Kriminalitet og rettsvesen, Overgrep | Prisen for et ødelagt liv

Latteren fra de to unge jentene på filmen fra junidagen i 2020 burde akkompagnert noe helt annet enn hva som blir framvist i sal 9 på Hamar Tinghus.

På flere av filmklippene hører man gråtende spedbarn i bakgrunnen, og det lagmannsretten – som tingretten – får se på monitorene er til å grine av det også.

Nakne barneunderliv filmes i det grelle rommet i huset på Filippinene. Det er seksuelle aktiviteter de får instruksjoner fra den såkalte fasilitatoren om å gjøre.

Leketøy for voksne, i små barnehender.

I videoen høres en mannsstemme snakke på engelsk. Det understrekes at det ikke er tiltalte i den aktuelle saken.

De to småjentene mottar instruksene på filippinsk fra fasilitatoren, som også er moren til den ene av jentene.

«Thank you. Hope you enjoy!» sier de to småjentene da showet, eller overgrepet som det korrekt skal karakteriseres som, er over for bestillerens del.

Stemningen i sal 9 har vært preget av alvor hver dag ankesaken har gått denne uka, men da det groteske videomaterialet spilles av tar rettsadministrator Kristian Bårseth etter hvert ordet:

– Er det nødvendig å se i sin helhet?

– Ja. Det er viktig at vi får hele bildet, sier aktor Ranveig Tufte.

Aktoratet lander likevel på at de «skipper» gjennom videobevisene. Men de vises.

Dette er saken:

I 2022 ble det gjennomført en aksjon mot et bolighus på Filippinene hvor det var mistanke om direkteoverførte overgrep mot barn.

Etter aksjonen kom flere norske menn i søkelyset, deriblant en mann i 40-årene fra Ringsaker.

Mannen ble tiltalt for overgrep som sidestilles med voldtekt av barn under 14 år.

I tingretten før jul ble han dømt til ni års fengsel og oppreisning til de fornærmede jentene.

Saken ble anket og har denne uka blitt behandlet i Eidsivating lagmannsrett på Hamar.

Den dårlige lyden og kvaliteten gjør det om i det hele tatt mulig enda verre å se. Som om det understreker for oss nordmenn den enorme fattigdommen de fornærmede jentene lever i. Som får foreldre og familiemedlemmer til å gå til det uforståelige skrittet det er å falby barndommen og oppveksten til sine små til usynlige vestlige menn for noen hundrelapper hver gang. Menn som kommer fra alle samfunnslag.

Når det mot slutten av dagen kommer dit hen at aktor Tufte advarer forsamlingen om at «dette er en meget stygg video», blir det nesten absurd. Hver bidige bilderamme som har flimret over monitorene inne på tinghuset har fortjent den samme karakteristikken.

Saken, i tillegg til etterretningsrapporten fra Kripos i fjor, viser hvor langt de fattige i Filippinene er villige til å strekke seg for å skaffe penger til det aller nødvendigste. Men den viser også hvor dypt de med penger er villige til å synke for sin å oppnå sin tilfredsstillelse. Til prisen for to pils på Aker Brygge.

Prisen for et ødelagt liv.

Den viser imidlertid også ressursbruken både den norske stat og andre land er villige til å sette inn i kampen mot dette. Mannen som sitter på tiltalebenken i denne saken er på langt nær alene om å bli involvert i slike saker, og det prioriteres høyt når det avdekkes mulige saker.

I 2013 gjorde den humanitære organisasjonen Terres des Hommes, som jobber for barns rettigheter, et eksperiment. De utga seg for å være en prepubertal filippinsk jente på 19 forskjellige chatteforum. Ti uker senere hadde 20.172 unike personer fra 71 land etterspurt sexshow på webkamera.

Mørketallene antas med stor sannsynlighet å være høye.

Tiltalte selv kjenner seg ikke igjen og gjentar at han ikke skjønner hvordan påtalemyndigheten sitter på videoene. Han sliter med å finne ordene når det blir snakk om hva han tenker om filmene som er funnet i samtalen mellom ham og fasilitatoren.

Og ordene blir fattige, i møtet med det uforståelige.

Bildene som har rullet over skjermene i sal 9 har uansett fortalt sitt.