USAs president Donald Trump har så langt i januar gått til militæraksjon mot Venezuela og tatt president Nicolás Maduro til fange, før han tilsynelatende har vendt all sin oppmerksomhet mot verdens største øy, Grønland. 

– Vi trenger Grønland, har Trump gjentatt i stadig hardere ordelag, noe som har ført til hastemøte mellom Danmark og USA, og utplassering av flere nordeuropeiske styrker på Grønland. 

Grønland er en del av Kongeriket Danmark.

Tror USA vil annektere Grønland

Torsdag kveld inviterte Fridtjof Nansens Institutt (FNI) til seminar, for å diskutere sannsynlige scenarier, hva Danmark og Europa kan gjøre for å stagge Trump, og hvor stor sannsynlighet forskerne mener det er for militær invasjon av øya.

Og det var ikke altfor lystige framtidsutsikter forskerne fra FNI la fram.

Iver B. Neumann

Iver B. Neumann
Iver B.
Neumann

Direktør ved Fridtjof Nansens Institutt. Foto: Shad Madian / Dagbladet

Etter onsdagens møte mellom Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen, Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt, USAs utenriksminister Marco Rubio og visepresident J.D. Vance, mener forskningsleder for Hav og Arktis, Andreas Østhagen, at det er 55 prosent sjanse for at USA inngår en avtale med Grønland og Danmark, og 45 prosent sjanse for at USA bruker militærmakt for å tilegne seg Grønland. 

Direktør Iver B. Neumann er mindre optimistisk og tror Trump vil annektere Grønland. 

– Trump har ikke et diplomatisk bein i kroppen. Han tenker som en eiendomsmagnat, og ser etter stadig nye folk å flå, sier Neumann. 

Han mener også at Trump ikke kan ta seg råd til å tape ansikt, etter å ha bygget opp Grønland-spørsmålet til en kjempesak. 

– MAGA-bevegelsen forventer en bølle, og en sterk mann, sier Neumann.

– Han har ingen vei utenom. 

Neumann sier også at Trump nå spiller rett inn i hendene til Russlands president Vladimir Putin, som også har stor interesse av at verdensmaktene USA, Kina og Russland deler verden inn i interessesfærer. 

– Putin er ekstremt fornøyd nå. Han kan bare lene seg tilbake, mens Trump gjør jobben, sier Neumann. 

– Dette passer Putin helt fantastisk.  

– Norge har et Svalbard-problem

Underveis fikk panelet bestående av Neumann, Østhagen og seniorforskerne Gørild Heggelund, Christian Prip og ordstyrer Svein Vigeland Rottem spørsmål om Svalbard nå står lagelig til for hugg.

Forrige fredag skapte Kroatias president Zoran Milanovic uro i Norge da han ba USAs president Donald Trump legge bort planene om Grønland og i stedet rette blikket mot norske Svalbard.

Tirsdag lanserte Georg Riekeles, assisterende direktør i den innflytelsesrike tankesmia European Policy Centre, en skremmende kjedereaksjon, dersom Trump og USA tar Grønland med makt.

– Norge og Europa står overfor brutale endringer, sier Riekeles til Dagbladet, og lister opp hva han frykter kan skje i 2026: 

  • USA annekterer Grønland i en eller annen form, noe som bryter ned vårt allianseforhold med USA.
  • ⁠Putin befester seg på Svalbard, og han og Trump forhandler territorier og delelinjer over hodene våre (som i Ukraina). 
  • ⁠Kina iverksetter storstilt embargo av Taiwan, også med dramatiske økonomiske – og sikkerhetsmessige – ringvirkninger på oss. 

Forskningsleder Andreas Østhagen tror ikke Trump er interessert i Svalbard, men deler derimot bekymringen for at Putin skal vende blikket mot de norske ishavsøyene. 

– Russland er mer interessert. Norge har en sikkerhetspolitisk utfordring på Svalbard som fort kan bli et problem, sier han.

– Svalbard er en tikkende bombe. Hvis den transatlantiske sikkerhetsgarantien forringes ytterligere – altså hvis vi ikke kan stole på at USA skal komme oss til unnsetning – så har ikke Europa og Nord-Europa nok kapasiteter og forsvar til å beskytte seg selv, sier Østhagen til Dagbladet.

Andreas Østhagen

Andreas Østhagen
Andreas
Østhagen

Forskningsleder for Hav og Arktis ved Fridtjof Nansens Institutt. Foto: FNI

Russiske interesser

For Russland har gode grunner til å ønske kontroll på Svalbard.

– Russland har strategiske interesser på Svalbard. Det er knyttet sterkt opp mot Russlands overlevelse at de har en viss kontroll over hva som skjer der, fordi Svalbard er så nært Kolahalvøya og russiske atomvåpen. Samtidig har du 300 russere som bor i Barentsburg, som mer eller mindre forholder seg til norsk lov, men som også styres fra Moskva, sier han.

– Dermed blir Svalbard en tikkende bombe, som ikke nødvendigvis går av med det første, men en tikkende bombe som kan gå av hvis situasjon skal forverres ytterligere med tanke på USA og Grønland og vår Nato-allianse, sier Østhagen.

Han mener det kan gjøre at Russland i så fall kan ha interesse av å skape mer uro på Svalbard. 

– For å ha mer kontroll, og også for å sikre seg at ikke andre land – både Norge, men også andre land som Storbritannia eller i verste fall USA – også kommer inn på Svalbard for å ha kontroll. Svalbard blir nedslagsfelt for stormaktspolitikk og et russisk ønske om å beskytte seg selv, sier han.

– Tror du vi får se økt russisk tilstedeværelse på Svalbard?

– Jeg vil tippe at i et femårsperspektiv, så fort man får landet en avtale i Ukraina, så vil vi se økt militær aktivitet generelt rundt Svalbard fra Russland. Vi vil mest sannsynlig se økte investeringer til Svalbard fra russisk side, økt bosetting og vi vil nok se russisk markeringsbehov der, som vi da oppfatter kanskje som en trussel eller som en hybridaktivitet. 

– Jeg tror ikke Russland nødvendigvis ønsker å eskalere med oss, sabotere eller skape en konflikt på Svalbard. Det er et virkemiddel du bruker den dagen du trenger det.

Østhagen sier at dette er grunnen til at norske myndigheter nå er tydeligere på at Svalbard kan bli en sikkerhetspolitisk utfordring, er tydelig på at man ønsker økt kontroll og økt håndhevelse av norsk suverenitet.   

FORKLARTE: Forskerne Svein Vigeland Rottem (f.v.), Andreas Østhagen, Christian Prip, Gørild Heggelund og Iver B. Neumann under foredrag på Sentralen i Oslo torsdag kveld. Foto: Ingvild Tvervaag

Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la fram nasjonal sikkerhetsstrategi i mai i fjor, ble det lagt vekt på at nasjonal kontroll på Svalbard skal styrkes. 

– Hva bør Norge gjøre?

– Vi burde øke vår tilstedeværelse der. Og sikre at norske folk som bor på Svalbard, kan bo der, ha bra liv, ha tilgang til energi, til rent drikkevann, til matvarer i butikken, at ikke det blir kjøpt opp av cruiseskipturister, og at sysselmesteren og PST har full kontroll. Og samtidig må vi sikre at våre allierte – og da ikke USA, men Storbritannia og de nordiske landene – forstår Svalbardtraktaten og forstår Svalbards rolle sikkerhetspolitisk, også med tanke på russiske interesser, sier Østhagen.