Saken oppsummert
- Arfan Bhatti er dømt til 30 års forvaring for medvirkning til terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022, der målet var pridefeiringen.
- Retten mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at Bhatti visste om og deltok i planleggingen av angrepet, og at han styrket Zaniar Matapours terrorhensikt.
- Et sentralt bevis var meldinger mellom Bhatti og en agent som utga seg for å være en IS-kriger, der Bhatti innrømmet å være Telegram-brukeren «Shaheen».
- Bhatti har hele tiden nektet straffskyld, men retten mener hans forklaringer var ulogiske og at meldingene viser oppriktige intensjoner om medvirkning.
- Dommen er enstemmig, og retten mener at målet for angrepet var Norges skeive befolkning og pridefeiringen.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
Forsvarerne hans har kalt ham «Norges mest frikjente mann».
Nå er Arfan Bhatti (48) dømt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022, i tillegg til å ha forsøkt å planlegge flere andre terrorangrep sammen med IS.
Så snart dommen er ferdig opplest, sier Bhatti at han vil anke dommen.
– Vi kom tilbake med en nærmere beskrivelse av ankergrunner i løpet av et par uker, sier forsvarer John Christian Elden.
Retten mener han skal sitte fengslet i 30 år med forvaring, fram til han er 77 år gammel. Det er i tråd med det påtalemyndigheten ba om. Dommen er enstemmig. Minstetiden er 20 år.
– Bhatti er en farlig mann, sier dommer Kim Heger.
Dommen han har skrevet er tydelig: Bhatti visste om terrorangrepet på forhånd, han var med på planleggingen, han styrket Zaniar Matapours terrorhensikt, og han ønsket å få IS til å påta seg ansvaret for angrepet.
Selv har Bhatti hele tiden nektet straffskyld. Han er kledd i lyseblå skjorte og blå genser, og ser ned i bordet foran seg mens Heger leser fra dommen.
Han forholder seg rolig under domsopplesningen.
– Terrorhandlingen i Oslo 25. juni 2022 var et planlagt, brutalt og hensynsløst angrep, og fikk store konsekvenser. To personer ble drept og ni ble fysisk skadet, sier dommer Heger.
Han sier det skeive miljøet ble spesielt rammet, og at mange har slitt med psykiske skader og redusert livskvalitet etter angrepet.
– Det var et planlagt, hjerterått angrep på uskyldige personer som skapte alvorlig frykt i en befolkning, ikke bare hos de direkte berørte, men også i samfunnet generelt. For retten fremstår det som klart at Bhattis medvirkning til terrorhandlingen er av det aller mest alvorlige slaget, sier Heger.
Dommer Kim Heger.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Heger sier også at terrorangrepet i seg selv ikke var det eneste som skulle skape frykt i en befolkning.
– Bhatti hadde til hensikt å få IS til å påta seg ansvaret, slik at terrorangrepet ble det første IS-angrepet på norsk jord. Dette ville styrke ytterligere en alvorlig frykt i befolkningen, leser Heger opp fra dommen.
– Bhatti er en farlig mann
Heger og meddommerne mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at både Matapour, som allerede er dømt for å ha utført angrepet, og Bhatti, hadde hensikt å begå terror.
Bhatti dømmes også for forsøk på å inngå terrorforbund, altså å planlegge nye terrorangrep, sammen med IS.
– Samtalene gir ikke rom for tvil om at Bhattis forslag til terror er fremkommet uprovosert og på eget initiativ. Meldingene er avfotografert og dokumentert, sier Heger.
Ifølge dommen er det også fare for at Bhatti på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd.
Heger gjennomgår Bhattis tidligere straffehistorikk og kontakt med ekstreme islamistiske grupperinger.
Han trekker også fram den rettspsykiatriske vurderingen av Bhatti. De to sakkyndige konkluderte med at Bhatti har dyssosial personlighetsforstyrrelse, eller psykopati, og at han har oppfylt kriteriene for dette siden 16-årsalderen.
– Konklusjonen etter gjennomgang av tidligere dommer og rettspsykiatriske erklæringer samt Battis kontakt med terrororganisasjoner, er at det i dag foreligger en reell og kvalifisert fare for nye, alvorlige lovbrudd, sier Heger.
Heger sier Bhatti i nesten 30 år har vist evne og vilje til å benytte «mennesker, grov vold og våpen for å nå de mål han måtte ønske».
– Tidligere straffer har ikke hindret ham på ny å begå alvorlig kriminalitet. Han mener selv at han har endringsvilje, men hele hans historie og diagnose om dyssosial personlighetsforstyrrelse viser at han ikke makter å omsette dette i handling.
I dommen vises det til at det ikke bare er Bhatti i seg selv som kan utgjøre en fare for samfunnet.
– Han utgjør også en fare gjennom å påvirke og oppfordre andre til å begå ekstrem islamistisk vold og annen alvorlig kriminalitet.
– Som de sakkyndige og flere vitner har fremholdt, har Bhatti evne til å kunne fremstå som sympatisk, sjarmerende og tillitvekkende, når han ønsker det, men samtidig en evne og vilje til å bruke vold og våpen.
De trekker fram at PST i mange år har ansett Bhatti som en person som har «evne og vilje til å utnytte sårbare personer til å begå terror».
– Samlet sett mener retten at det er nødvendig med en dom av forvaring i 30 år for å verne andres liv, helse eller frihet.
Ikke ulovlig provokasjon
Et sentralt bevis i saken er meldingene mellom Bhatti og en som utga seg for å være IS. Bhatti innrømmet under rettssaken for første gang å være Telegram-brukeren «Shaheen». Den han snakket med var i realiteten en agent tilknyttet Etteretningstjenesten.
Påtalemyndigheten mener også at en bruker ved navn «Me», som snakket med samme agent, er Aisha Kausar, som befinner seg i Syria. Kausar er også siktet for medvirkning til angrepet.
Retten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at brukernavnet «Shaheen» er Bhatti, og at brukernavnet «Me» er ekskona Kausar.
– Retten legger til grunn at Kausar visste om et forestående angrep, at hun i samtale med det hun tror er en IS-kriger navngir Bhatti og sier at han er «part of the plan», leser Heger.
Han understreker samtidig at retten ikke har tatt stilling til Kausars medvirkning eller skyld i angrepet.
Forsvaret har anført at disse meldingene er ulovlige bevis. De bestrider også at samtalene viser medvirkning til terrorangrepet.
– Etter bevisførselen kan retten ikke se at det mangler informasjon eller meldinger som er av betydning for saken. Retten kan heller ikke se at det hefter noen svakheter ved det fremlagte etterretningsmaterialet, som er egnet til å svekke dets bevisverdi, sier Heger.
Dommen fastslår også at Etteretningstjenesten ikke provoserte verken Bhatti eller Matapour til å begå angrepet. Dette spørsmålet har vært tema i både rettssaken mot Matapour, og mot Bhatti.
– Bhatti kunne når som helst avslutte kontakten med agenten. Det er Bhatti som velger å holde samtalene gående med stadig nye forslag til terror. Samtalene gir ikke rom for tvil om at Bhattis forslag til terror er fremkommet uprovosert og på eget initiativ.
Mener Bhattis forklaring ikke er troverdig
Bhatti har forklart at meldingene med det han trodde var IS bar preg av «lingo», og at han holdt samtalen gående for å få IS til å publisere Matapours troskapsed som en vennetjeneste.
– Min hensikt var kun å få den publisert. Skaden hadde jo skjedd, forklarte Bhatti i høst.
I meldingene kom Bhatti blant annet med forslag til nye angrep, og fortalte om sin egen rolle i angrepet 25. juni. Han sa også at han tidligere har sverget troskap til IS, og forklart «IS» om sine tidligere handlinger.
Dommer Heger sier det ikke er mulig å tolke Bhattis meldinger var noe annet enn oppriktige, reelle og dekkende for de faktiske forhold.
Forsvarere John Christian Elden og Bernt Heiberg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
– Bhatti har i retten heller ikke kunnet gi noen troverdig og logisk forklaring på hvorfor han skulle skryte og skrønet i det han tror er IS.
– Han har i alle samtalene hatt med agenten, fra 26. juni 2022 til E-tjenesten valgte å avslutte kontakten 22. august 2022, stått fast ved sin medvirkerrolle. Han har vært konsistent og klar i alle samtaler med agenten, og har ikke endret sin forklaring eller medvirkerrolle, sier Heger.
Mener målet var skeive: – Ikke rom for tvil
Heger sier at det ikke er avgjørende for terrorvurderingen om angrepet var rettet mot pride eller ikke. Retten behandler dette spørsmålet likevel, fordi Bhatti har fremholdt at Matapours angrep ikke var rettet mot skeive.
– Matapours terrorhandling skjedde natt til lørdag 25. juni. Det var en varm og vakker sommerkveld, og byen var full av feststemte pridedeltakere. Det var særlig fullt av folk på uterestaurantene rundt tinghuset og i Rosenkrantz’ gate, hvor London pub ligger, leser Heger opp fra dommen.
Han viser til at det er funnet bilder av prideparaden på Matapours telefon, og til Bhattis deling av et brennende regnbueflagg på Facebook uka før angrepet fant sted.
Dette bildet delte Arfan Bhatti i forkant av terrorangrepet.
Faksimile: Arfan Bhattis Facebook-profil
Bhatti delte også en hadith som brukes av militante islamister for å legitimere drap på homofile.
– Retten vil også vise til at Bhatti i meldingen med E-tjenestens agent som utga seg for å være IS skrev at målet for angrepet var «cream of kuffar», oversatt til «kremen av vantro».
Arfan Bhatti under høstens rettssak.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
– Disse meldingene ble skrevet etter angrepet hvor det var kjent at pride var rammet. I lys av både IS og Bhattis holdning til homofile fremstår det som en nokså åpenbar referanse til homofile, skeive og pride.
Heger sier seg altså enig i Matapour-dommen, som også fant at målet for angrepet var Norges skeive befolkning.
– Etter bevisførselen mener retten at det ikke er noe rom for tvil om at Bhattis og Matapours felles mål for terrorangrepet var de skeive og pridefeiringen.
Om Matapours forklaring: – Oppkonstruert
Forsvaret mener Arfan Bhatti forsøkte å hjelpe sin venn Matapour, som i desperasjon over en barnevernssak gikk til angrep i Rosenkrantz’ gate.
Matapour forklarte seg for første gang i rettssaken mot Arfan Bhatti. Da sa han at han angrep London pub og Per på hjørnet fordi han var sint på politiet og staten.
Zaniar Matapour under rettssaken mot ham i 2024.
Foto: NTB
Matapours forsvarer Jon Anders Hasle har varslet at han ønsker å få saken til Matapour gjenopptatt på et tidspunkt. Han mener det er feil at Matapour ble dømt for terror.
Også forsvaret har anført at Matapour skulle ha blitt dømt for drap, ikke terror, og at Bhatti dermed ikke kan dømmes for medvirkning til terror.
Dette ser retten imidlertid bort ifra. Retten mener at årsaken til at Matapour først valgte å forklare seg i rettssaken mot Bhatti, handler om Bhattis innflytelse på Matapour.
– Matapours forklaring er oppkonstruert og ulogisk, sier dommer Heger.
– Straks før angrepet leste han inn en troskapsed i IS og sendte denne til Bhatti i Pakistan, for å knytte angrepet til IS. Han skjøt ikke på tinghuset og politi, som angivelig skulle ha vekket hans raseri, men derimot målbevisst mot uskyldige mennesker på Per på hjørnet i Rosenkrantz’ gate og på London pub, fortsetter han.
Ba om 30 års forvaring
Dommen er på 59 sider, og dommer Heger leser mesteparten av denne i domsavsigelsen i Oslo tingrett fredag.
To personer ble drept, og enda flere skadet i angrepet Zaniar Matapour ble dømt for å ha utført i 2024. Matapour fikk lovens strengeste straff, 30 års forvaring.
Aktorene Aud Kinsarvik Gravås og Sturla Henriksbø før domsavsigelsen i Oslo tingrett.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
– Denne saken handler om en mann som hater norske verdier, sa aktor Sturla Henriksbø i sin avsluttende prosedyre i november i fjor.
– Som fant en sårbar, påvirkbar og sint Matapour. Han fikk Zaniar Matapour til å rette sinnet sitt mot å begå et terrorangrep for terrororganisasjonen IS på norsk jord, fortsatte han.
Rettssaken mot Arfan Bhatti strakte seg over to måneder denne høsten.
Påtalemyndigheten presenterte en rekke bevis knyttet til Bhattis historikk som islamist. Han har i mange år lekt katt og mus med PST. Nå mener imidlertid Bhatti at han har endret seg, og blitt en familiefar.
– Jeg sitter med en følelse – og det har jeg gjort ofte nå – av forhåndsdømming. Så jeg bare håper at navnet mitt ikke går foran meg, sa Bhatti på rettssakens siste dag.
Publisert
16.01.2026, kl. 09.20
Oppdatert
16.01.2026, kl. 14.24