Trønder-Avisa uttaler på lederplass at det er veldig, veldig bra at Høyre vil reformere offentlig sektor, og at de nå bør finne sammen med Arbeiderpartiet. Avisa baserer dette på kommunekommisjonens ferske delrapport som de mener gir gode svar på hvordan kommunene skal frigjøres fra «unødvendige nasjonale føringer og tvangstrøyer».

Utdanningsforbundet Trøndelag mener dette er en dårlig idé. Kommunekommisjonens mest omtalte forslag er nemlig å fjerne lærernormen. Dersom det skjer, vil det få store konsekvenser for skolen og for elevene i Trøndelag. Det vil bety færre lærere, større klasser, og mindre tid til oppfølging av hver elev. Det vil øke forskjellene i skolen. Stikk i strid med det som er målet med fellesskolen.

Kommunenes interesseorganisasjon, KS, har jobbet for å fjerne bemanningsnormer i velferden lenge. Både i helsetjenestene, i barnehagen og i skolen. Derfor feirer de nå med kake.

Les også

Reform-Høyre kan sette fart på sakene

KS påstår at dagens lærernorm er rigid og hindrer kommunene å bruke ressurser på de skoler som trenger flere lærere. Og at å fjerne normen vil gi bedre tjenester. Det er feil. Og det er viktig at folk ikke lar seg lure til å kjøpe denne fortellingen.

Lærernormen er en minimumsnorm, og setter en grense for hvor mange elever det i gjennomsnitt kan være per lærer på 1.–4. trinn, og på 5.–10. trinn. Den sikrer et minimum av ressurser til skolene, og den sikrer at det ikke er for mange elever per lærer. Skolen har handlingsrom til å prioritere fordeling av lærere mellom klasser, og til bestemme hvordan undervisningen skal organiseres til det beste for elevene.

Kommunene i Trøndelag har også frihet til å styrke skoler som har behov for det, både med flere lærere og andre ansatte, oppå det som minimumsnormen forutsetter. Men det forutsetter at kommunene faktisk prioriterer skolen.

Friheten Trønder-Avisa, og kommunene, ber om har vært prøvd tidligere. I årene etter 2003 fikk kommunene selv bestemme hvor mange elever det skulle være per lærer, og fikk pengene fra staten som såkalt «frie midler». Det førte til færre lærere, og en økning av antall elever i hvert klasserom. Friheten førte altså til en nedprioritering av skolebudsjettene, og var en direkte årsak til at Stortinget innførte lærernormen.

KS har nå fått med seg flertallet i kommunekommisjonen på at dagens lærernorm i skolen bør skrotes. Det samme gjelder nødvendige øremerkinger for å sikre forsvarlig bemanning i barnehagen. Hvis KS vinner fram, vil det legge til rette for enda større kutt i velferdstjenestene til barn og unge i kommunene i årene som kommer. At KS feirer med kake, er usmakelig.

Arbeiderpartiet gikk til valg på å videreføre dagens lærernorm. Det er vi glade for. Utdanningsforbundet Trøndelag forventer at Arbeiderpartiet følger opp sitt eget programvedtak, og vi ber regjeringen være tydelig på at barn og unge ikke skal være de som må betale prisen når kommunene skal effektiviseres.