– Domstolen har dømt meg til Norges farligste. Men jeg vet at det ikke stemmer, sa Elisabeth Aaslie til Dagbladet i fjor.
Hun har sittet bak murene i sju år.
I 2019 ble Elisabeth Aaslie dømt til 21 års forvaring for to drap. Retten slo fast at hun drepte Øystein Hagel Pedersen (67), som var far til to av hennes sju barn.
Han ble funnet død på et hotellrom i Kristiansand i april 2014.
Aaslie ble også dømt for drapet på sin egen far, Øyvind Terje Olsen (52), som døde i 2002. Ifølge dommen ble begge mennene forgiftet.
DØMT: Elisabeth Aaslie ble idømt Norges strengeste straff: 21 års forvaring. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Kristiansand-kvinnen har hele tida nektet straffskyld. Hun mener blant annet at bevisene mot henne var plantet av politiet og at retten unnlot sentrale vitner.
«Norges Farligste kvinne»
I den nye dokumentarserien «Jakten på Norges farligste kvinne» tar TV 2 et uvanlig grep ved å slippe seerne tett på politiets etterforskning gjennom flere lydopptak.
I dokumentaren skildres en omfattende politietterforskning som startet i desember 2014 og strakte seg over nærmere tre år.
Politiet brukte da en uvanlig metode: En kvinnelig betjent gikk undercover og bygget en tett relasjon til Elisabeth Aaslie for å få tilgang til opplysninger hun trolig ellers ikke ville delt.
Aaslie mener at det var hun som lurte politiet, ikke omvendt.
FENGSEL: Elisabeth Aaslie soner dommen på 21 års forvaring i Bredtveit fengsel, hvor hun har sittet siden 2019. Her er hun avbildet da Dagbladet møtte henne der i 2019. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Over tid samlet undercoveragenten rundt 150 timer med lydopptak.
På dette tidspunktet mistenkte etterforskerne at Aaslie kunne stå bak farens død, men bevisene var fortsatt for svake til å ta ut siktelse.
Samtidig hadde politiet fått opplysninger om at hun tidligere skal ha beskrevet konkrete planer for hvordan drapet kunne gjennomføres, kommer det fram i dokumentaren.
Gravde opp kisten
Videre tok politiet et sjeldent og kontroversielt grep: 15 år etter dødsfallet ble farens grav åpnet for rettsmedisinske undersøkelser.
Kisten ble hentet opp, og det ble tatt en rekke prøver, også jordprøver, noe som nesten aldri skjer, bekrefter Hege Cathrine Lytkis, overlege ved avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus, i dokumentaren.
DOKUMENTAR: 5. januar hadde dokumentaren om Elisabeth Aaslie premiere på TV 2, hvor seerne får følge politiets etterforskning av Kristiansand-kvinnen. Foto: TV 2
Flere måneder seinere kom gjennombruddet: analyser viste spor av det angstdempende legemiddelet Vival.
Funnet ble et sentralt element i saken som til slutt førte til dom.
– Helt tyst
Men mens serien setter søkelys på politiets arbeid og bevisene som førte til dom, har den også vekket sterke reaksjoner hos enkelte som står saken aller nærmest.
For Aaslies datter, Julia Klausen, er dokumentaren mer enn en «true crime». Den handler om hennes egen familie og barndom.
– Det er jo klart at når det blir annonsert at det skal komme en TV-produksjon, så håper man på at det skal komme fram noe som kan oppklare mer enn tidligere, sier Klausen til Dagbladet.
Hun legger til:
– Jeg har jo alltid et håp om at min mor skal snakke, men så er det helt tyst. Slik det har vært de siste sju årene.
BRYLLUP: Elisabeth Aaslie var til stede da datteren Julia giftet seg i 2015. Foto: Privat
– Framstår skyldig
Klausen kjenner en grunnleggende uro etter å ha sett dokumentaren om moren sin.
– Jeg sitter igjen med følelsen av at mamma ikke vil lappe sammen teppet jeg føler hun har rippet opp i selv, sier hun, før hun legger til at prosjektet «framstår som et forsøk på å justere hvordan andre ser på henne».
Ifølge Klausen har dette fått motsatt effekt av det hun opplever at moren selv hadde ønsket.
– Dessverre tror jeg det har bikket feil vei, jeg synes hun framstår skyldigere enn noen gang tidligere.
BARNDOMMEN: Julias forteller om en oppvekst preget av vold og konflikter, med en mor hun beskriver som uforutsigbar og ustabil. Foto: Privat
Elisabeth Aaslie er forelagt alle datterens påstander i denne saken. Hun ønsker ikke å kommentere dem nærmere, men sier på telefon til Dagbladet at hun «vet at Julia har hatt det tøft» i forbindelse med saken.
Datteren reagerer også på det hun mener er et snevert perspektiv, i dokumentarserien.
Klausen opplever at serien låser seg til ett spor.
– Jeg hadde nok forventet et litt mer helhetlig bilde av omfanget, da jeg føler serien utelukkende belyser undercoveroperasjonen og ikke omstendighetene rundt, sier hun, og karakteriserer resultatet som «litt ensformig og lite tilfredsstillende».
Trygve Rønningen
Trygve
Rønningen
Programdirektør, TV 2
TV 2s programredaktør Trygve Rønningen sier at deres journalistiske prosjekt først og fremst handlet om å dykke ned i etterforskningen som ledet fram til dommen mot Elisabeth Aaslie.
– Vi har ønsket å belyse en omstridt politimetode ved å vise frem hvordan det ble sendt inn en hemmelig agent som innyndet seg, og på den måten fremskaffet beviser mot Aaslie, sier han.
Utsetter etter drapet: – Hjerteskjærende
– Brudd på loven
Et annet moment datteren savner, er et tydeligere fokus på barna og konsekvensene etterforskningen av moren hadde for dem.
– Jeg savner større ståhei omkring barnas rettigheter, og hva etterforskningen gikk på bekostning av, som barnas sikkerhet, sier Klausen.
Hun synes at politiet burde ha gjort mer.
VED MORMORS GRAV: Julia sto sin mormor svært nær, som gikk bort i 2016. Her besøker hun graven sammen med hundene sine. Foto: Geir Egeland / NRK
– Jeg mener jo at politiet på et tidlig tidspunkt har stått over en avvergingsplikt som de bevisst har styrt unna, noe som er et brudd på loven, forteller Klausen.
Påtaleleder i Agder politidistrikt, Terje Kaddeberg Skaar er forelagt kritikken fra Julia Klausen, men ønsker ikke å kommentere saken.
Programdirektør Rønningen bedyrer også at det har hatt tatt hensyn til Aaslies barn.
– Vi spurte Julia om å stille opp til intervju i dokumentaren, noe hun valgte å takke nei til. For oss har det vært viktig å gjøre belastningen på Aaslies barn så liten som mulig.
Beskyttet moren
I lang tid valgte Julia å være der for moren sin, og å tro på hennes versjon av saken. Hun var bekymret for at moren skulle ta sitt eget liv i fengsel, og snakket derfor med henne jevnlig.
Men en aprildag i 2022 ble alt snudd på hodet.
Trenger du noen å snakke med?
Ring 113
Ved akutt fare for selvmord, ring 113 umiddelbart. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
Mental Helse
Mental Helse tilbyr døgnåpen telefontjeneste og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Ring 116 123 eller gå inn på Sidetmedord.no.
Mental Helse Ungdom
Mental Helse Ungdom tilbyr chat for unge voksne som trenger noen å snakke med.
Kirkens SOS
Kirkens SOS Norge har døgnåpen hjelpetelefon, chat og meldingstjenestene. Ring 22 4000 40 eller gå inn på kirkens-sos.no.
Kilde: Helsenorge.no
Vis mer
Vis mindre
– Jeg hadde jo holdt på med denne jattinga, (stadige samtaler med moren, journ.anm) i flere år, og var blitt veldig lei. Men så sier hun noe i en videosamtale som snudde hele virkelighetsoppfatninga mi.
Misbrukt i svindel: – Falsk
Hun fortsetter:
– Mamma lener seg inn mot kameraet på mobilen og sier: «Julia, jeg har aldri slått noen». I det øyeblikket gikk det opp for meg. Det var som lyn fra klar himmel.
– Alle de gangene hun har banket meg opp, til jeg trodde jeg skulle dø, alt kom tilbake. Og da skjønte jeg: Når du kan se meg i øynene og si at du aldri har slått noen, da er det selvfølgelig også mulig at du har drept noen.
LOVENS STRENGESTE: I Bredtveit fengsel soner Elisabeth Terese Aaslie lovens strengeste straff for to overlagte drap; 21 års forvaring med en minstetid på ti år. Foto: Lars Eivind Bones
På telefon fra fengselet sier Elisabeth Aaslie at hun forholder seg til «det Julia sa i avhør i 2017», altså da rettssaken mot henne pågikk.
– Hun har tidligere sagt til meg at jeg har vært den eneste tryggheten hun har hatt, så dette er bare fryktelig trist. Julia er min førstefødte som jeg elsker over alt på denne jord, sier hun.
«Jeg er Ikke min mors datter»
Samtalen i 2022 utløser et sterkt behov hos Julia for å nøste opp i sin egen historie. Hun ønsker å forstå bakgrunnen for den dype angsten og frykten som har preget henne.
Arbeidet resulterte i boka «Ikke min mors datter», som ble utgitt i fjor.
Der skildrer hun oppveksten sin, slik hun husker den.
– Jeg gikk til politiet for å anmelde moren min. Hun slo meg gjennom hele oppveksten, og jeg opplever henne som livsfarlig. Jeg ønsket ikke lenger å ha noe med henne å gjøre. Likevel tok det nesten et år før jeg fikk svar, og da ble saken henlagt. Derfor følte jeg et behov for å fortelle min side av historien.
Reagerer kraftig
Julias anklager om vold har aldri vært anmeldt eller prøvd for retten.
Forsvareren til Aaslie, Arvid Sjødin, reagerer kraftig på Julias påstander om vold gjennom oppveksten.
PROFILERT: Arvid Sjødin har vært og er involvert i en rekke profilerte rettssaker. Foto: Hans Arne Vedlog
– Det er uriktig det datteren sier. I avhør i 2017 roset hun moren opp i skyene. Det hun sa i 2017 er det motsatte av det hun sier nå, sier Sjødin til Dagbladet.
Klausen synes ikke noe om at morens forsvarer kaller henne en løgner:
– Han forteller at alt det jeg sier er uriktig. Og det er greit at de er uenige i mine meninger, men når en advokat sier at alt er uriktig, så syns jeg det blir veldig feil. Han er en profilert advokat og dermed reagerer jeg på at han har et så personlig standpunkt. Som om han selv kan personlig bekrefte og har vært vitne til dette.