«Vi skal ha verdens beste helse- og omsorgstjenester», sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) da han holdt den årlige helsetalen tirsdag denne uken.
Han skal «gjennomføre den største helsereformen på 25 år».
Vestre legger listen høyt. Fremtiden er lys, retningen sympatisk.
«I 2030 har vi en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste tilpasset folks hverdag, med korte ventetider, digitale løsninger og mer valgfrihet», sa han i talen.
Dette er det lett å juble over.
Og det er tydelig at helseministeren vet hvor skoen trykker, både for de ansatte, pasienter, sykehus og kommuner.
SIKTER HØYT: Det skortet ikke på ambisjonene da helseminister Jan Christian Vestre holdt årets helsetale på Drammen sykehus tirsdag denne uken. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Ventetiden i helsevesenet skal markant ned frem mot 2030. Eldre skal få helsehjelp hjemme, slik at de slipper å bli kasteball mellom sykehus og kommuner. I tillegg skal alle som trenger sykehjemsplass få det.
Helseministeren skal i tillegg rydde opp i psykisk helsevern, behandlingskapasiteten skal opp og «pasienter skal ha én vei inn».
Også fødsels- og barselomsorgen skal rustes opp.
Kvinner skal møte de samme fagfolkene gjennom svangerskap, fødsel og barsel, slik at de slipper å forklare seg på nytt og får større trygghet.
Og helsepersonell skal få bedre arbeidsvilkår og ledelse, slik at de kan bruke mer tid på pasienter. Unødvendig byråkrati skal fjernes, «sykefraværet må ned», og mer fleksible arbeidstidsordninger skal testes og innføres.
FRISKERE BEFOLKNING: Helseministeren lover en friskere befolkning innen fire år. I tillegg skal han sørge for bedre helseberedskap i en urolig verden. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Alt dette er vel og bra.
Men hvordan skal han få det til?
Vestres helsereform forutsetter et helsevesen med tid, kapasitet og nok fagfolk til å samhandle tett, på tvers av nivåer, døgnet rundt.
Har han disse fagfolkene?
Det har han ikke, og det er det største problemet med Vestres ambisjoner.
Det han gjør er å gi mer helseansvar til kommunene. Mer behandling skal skje nær folk. Helseministeren er veldig opptatt av kommunenes ansvar for forebygging, men det går ikke an å forebygge alderdom.
Flere eldre skal altså følges opp hjemme, og færre skal legges inn på sykehus.
Bare dager før helsetalen leverte Kommunekommisjonen sin rapport, som er et utvalg nedsatt av regjeringen selv.
Den slår beina under helseministerens ambisjoner.
Kommunene sliter allerede med å rekruttere kvalifisert helsepersonell og oppfylle dagens krav.
Kommisjonen går derfor til det drastiske skrittet og foreslår å fjerne lovfestede kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene, blant annet krav om at kommunene skal ha tilknyttet lege, sykepleier, jordmor og psykolog.
Vi har en akutt bemanningskrise.
Likevel lover Vestre mer avansert helsehjelp lokalt.
Gapet mellom hans ambisjoner og dagens og fremtidens virkelighet nevnes knapt i helsetalen.
Virkeligheten er at det allerede i 2019 manglet tusenvis av helsepersonell, blant annet 5 500 sykepleiere, ifølge Helsepersonellkommisjonen.
Og verre skal det bli.
SSB beregner at det frem mot 2040 kommer til å mangle 70 000 ansatte i helsevesenet. Over 54 000 av dem er sykepleiere og helsefagarbeidere.
Det har vært uenighet om tallene, men det er ikke tvil om det er økende mangel på helsepersonell.
Vestre erkjenner bemanningskrisen, og viser til Helsepersonellplan 2040. Han ønsker en konkret og tidfestet plan for hvordan staten skal sikre nok helsepersonell de neste 15 årene.
Haken er at ambisjonene hans strekker seg fire år frem i tid.
Mens løsningen på den største flaskehalsen skyves til 2040.
Men reformen er ikke helt uten forsøk på løsninger. Jan Christian Vestre peker på flere grep som skal avlaste et helsevesen som knaker i sammenføyningene.
Forsøk som kan føre til at flere ønsker å jobbe i helse-Norge.
En av løsningene på ressursmangel er digitalisering, det skal frigjøre tid.
Helseministeren skal bruke minst 3 milliarder kroner årlig på kunstig intelligens og medisinsk teknologi. Det vil hjelpe, men de omfattende behovene kan ikke erstattes av AI på Helsenorge.no.
Vestre peker også på private og ideelle aktører som en del av løsningen på lange ventetider og dårlig kapasitet i offentlig helsevesen.
Det er definitivt viktig å utnytte den samlede kapasiteten på en bedre måte.
Men private helsetilbud skaper ikke nytt helsepersonell.
De bruker de samme legene og jordmødrene – enten de er ansatt i offentlig eller privat sektor. Kapasiteten flyttes, den økes ikke.
Helseministeren er på rett spor.
Men han mangler det aller viktigste: folk.
Før det problemet løses, er det grenser for hvor langt visjonene rekker.
BEMANNINGSKRISE: Helsevesenet trenger en reform. Norge kommer til å få prekær mangel på helsepersonell i årene fremover. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.