HAUGESUND: The September When delte scene med den amerikanske singer/songwriteren Carson McHone, det kanadiske rockebandet Daniel Romano’s outfit, de bergenske ørkenrockerne Slomosa, og metalbandet Enslaved.

Sistnevnte ble startet bare fire år etter The September When satte i gang. Litt nytt og litt gammel, altså.

Musikken har holdt seg

STOR FAN: Gro Verpe syntes musikken til The September When har stått seg godt. Hun er like gammel som Morten Abel og har derfor fulgt bandet gjennom alle år.
Foto: Thea Kathrine Johannessen

Likevel var det ikke en ren nostalgitripp å høre The September When som entret Bergscenen klokken 20 foran rundt 2.500 publikummere.

Gro Verpe var en av de som var spesielt begeistret for at Stavanger-bandet sto på programmet.

– Vi er like gamle, Morten og jeg. Musikken har holdt seg, det er helt sikkert, sier hun etter at The September When har avsluttet settet sitt.

– Jeg er kjempefan! Og rammene rundt det, her i Vangen er fantastiske, så det gjør nok folk litt ekstra giret.

Og giret var de, både publikum og band.

Det ble åpnet med «Villain», «I can take it» og «Getting it», og det var et rutinert band i storform som gjestet Haugesund. Det tok ikke lange tiden før kontakten med Haugesund-publikummet satt.

Morten Abel kunne også avsløre at deres aller første konsert faktisk ble holdt i Haugesund, deres første radiointervju likeså.

– Vi er glade for å være her på dette fantastisk fine stedet, sa han.

Bildeserie

Sensommerkveld og Vangenfestivalen: – Disse svingte seg i Haraldsvang


Utsatt for popmusikk

Festivalsjef for Vangen, Steinar Liadal, er rimelig fornøyd med å ha dem tilbake nå i 2025.

– Er mange kommet hit for å høre The September When?

– Det er jeg helt sikker på at det er. Men forferdelig mange er også kommet for å se Slomosa og Enslaved.

FORNØYD FESTIVALSJEF: Steinar Liadal (i lysebrun Vangen-caps) kunne var fornøyd med årets lineup. – Neste år? Det må vi komme tilbake til, men jeg kan love en storveis festival også i 2026!
Foto: Thea Kathrine Johannessen

Stonerrock- og metalfansen ble nå i alle tilfeller ble utsatt for pop- og rockbandet The September When, og vice versa. Men det dundret godt ut av høyttalerne fra siddisenes instrumenter. Det var ingen halvhjertet opptreden, de tok rett og slett scenen i eie, og fikk full oppmerksomhet tilbake.

Bandet framsto som rutinerte og avslappede – ikke minst på grunn av de veldig fine, men litt løse buksene de hadde på seg – Abel holdt vel nesten på å miste sin flere ganger.

Men dét la ingen demper på selvtilliten. Kort sagt: de spilte veldig bra, og det var ingen «back to the 90s»-følelse her, musikken kunne lett vært laget i går.


– MOOORRTEEEEN!

Abel har tydeligvis en rimelig betydelig følgerskare. Folk ropte etter frontfiguren, og én ville at en vekter skulle meddele Abel at venninnen hennes hadde bursdag i dag (noe som ikke ble imøtekommet). I stedet fortsatte bandet settet sitt med sin største hit, «Cries like a baby» og holdt det rolig med «Leave to wonder».

Det ble også plass til noen låter som ikke er fra Hugger Mugger-albumet: «Mama I won’t tell you no lie» – noe som fikk fram dansefoten hos mange – «Can I trust you», og selvsagt «Bullet me». Sistnevnte lot de etter hvert gå over i en bassolo i diskorytmer, så da kunne publikum fortsette å danse. Litt allsang ble det også.

ALLSANG I VANGEN: Det ble dans, sang og latter i publikum når det ble The September Whens tur å stå for underholdningen fredag kveld i Vangen.
Foto: Thea Kathrine Johannessen

Avslutningsvis ble det rundet av med to fine låter fra jubileumsalbumet: «True love», «The Garden Party» – litt ødelagt av dårlig lyd, men man kan vel si at det kokte godt i publikum.

Spilte med Abel

Kveldens største Abel-fan var nok Rune André Ristesund, for noen kanskje kjent som DJ. Han har til og med hatt med seg Morten Abel og snurret plater på Café MM. Han var ikledd en flott hatt fra Morten Abels kolleksjon, og hadde attpåtil en tatovering som Abel selv har tegnet for ham.

– Jeg vokste jo opp med Mods, så oppdaget jeg Morten Abel som soloartist. Så gikk jeg lenger tilbake og fant The September When.

THE SEPTEMBER WHEN-FANS: Rune André Ristesund var sannsynligvis kveldens største fan, med hatt fra Abels kolleksjon, og tatovering tegnet av Abel selv på armen. – Og vi har spilt sammen på Café MM. Her sammen med Hege Eike (t.v.) og Anett Simonsen (t.h.).
Foto: Thea Kathrine Johannessen

TEGNET AV MORTEN ABEL: – Det er en gutt på en hest, forteller Rune André Ristesund om tatoveringen Morten Abel har tegnet for ham.
Foto: Thea Kathrine Johannessen

– Han er stor, stor fan! sier venninnen Hege Eike.

– Jeg òg elsker Morten Abel! Ingen skaper mer show på scenen enn ham. Det må oppleves.

– Thank you for being here early

Før The September When kom på scenen, var det singer/songwriter Carson McHones oppgave å spille for det glisne publikummet som hadde tatt turen allerede da portene åpner kl. 16. Det klarte de fint, og de få som sto helt fremme ved scenen så ut til å nyte musikken.

McHone spilte hovedsakelig låter fra albumet «Still Life» fra 2022. Det kan vel kategoriseres som rock, blandet med folk og country. Vakkert var det i alle tilfeller. Festivalsjef hadde her gjort en smart booking, for etter McHone, kom det samme bandet ut på scenen, bare i litt nye roller og med litt mer rocka, punkete musikk som Daniel Romano’s oufit.

Og outfits, det hadde de: Bikerjakker, skinnvest, og de hadde valgt trange bukser som overhodet ikke kunne falle av, noe som var bra, siden de leverte rikelig med splitthopp og masse energi på scenen.

Her var det nok mange som fikk seg et nytt favorittband, mens andre så ut til å kjenne dem godt og sang med.

DANIEL ROMANO’S OUTFIT: Vangen fikk 2 artister i 1 med både Carson McHone og Daniel Romano’s outfit på programmet. Her er Daniel Romano og Tommy Major i tett samspill.
Foto: Thea Kathrine Johannessen

Steinar Liadal mener begge åpningsbandene hadde fortjent et større publikum.

– Vi har prøvd å fa tak i dem i mange år, så dette var en drømmebooking for oss. De valgte selv å spille såpass tidlig, for de skal kjøre til Stockholm og spille i morgen, kunne han fortelle.

– Men det var en nydelig og verdig åpning på festivalen.

Stonerrock og metal til slutt

Klokken 21:45 entret Slomosa scenen, og det unge bandet tok virkelig publikum til nye høyder.

Dette var Slomosas første konsert i Haugesund, men mange hadde nok allerede sett dem spille på Karmøy, hvor de har rukket å spille hele tre ganger.

Det er helt tydelig at Slomosa har klart å bygge eg opp en god fanskare på Haugalandet. Det ble headbanging, moshpit og crowdsurfing – og svært beundrende blikk på Tor Erik Byes gitar ble observert.

Virkelig et solid band med sterkt låtmateriale. De så også til å kose seg og jobbet på med energinivået skrudd opp flere hakk fra bandene før dem.

KULERE ENN KULEST: Bergens-bandet Slomosa stjal muligens showet fredag. Her ved vokalist og gitarist Benjamin Berdous. Med seg i bandet har han også Tor Erik Bye på gitar, Jard Hole på trommer og Marie Moe, også kjent fra Razika, på bass.
Foto: Thea Kathrine Johannessen

Smått legendariske Enslaved avsluttet fredagskvelden så sent som 23.45, og da skulle alle rockeentusiaster være vel fornøyde. Noen av dem kanskje klar for lørdagen i Vangen – det går jo an å sette pris på både Enslaved og deLillos, eller?