Den økonomiske sikkerhetsventilen i det norske velferdssamfunnet, sosialhjelpen, settes nå under økende press. I løpet av de siste ti årene har antall mottakere i alderen 18–66 år økt fra 123.000 i 2014 til 161.000 i 2024 – en økning på over 30 prosent.
En ny analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at økningen drives nesten utelukkende av innvandring, og da spesielt flyktninger.
Sosialhjelp er ment som en midlertidig støtte for de som ikke kan forsørge seg selv. Det er det kommunale Nav-kontoret som behandler søknader om og gir sosialhjelp. Alle har rett til å søke om økonomisk sosialhjelp og få vurdert behovet sitt.
Flyktningbølger setter spor i statistikken
I 2024 ble det utbetalt totalt 11,6 milliarder kroner i sosialhjelp. Av dette gikk hele 74 prosent til innvandrere. Til sammenligning mottok denne gruppen omtrent halvparten av potten i 2014.
Innholdskarusell med 20 artikler.
Forfatter av rapporten, Mathias Killengreen Revold, peker på de store flyktningankomstene som hovedforklaring:
Les også
Trodde 140 nye medarbeidere var nok. Nå trenger han 100 til.
– Vi ser to tydelige topper. Først med flyktningene fra Syria i 2015–2016, og nå de siste årene med en massiv ankomst fra Ukraina, forklarer han i artikkelen.
Sosialhjelp og innvandringsbakgrunn
-
Samlet utbetaling: 11,6 milliarder kroner (for aldersgruppen 18–66 år).
-
Andel av utgiftene: 74 % av alle sosialhjelpskroner utbetales til innvandrere.
-
Mottakerandel (prosent av hele gruppen som får sosialhjelp):
-
Sikkerhetsnettet: 13 % av alle innvandrere mottar enten sosialhjelp, bostøtte eller begge deler.
-
Medianbeløp per år (typisk utbetaling til en mottaker):
-
Høyrisikogruppe: Over 70 % av nyankomne flyktninger som er enslige forsørgere mottar sosialhjelp.
-
Utvikling: Mellom 2014 og 2024 økte andelen innvandrere i befolkningen fra 16 % til 23 %.
Kilde: SSB. Tall for 2024.
Halvparten trenger hjelp det første året
Statistikken viser et tydelig mønster: Over halvparten av alle flyktninger mottar sosialhjelp i løpet av sitt første hele år i Norge. Blant ukrainere som har kommet etter 2021, mottok litt under 60 prosent sosialhjelp i 2024.
Selv om behovet for støtte faller jo lenger man bor i landet, forblir nivået betydelig høyere enn i resten av befolkningen:
- Flyktninger (bosatt før 2015): 14 % mottar sosialhjelp.
- Øvrig befolkning: 2 % mottar sosialhjelp.
Enslige forsørgere er mest utsatt
Det er spesielt én gruppe som skiller seg ut i statistikken. Blant flyktninger som er enslige forsørgere og som ankom etter 2021, mottok over 70 prosent sosialhjelp i fjor. Til tross for deltakelse i introduksjonsprogrammet med tilhørende stønad, er det svært mange som må supplere med sosialhjelp eller bostøtte for å få endene til å møtes.
Selv om utgiftene til de nyankomne er historisk høye – med 2,4 milliarder kroner utbetalt kun til ukrainere i 2024 – ser SSB også tegn til bedring.
Andelen som klarer seg uten stønad øker gradvis etter 12 måneders botid. Dette henger sammen med at stadig flere ukrainske flyktninger kommer i arbeid.
Utover det, trekkes flyktninger fra Somalia, Irak og Russland frem som grupper som mottar sosialhjelp over lengre perioder enn andre.
Les også: Statsbudsjettet: Nav skal bruke 87 millioner i timen