utenfra, som kan være i samme situasjon. Jeg har lurt på hvorfor beskytter man sjølve strømproduksjonen, men ikke fordelingsanleggene? Slik er det dessverre i hele landet.
Så til bomberom. Det virker for meg som at dette ikke blir tatt på alvor. Hvis bomberommet i Tyssedal ved siden av pensjonistblokka skal danne grunnlag for situasjonen i Ullensvang, ser det ille ut. For noen år siden var den i god stand, men så ga kommunen blaffen. Og nå er den en ruin. Jeg håper at kommunen starter en omfattende debatt om hele situasjonen, som har med beskyttelse i en krigssituasjon å gjøre.