Kenneth Wangen er innsatsleder og tidligere røykdykker i
Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS. Han har kjent farene ved
røykdykking sterkere på kroppen enn de fleste. Han er brennende opptatt av
rutiner og planer, eller som han ser det: mangelen på dem.
Wangen har en brannfakkel til Brann-Norge: – Diskuter rutinene!
– Vi mangler totalt en felles oppdatert oppskrift for røykdykking,
både internt og på tvers av brannvesen, sier han til Fagbladet.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er
ansvarlig for veileder og opplæring. De har en helt annen oppfatning enn
innsatsleder Wangen. Les mer fra DSB lenger ned i saken.
Ikke tilpasset moderne branner
Tragedien i Verdal ligger som et bakteppe for intervjuet. Ulykken kostet to brannkonstabler livet, og saken er fortsatt under etterforskning. Wangen presiserer
at det er altfor tidlig å konkludere med hva som har skjedd i Verdal, og at
ulykken kunne skjedd hvor som helst i landet.
Geir Otto (58) og Roger (51) mistet livet under innsats i brannen i Verdal
Så langt ser det ut til at de elleve brannkonstablene på utrykningen i Verdal har «fulgt boka». Nettopp derfor mener Wangen tiden er inne for å diskutere
rutinene.
– Dagens røykdykkerveileder er publisert i 1993 og revidert
i 2003. Det har skjedd veldig mye på disse 20 årene og behovet en revidering er
overmodent. Dette gjelder ledelse, HMS og taktikk, sier Wangen.
SMELTET: Hjelmen smeltet på hodet til Wangen, i løpet av sekunder.
Per Flakstad
Gikk rett inn i brannen
Kenneth Wangen var selv en hårsbredd fra å bli historie en julidag for 22 år siden. Han
røykdykket i en pågående brann i et industribygg. I etasjen over lokalene der
brannen raste, var det en leilighet som han og en kollega søkte gjennom.
På vei ned snublet han i trappa og rullet ned. Fortumlet
forsøkte han å åpne døra ut, men gikk gjennom feil dør og rett inn i en intens brann.
Mindre enn to minutter senere ble Wangen reddet ut.
Temperaturen
inne i røykdykkerdressen hadde da passert 300 grader.
75 prosent av Wangens
kropp var forbrent, 30 prosent var tredjegrads forbrenning.
Den skjebnesvangre dagen ble etterfulgt
av tre års sykmelding, hudtransplantasjoner, full gjenoppbygging av venstre
hånd og opptrening.
Handlet etter boka
To tiår senere og med langt mer brannkunnskap, sier Wangen:
– Jeg skulle aldri ha røykdykket den dagen. Men, vi gjorde ikke
feil. Vi fulgte boka.
Han viser også til ulykken på Spikkestad i mars måned i fjor,
der to røykdykkere ble alvorlig skadet.
– De var knapt ett minutt i branninfernoet, sier Wangen.
Han mener det beskriver
alvoret ved røykdykking – hvor raskt en innsats kan ende med skader eller
tragedie.
Tragedie som vekker
Tragedien i Verdal: – Vi står samla som ett lag nå
I dagene etter brannen i Verdal pekte også brannsjef Håvard
Bye på at tragedien kan være en vekker for hele Brann-Norge.
– Kanskje denne hendelsen er så stor at det blir nødvendig å
gjennomgå måten hele Brann-Norge opererer på, sa han til VG i dagene etter
brannen.
Risikerer livet for å finne brannårsak
Kenneth Wangen mener tiden er overmoden for nettopp det.
Brann- og eksplosjonsvernloven paragraf 1 fastslår prioritert
rekkefølge for verdier som skal vernes mot brann: Liv, helse og miljø. Deretter
materielle verdier.
– Mannskapene er også liv. Når vi tar risikable røykdykk kun
for å sikre en eventuell etterforskning, er det i strid med lovens prioriterte
rekkefølge, selv om etterforskning også er viktig, sier han.
Kjøle ned først
Wangen har mange eksempler fra både yrkesliv og undervisning
å vise til, der teori og praksis kolliderer.
Deltidsmannskap er genuint opptatt av å ta vare på sine lokalsamfunn. Men de går ofte for lut og kaldt vann
– Skal du bestå dagens opptaksprøve til lederkurs i Brann-
og redningsskolen må du på eksamen krysse av for at du skal søke etter liv før slukking.
Hvis ikke får du «feil svar». Virkeligheten er ikke nødvendigvis så enkel, sier
han og beskriver et eksempel:
– Det brenner i en bygård. Varmen er intens i oppgangen. Den
vil fort nå 400-500 grader, mens i leilighetene kan temperaturen – i hvert fall
på gulvet – ligge godt innenfor overlevelse. Følger jeg boka, skal jeg inn,
røykdykke og dra eventuelle beboere ut av leiligheten og gjennom infernoet.
Hvis beboerne overlever det, vil de være kraftig brannskadde,
beskriver han.
– Alternativet er å kjøle ned, slokke, ventilere og redde, sier han.
Kopierte plan fra svenskene
Innsatsleder eller utrykningsleder legger alltid en plan for
slukking og redning ved ankomst til et brannsted, etter å ha observert bygningen.
– Men det holder ikke, mener Kenneth Wangen.
– Det bør også være lagt planer på forhånd.
Det er mange store og små brannvesen i Norge med forskjellige
rutiner og planer. I Nedre Romerike, der Wangen holder til i det daglige, er det
kopiert forhåndsdefinerte taktiske planer fra Sverige.
– Dette er en form for maler basert på erfaring, som skal
ivareta forsvarlighet i våre vurderinger. Det er planer vi har i hukommelsen
når vi ankommer. Så justeres innsatsen
videre på stedet, forklarer han.
Imponerende
deltidsmannskap
Ved siden av jobben som innsatsleder, holder Wangen kurs for
deltidskonstabler. Han forsikrer at det ikke er mannskapet det står på når det
gjelder kunnskap.
– Deltidsbrannfolk er lærevillige, kunnskapshungrige og
ivrige. De er genuint opptatt av å ta vare på sine lokalsamfunn. Men de går ofte
for lut og kaldt vann, prisgitt kommuneøkonomien. I tillegg har de mikroskopiske
stillingsprosenter – sjelden over 1 prosent – til øving, trening og
kompetanseutvikling. Det er langt fra tilstrekkelig.
– Veileder
bidrar til å redde liv
– Ja, svarer avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Johan Marius Ly,
på spørsmål om direktoratet er fornøyd med veilederen til røyk- og
kjemikaliedykking.
– Den har bidratt med å redde liv og begrense personskader
innenfor noe av det mest risikofylte som utføres av brannkonstabler, skriver
han i en kommentar til Fagbladet.
– Utdanning, trening og øvelser har fokus på å få
situasjonsforståelse, bli kjent med risikofaktorer, vurdere og bedømme risiko.
Ut fra dette settes et mål med innsatsen, skriver Ly.
Oppdatert med tillegg
Veilederen DSB bruker er fra 1993 med en revidering i
2002/2003.
Ly mener likevel at veilederen er tilstrekkelig oppdatert.
– Innholdet i veilederen er jevnlig vurdert, blant annet
gjennom tillegg i vedlegg for ulike typer innsats. Dette skjer i samarbeid med fagpersoner
fra brann- og redningsvesenene og Arbeidstilsynet, skriver han.
Ser etter læringspunkter
Med to alvorlige ulykker under røydykking siste år, en av dem Verdal-tragedien som kostet to brannkonstabler livet, vil det komme ny
informasjon etter granskning og etterforskning.
– DSB vil vurdere informasjonen som kommer fra politiets
etterforskning, Arbeidstilsynets undersøkelser og brannvesenets egen gjennomgang. Det for å se om det er læringspunkter som bør deles med alle
brann- og redningsvesen og som eventuelt kan ha betydning for regelverk og
prosedyrer. Dette inkluderer eventuell oppdatering av veilederen gjennom et
samarbeid med fagmiljøene og Arbeidstilsynet, opplyser Ly.