Hamar, Politikk | Mehran (38) frykter for slektningene: – En helt egen type smerte

– Det å ikke få tak i mennesker du er glad i, og ikke vite om de er trygge, er en helt egen type smerte. Vi går hjemme med telefonen i hånda, oppdaterer, ringer og håper. Det tar over hodet og kroppen etter hvert.

Norsk-iranske Mehran Amundsen-Ansari kjenner at situasjonen i fødelandet virkelig tærer på.

Siden 28. desember har Iran vært preget av demonstrasjoner mot regimet i landet, ledet av ultrakonservative ayatolla Ali Khanamei. Han har vært landets øverste leder siden 1989.

Etter en ny runde med demonstrasjoner svarte regimet med å kutte både internett og telefonlinjer torsdag forrige uke.

I Norge sitter Amundsen-Ansari og foreldrene igjen med mange spørsmål. I Iran befinner mange slektninger og bekjente seg uten muligheter til å kommunisere med omverdenen.

– Det er jo helt absurd. Når internett og telefonlinjer stenges ned, er ikke det et «teknisk problem». Det er en bevisst handling fra regimet. De ønsker å isolere, kontrollere og kneble, og å hindre at verden ser, sier Amundsen-Ansari, og fortsetter:

– For dem som er i Iran betyr det at de fratas muligheten til å dokumentere, be om hjelp og holde kontakt med hverandre. Og for oss utenfor betyr det at vi blir sittende igjen i uvisshet, og den uvissheten er nådeløs.

Tirsdag var det igjen mulig med enkelte telefonsamtaler ut av landet. Likevel ble det med en kortfattet oppdatering.

– Først da fikk vi tak i en av tantene mine. Hun sa bare at de var trygge, men at vi skulle be for dem, og at situasjonen er helt grusom. Det var vel en telefonsamtale på 20 sekunder. De er vel redde for at all kommunikasjon overvåkes der nede.

Dødstallene stiger

Samtidig som folk både i og utenfor Iran lever i uvisshet, har tusenvis mistet livet under demonstrasjonene mot regimet.

Iran Human Rights gikk onsdag ut med tall om at minst 3428 demonstranter er blitt drept i Iran siden 28. desember, og at tallene antakelig er langt høyere.

Anslagene over antall døde blant demonstrantene har i vestlige medier variert mellom 2.000 og 20.000.

– Jeg klarer ikke å se på dette som «nyheter» på avstand. Jeg er født i Iran, og selv om jeg har levd mesteparten av livet mitt i Norge, så sitter Iran i meg. Det jeg kjenner nå er en blanding av sorg, raseri og en konstant uro. Sorg over at vanlige mennesker, kvinner, menn og unge går ut i gatene vel vitende om hva det kan koste dem. Raseri over brutaliteten. Og uro fordi når et regime bestemmer seg for å slå ned, så er det de mest sårbare som betaler prisen. Samtidig kjenner jeg også på håp om at nå skjer det en endring.

Demonstrasjoner mot regimet i den iranske hovedstaden Teheran fredag 9. januar.
Foto: AP/NTB

Amundsen-Ansari har selv tatt til sosiale medier for å belyse situasjonen i Iran.

Der uttrykker han et tydelig håp om at regimet snart skal falle.

– For min del handler håpet om en fredelig og demokratisk framtid der rettigheter ikke gis av makten, men eies av folket. Det bor cirka 26.000 iranere i Norge, og jeg kan ikke snakke for alle norsk-iranere, men jeg opplever at veldig mange deler et grunnleggende ønske om slutt på undertrykkelse og et Iran der mennesker kan leve uten frykt.

Situasjonen i Iran – Kort oppsummert

• En protestbølge brøt ut i Iran i slutten av desember som følge av økonomisk misnøye grunnet valutakollaps og ekstrem inflasjon.

• 8. januar hadde protestene spredd seg til alle landets 31 provinser, etter at Reza Pahlavi, sønn av sjahen som ble styrtet i 1979, oppfordret til masseprotester.

• Regimet svarte med å kutte internett og telefonlinjer i landet. Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei, som har ledet landet siden 1989, hevdet at amerikanske og israelske agenter sto bak demonstrasjonene.

• Onsdag oppjusterte menneskerettsgruppen HRANA tallene på antall døde i forbindelse med demonstrasjonene i Iran til minst 2571. Iran Human Rights (IHR) skriver at minst 3428 demonstranter er blitt drept i Iran siden 28. desember, og at tallet antakelig er langt høyere.

• Protestene er de mest omfattende i Iran siden protestene som oppsto høsten 2022, da den kurdisk-iranske kvinnen Mahsa Jina Amini døde etter å ha vært i moralpolitiets varetekt.

Informasjon hentet fra NTB.

– Tenker umiddelbart at det kunne vært mine barn

I 2025 fikk Amundsen-Ansari og kona barn nummer to. Som far kjenner 38-åringen situasjonen i hele kroppen.

– Når jeg ser det som rapporteres, og de få bildene som slipper gjennom, så tenker jeg umiddelbart på at det kunne vært mine barn. Her snakker vi om foreldre som prøver å beskytte barna sine i et land der du kan bli straffet for å protestere, for å snakke, for å være deg selv. Det som gjør ekstra vondt er at det også rapporteres om barn blant de drepte. De få bildene som kommer ut er hjerteskjærende, og de minner meg om hvor brutalt dette er, ikke bare politisk, men menneskelig.

En dag vil han gjerne vise fram Iran til sine etterkommere. Da må derimot situasjonen se annerledes ut.

– Jeg vil ta barna mine med til Iran en dag, men ikke til et land der de må lære stillhet før språk, eller frykt før frihet. Jeg vil ta dem til et Iran der de kan være trygge, frie og ha verdighet.

Ber om norsk tydelighet

Utenriksminister Espen Barth Eide omtalte bildene fra Iran som «rystende» til NTB søndag. Samtidig fordømte han den «ekstreme volden mot legitime protester» og krevde at Iran umiddelbart stanser volden, respekterer menneskerettighetene og sikrer fri og uhindret tilgang til informasjon.

Amundsen-Ansari ønsker at flere nordmenn kan ta ordet om situasjonen som utspiller seg i Iran.

– Norge og norske stemmer må tørre å være tydelige. Hvis menneskerettigheter virkelig skal være universelle verdier, kan vi ikke møte Irans frihetskamp med stillhet eller forsiktige standardformuleringer. Norske myndigheter må være klarere, men også norske profiler og alle med en plattform må bruke stemmen sin.

– Når et regime slokker internett for å skjule overgrep, og mennesker – også barn, ifølge rapporter, blir drept, da er taushet ikke nøytralitet. Da er taushet et svik mot prinsippene vi sier vi står for.