I forrige uke sa tidligere amerikansk militærtopp, Ben Hodges, til Nettavisen at han var lei sytingen til europeiske ledere om president Donald Trumps Grønland-ambisjoner, og oppfordret dem heller til å styrke europeiske militær tilstedeværelse på øya.
Bakgrunnen er at Trump bruker nasjonale sikkerhetssyn som begrunnelse for amerikansk overtakelse av Grønland.
– Hvis dette handler om sikkerhet, så fortell USA at dere skal hjelpe til. At nordmenn, dansker, canadiere, islendinger, finner og svensker skal hjelpe til med å beskytte USAs arktiske grense, og at dere (USA) ikke trenger å gjøre det selv, sa Hodges til Nettavisen.
Hodges, som er pensjonert generalløytnant, var øverstkommanderende for de amerikanske styrkene i Europa fra 2014 til 2018.
Onsdag denne uken kom nyheten om at Nato-landene Norge, Tyskland, Sverige og Frankrike sender militært personell til Grønland (Norge sender to personer fra Forsvaret). Det skjer samtidig som at Danmark har varslet økt permanent militær tilstedeværelse på øya.
– Det er ingen trusler på Grønland som tilsier at man trenger militære styrker der. Det er helt absurd å sende militært personell til Grønland, hvor det ikke finnes et eneste menneske som går med noe annet våpen enn jaktgevær, sier pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug til Nettavisen.
– Men dette skjuler vel et eller annet håp om at det skal påvirke Trump i en positiv retning, sier Dalhaug, som er tidligere sjef for Nato Defense College.
– Dette reduserer også kapasiteten til å deployere styrker i Europa, hvor trusselen er til stede.
Les også: USAs eks-hærsjef for Europa ber norske og europeiske ledere slutte å syte
Trumps påstander om at både Russland og Kina har stor tilstedeværelse rundt Grønland, mener Dalhaug er tøvete. Han sier det er en ren symbolhandling at Norge sender to personer fra Forsvaret til Grønland.
Flemming Splidsboel Hansen er seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS). Nettavisen spør Hansen hva han mener om at Norge, Tyskland, Sverige og Frankrike sender militært personell til Nuuk på Grønland.
– Dette er en stor hjelp for Kongeriket Danmark og for Grønland. Jeg ser på dette som et forsøk på å tilfredsstille Trump, sier Hansen til Nettavisen.
– Skal ikke i kamp mot amerikanske soldater
Trump har gjentatte ganger brukt nasjonale sikkerhetshensyn som argumentasjon for at USA skal overta Grønland.
– Noen sier at dette er styrker som skal holde Trump tilbake, men jeg ser det heller som at man tar Trumps bekymring på alvor og handler selv. Nå kan man ikke fortsette å si at Danmark svikter Grønland sikkerhetspolitisk, fordi det også kommer andre og hjelper oss, og sikkerheten på Grønland styrkes innenfor rammen av Nato, sier han.
– Noen omtaler det som en «tripwire» (snubletråd), men det er ikke meningen at norske soldater skal i kamp mot amerikanske soldater, understreker Hansen.
Hansen sier at dette ikke bare handler om Danmark og Grønland, men handler også om å redde Nato.
– Frankrike åpner et generalkonsulat på Grønland. Dette er ikke et stort skritt, men et symbolsk viktig skritt for å vise at de støtter og anerkjenner Grønland som en del av Kongeriket Danmark, sier han.
Møte i Washington
Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen og Grønlands minister for utenrikssaker Vivian Motzfeldt hadde et møte med USAs visepresident JD Vance og utenriksminister Marco Rubio i Washington onsdag.
– Tror du møtet i Washington fikk Trump til å ombestemme seg om Grønland, Hansen?
– Nei, det tror jeg ikke. Men forhåpentlig er det forhold som kan holde ham tilbake fra å ta Grønland. Noen av oss sier at det er innenrikspolitiske problemer i USA som gjør at han snakker så mye om Grønland. Stemningen i Danmark er at møtet gikk godt, og at vi fikk fram budskapet om at Grønland ikke vil være en del av USA, sier han.
– Så får vi håpe at det budskapet er tilstrekkelig, noe det ville vært for de fleste andre land. Men Trump er spesiell og derfor er det fortsatt en anspent stemning, sier Hansen.
Danmarks utenriksminister uttalte etter Washington-møtet på onsdag at det var enighet om å opprette en arbeidsgruppe for å finne en felles vei videre.
Pressetalsperson i Det hvite hus, Karoline Leavitt, sier imidlertid torsdag at hensikten med arbeidsgruppen er å «fortsette tekniske drøftelser om overtakelsen av Grønland».
Les også: Grønlands statsminister sier dialog forutsetter respekt for øyas selvstyre
RUSSLAND-FORSKER: Flemming Splidsboel Hansen er seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS).
Foto: Inge Lynggaard Hansen (DIIS KBH).
Her er landene som sender militært personell til Grønland
Europeiske land har sendt et lite antall militært personell til Grønland samtidig som en planlagt militærøvelse ledet av Danmark er under forberedelse.
Torsdag var militært personell fra blant annet Norge, Sverige, Tyskland og Frankrike på plass i Nuuk på Grønland.
Allerede til helgen kan det bli hjemtur, skriver det svenske nyhetsbyrået TT.
Sveriges statsminister Ulf Kristersson beskriver oppdraget som en forberedelse til den kommende øvelsen Arctic Endurance, som Danmark lenge har planlagt.
Målsettingen sies å være å avskrekke Russland og Kina og framstår som et forsøk på å forsikre USAs president Donald Trump om at sikkerheten i Arktis blir ivaretatt.
Slik er fordelingen hittil:
Norge: To personer fra Forsvaret. NTB har kontaktet Forsvaret, som per torsdag ettermiddag ikke kunne gi flere detaljer.
Sverige: To til tre stabsoffiserer. Det svenske forsvaret vil ikke gi noen detaljer om oppdraget, men sier at stabsoffiserene er på plass i forkant av en kommende øvelse. Oppdraget er å styrke kunnskapen om området og situasjonsbildet.
Storbritannia: Én offiser
Tyskland: Et team med 13 personer. De skal kartlegge forutsetningene for mulige militære bidrag som kan støtte Danmarks innsats for sikkerheten i regionen, for eksempel ved å overvåke havområdene rundt Grønland. Oppdraget varer fra 15.–17. januar og utføres på oppdrag fra Danmark, ifølge regjeringen i Berlin.
Frankrike: Rundt 15 personer. President Emmanuel Macron sa torsdag at de første soldatene er på plass i Nuuk, og at utplasseringen skal trappes opp de neste dagene.
Estland: Statsminister Kristen Michal sier at Estland bidrar i den planlagte militærøvelsen og at de vil sende militært personell til øya hvis Danmark ber om det, ifølge rikskringkastingen ERR.
Nederland: Kan også komme til å bidra. Avisen Telegraaf har meldt om mulig utplassering av marinesoldater, kampfly og ubåter.
Canada: Forsvarsdepartementet oppgir at det allerede befinner seg canadiske soldater på Grønland, men at de er en del av en planlagt militærøvelse som finner sted hvert år, ikke som følge av en pågående konflikten mellom Danmark og USA.
(©NTB)
– Kommer til å drite i buksa
Frankrikes president Emmanuel Macron har gjort seg bemerket på den internasjonale scenen, og tatt et tydelig standpunkt om å støtte Grønland og Danmark.
Macron har advart om at dersom USA tok Grønland fra Danmark, ville det utløse en bølge av «konsekvenser uten sidestykke», skriver Le Monde.
Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev, som er nestleder i Russlands sikkerhetsråd, har hånet Macron med sin typiske bøllete oppførsel på sosiale medier.
«Den galliske hanen har golt at dersom Danmarks suverenitet blir berørt, vil konsekvensene bli uten sidestykke. Åh, hva skal de gjøre da?! Kidnappe ? Atombombe USA? Selvsagt ikke. De kommer bare til å drite i buksa og gi opp Grønland. Og det ville vært en flott europeisk presedens,» skrev Medvedev på X onsdag.
EKS-FORSVARSTOPP: Arne Bård Dalhaug har også erfaring som norsk representant i Natos militærkomité og tidligere sjef for Forsvarsstaben.
Foto: Stian Lysberg Solum
– Bedre å miste Grønland enn Ukraina
Dalhaug tror ikke en amerikansk annektering av Grønland vil utløse en væpnet konflikt mellom USA og andre Nato-land.
– Jeg ser ikke for meg at noen kommer til å ville slåss for Grønland. Hvis man skal være realpolitisk kynisk, så er det bedre å miste Grønland enn det er å miste Ukraina, sier Dalhaug.
– En alvorlig utvikling er at hele Natos troverdighet blir sakte tømt for innhold. Dette dreier seg ikke om hva vi i Vesten tror om Nato, men hva Russland tror om Nato, sier han.
Les også: Russland sier de er «svært bekymret» for soldater fra Nato-land på Grønland
Dalhaug sier at man ikke trenger å være et strategisk geni for å forstå at Russlands president Vladimir Putin har mindre respekt for Nato nå enn for ett år siden.
– Strategi og avskrekking er ikke bare realiteter, men også et spørsmål om persepsjon. Vi vet ikke hva slags persepsjon den siste utviklingen har skapt hos Putin. Men vi kan være sikre på at den ikke har styrket Natos troverdighet, sier han.
– Da Jens Stoltenberg var Nato-sjef gjentok han ofte løftet om at forsvarsalliansen ville beskytte «hver millimeter» av Natos territorium. Gjelder det fortsatt, Dalhaug?
– Formelt sett er det riktig, men dette er en besvergelse, og ikke en strategi. Og vi er inne i en tid hvor besvergelser ikke hjelper oss veldig. Det at Grønland får bestemme over sin egen framtid er en besvergelse, men det er ganske sikkert at de ikke kommer til å få lov til det, sier han.