– Et regime som verken bryr seg om omverdenen eller sivile tap og samtidig kontrollerer militærapparatet er en ekstremt farlig motstander i kampen for regimeendring.

Det sier Vilde Lunnan Djuve og Carl Henrik Knutsen, ledende forskere på regimeendringer, til Nettavisen i en kommentar til protestene i Iran.

De omfattende protestene i Iran har pågått siden slutten av desember. De ble utløst av en alvorlig økonomisk krise som følge av valutakollaps og ekstrem inflasjon. Regimet har svart med harde mottiltak. Anslagene over antall drepte demonstranter har variert mellom 2000 og 20.000.

Vippepunktet

De to forskerne peker på at nettopp massemobilisering, slik vi har sett i Iran, øker sjansene for at autoritære regimer faller. Et vippepunkt er når den såkalte kaskade-effekten inntreffer:

– Det er når mange av de som ellers vil være redde for å uttrykke sin motstand også tar til gatene og det blir så store demonstrasjoner at regimet til slutt ikke klarer å stå imot, sier Djuve.

– Min egen gjetning er kanskje 20 prosent sjanse for regimeendring nå, sier hun.

Torsdag virker som om protestene avtar, men Djuve holder på at sjansen fortsatt er høy:

– Usikkerheten som ligger i USAs bevegelser er med på å holde den generelle risikoen for regimeendring høy, sier hun.

Vil du se neste video?


Avbryter plutselig: Klikker på direkten1:05

Irans parlamentspresident legger ingenting imellom.
Beundrer motet

Djuve sier hun beundrer det motet demonstrantene viser i å ta til gatene:

– Det gjelder alle som våger å uttrykke misnøye i diktaturer, men spesielt når trusselen er så enormt konkret som den er i Iran nå, sier hun.

Protestene i Iran – dette vet vi

  • Øyenvitner og demonstranter i Iran har beskrevet uvanlig brutalitet fra regimets side i møte med demonstranter.

  • Anslagene over antall døde blant demonstrantene i vestlige medier har variert mellom 2000 og 20.000.

  • Til sammenligning er det anslått at 1500 demonstrantene ble drept i 2019 og omtrent 550 demonstranter som i løpet av 2022–2023.

  • Trump sier at Iran har stanset drapene på demonstranter mens USA vurderer militære alternativer. Presidentens kommentarer lar spørsmålet om han har til hensikt å beordre angrep i Iran stå åpent, skriver Washington Post torsdag.

  • USA har bedt om møte i FNs sikkerhetsråd i forbindelse med situasjonen i Iran torsdag. Møtet finner sted klokka 21 norsk tid, melder NTB.

  • Critical Threats Project (CTP) og Institute for the Study of War (ISW) sier i en rapport torsdag morgen at de ikke har registrert noen protester i Iran 14. januar, men regimet opprettholder undertrykkingen. Dette tyder på at regimet fortsatt ser på protestene som en trussel, heter det.

FRYKTET: Irans fryktede revolusjonsgarde, som er direkte underlagt prestestyret, marsjerer her under en parade i Teheran i 2024.

FRYKTET: Irans fryktede revolusjonsgarde, som er direkte underlagt prestestyret, marsjerer her under en parade i Teheran i 2024.
Foto: Vahid Salemi (AP)

Verdensledende forskningsmiljø

Professor Carl Henrik Knutsen og forsker og postdoktor Vilde Lunnan Djuve er begge tilknyttet Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og står sentralt i forskningen på regimeendringer og demokrati.

Knutsen fikk i fjor UiOs Forskningspris for å være helt i front internasjonalt innen sitt fagfelt. Han har vært med å skape et verdensledende forskningsmiljø, het det i begrunnelsen.

– Ingen oppskrift

Nettavisen har spurt de to om sjansene for regimeendringer i Iran. Djuve har svart på spørsmålene på vegne av begge i en e-post.

– Hvor vellykket er massemobilisering som vi nå ser i Iran som oppskrift på regimeendring og demokratisering?

– Massemobilisering er sterkt assosiert med regimeendring, og forskningen på ikke-vold viser tydelig at dette er en sterk forklaring på hvilke endringer som blir demokratiske, sier hun.

Hun vil ikke kalle det en oppskrift, men sier det er avgjørende hva slags respons regimet viser og hvilke nye koalisjoner som oppstår i kjølvannet av protestene.

– Et regime som verken bryr seg om internasjonalt renommé eller sivile tap, og samtidig kontrollerer militærapparatet, er ekstremt farlig og en vanskelig motstander i en kamp om regimeendring, sier hun.

– Fortsett protestene, ta over institusjonene! var oppfordringen fra USAs president Donald Trump til iranere 13. januar. Samtidig lovet han at «hjelp er på vei» og skrev «MIGA» (Make Iran Great Again).

LOVER HJELP: – Fortsett protestene, ta over institusjonene! var oppfordringen fra USAs president Donald Trump til iranere 13. januar. Samtidig lovet han at «hjelp er på vei» og skrev «MIGA» (Make Iran Great Again).
Foto: Faksimile

– Hvordan passer protestene vi har sett i Iran inn i kategorien ikke-voldelig massemobilisering?

– De virker å passe inn i kategorien ikke-voldelig. Det skilles gjerne på ikke-vold som strategi og ikke-vold som kategori. Det første er mye vanskeligere å vurdere mens protestene øker og raskt utvikler seg, sier Djuve.

Hun peker på at protestbølgen i Iran startet smått og siden har vunnet stor oppslutning.

– Det kan – hvis ikke undertrykkingen regimet bedriver nå lykkes – resultere i det forskningen kaller en kaskade-effekt («cascading effect»). Det er når mange av de som ellers vil være redde for å uttrykke sin motstand også tar til gatene og det blir så store demonstrasjoner at regimet til slutt ikke klarer å stå imot.

ISW og CTP: – Regimet vil sannsynligvis lykkes

To amerikanske tenketanker, Institute for the Study of War (ISW) og Critical Threats project (CTP), som hører inn under American Entreprise Institute, peker i en Iran-rapport 14. januar på at noen iranere nå også tyr til vold i kampen mot regimet.

– Det forsterker regimets syn på at protestene fortsatt har potensial til å utvikle seg til en revolusjon, heter det.

– Regimet vil sannsynligvis lykkes med å dempe denne motstanden hvis det kan bevare sikkerhetsstyrkenes lojalitet og forhindre at de som motstår regimet får muligheten til å utfordre regimets evne og vilje til å opprettholde sin nedkjempelse, konkluderer de i sin analyse.

LIKPOSER: Regimet i Iran har slått hardt ned på protestene og mange er drept. Dette bildet, som er hentet fra en video postet på sosiale medier 13. januar, viser døde som er lagt i poser ved et rettsmedisinsk senter i Kahrizas i Iran. Lignende videoer som viser de samme scenene, dukket først opp 10. januar.

LIKPOSER: Regimet i Iran har slått hardt ned på protestene og mange er drept. Dette bildet, som er hentet fra en video postet på sosiale medier 13. januar, viser døde som er lagt i poser ved et rettsmedisinsk senter i Kahrizas i Iran. Lignende videoer som viser de samme scenene, dukket først opp 10. januar.
Foto: AFP

Et svekket regime

Djuve sier motstandsbevegelsen i Iran åpenbart er klar over den internasjonale situasjonen og kanskje håper på hjelp utenfra. Samtidig er det andre aktører som vil være ekstremt lite interessert i at amerikanske styrker skal involvere seg, mener forskerne.

– Hvor robust er Iran-regimet? Hva er typisk tegn på at regimer vakler?

– Hvor sterkt regimet står, er et veldig vanskelig spørsmål. Regimeendring, spesielt av det spektakulære slaget, virker gjerne umulig før det skjer og uunngåelig når det først har inntruffet, svarer Djuve.

Hun peker på at den økonomiske situasjonen i Iran er dårlig.

– Det er lett for befolkningen å rette skylden mot regimet som har styrt landet i snart 47 år, og protestene er økende i omfang. Dette er faktorer som destabiliserer regimer. Sjansen for at regimet faller er dermed større enn på veldig lenge, sier hun.

Dette bildet er hentet fra en video postet på sosiale medier 9. januar og viser biler som er satt i brann på Saadat Abad-plassen i Teheran. Iran-regimet varslet 14. januar raske rettsprosesser mot de som blir arrestert i masseprotestene.

BILER I BRANN: Bilde fra video postet på sosiale medier 9. januar Den viser biler som er satt i brann på Saadat Abad-plassen i Teheran. Iran-regimet varslet 14. januar raske rettsprosesser mot de som blir arrestert i masseprotestene.
Foto: AFP

Må mobilisere 3,2 prosent

I en forskningsartikkel publisert i fjor om massebevegelser og regimeendringer, oppsummerer Vilde Lunnan Djuve og Carl Henrik Knutsen forskningslitteraturen på området og sier at regimeendring ofte er resultatet når borgere går ut i gatene og mobiliserer opposisjon.

– Hvor ofte er ofte, og hva er sjansene for at demonstrantene i Iran lykkes?

– Det finnes noen tommelfingerregler i litteraturen, som i boka «Why Civil Resistance Works», som at protester som mobiliserer 3,5 prosent av befolkningen alltid lykkes. Iran er et folkerikt land (rundt 92 millioner innbyggere), så dette vil tilsvare rundt 3,2 millioner mennesker.

Hun sier det er vanskelig å finne sikre tall på hvor mange som har vært i gatene nå.

– Mange mener jo det allerede er over to millioner. Basert på vår egen forskning er det jo sånn at den generelle sannsynligheten (når man regner på tvers av land) er veldig lav i utgangspunktet, under 2 prosent. Massemobilisering dobler sjansen, og det dobler også sjansen for demokratisering gitt at protestene er ikke-voldelige, sier hun.

– Jeg vil jo si at startpunkt-sannsynligheten er mye høyere i Iran nå enn for verdensgjennomsnittet når man tar med alle de andre forholdene i betraktning, sier Djuve.

I en e-post til Nettavisen torsdag anslår hun at det er en 20 prosent sjanse for regimeendring.