Hver eneste uke opplever over 45.000 barn, unge og voksne i Trøndelag mestring, glede, fellesskap, inkludering, og samhold gjennom fotballen. Tusenvis av frivillige trener disse spillerne, steker vafler, deltar på dugnader, vasker drakter, kjører til og fra treninger og kamper, og jobber gratis for å bedre folkehelsen i Norge.

Gratisinnsatsen fra alle frivillige gjør idretten til Norges største og viktigste inkluderingsarena, bidrar til å holde kostnadene nede slik at så mange som mulig kan få delta, og bidrar sterkt til å forebygge utenforskap blant barn og unge.

Kunstgressbanene er fundamentet for breddefotballen. Kunstgressbanene gir helårstilgang til fotball: barn og ungdom som er i aktivitet etter skolen, også i mørketiden, voksne som finner fellesskap i fysisk aktivitet, og andre idretter som bruker banene på Skogn, Svorkmo og Tiller til sine idretter. Uten denne infrastrukturen forvitrer breddeaktiviteten – og uten bredde, ingen topp. Omstillingen handler derfor også om å sikre at våre lokale toppfotballag består av trønderske talenter i fremtiden.

Trøndersk fotball står foran tidenes mest krevende omstilling. Gummigranulat blir forbudt å selge i 2031, og dagens kunstgressbaner med gummigranulat må derfor skifte ut granulatet de kommende årene.

Allerede i dag, august 2025, er det ca. 40 baner som burde vært stengt fordi de ikke har god nok kvalitet. Gjennomsnittlig kostnad pr. bane er nøkternt beregnet til kr 3.500.000. Den samlede kostnaden for alle kunstgressbanene som må rehabiliteres i Trøndelag er på svimlende 654 millioner kroner (2024-kroner). Da hjelper det ikke å selge doruller, bambussokker eller skrapelodd for å finansiere dette.

Det finnes ingen fullgode alternativer til gummigranulat ennå, og de alternativene som finnes er vesentlig dyrere å kjøpe og vedlikeholde enn gummigranulat. Derfor sitter mange klubber på gjerdet og venter, fordi de ikke tør å investere mange millioner i noe uprøvd. De får heller ikke lånegarantier eller spillemidler fra kommunen, dersom de velger gummigranulat som ifyll.

Kretsstyret i NFF Trøndelag støtter selvfølgelig målet om å stanse mikroplastutslipp. Omstillingen koster imidlertid for alle kunstgressbaner nasjonalt opptil 7,3 milliarder kroner over de neste 12–13 år, ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse.

Frivilligheten og kommunene trenger en håndsrekning. Den omstillingen både breddeklubber og kommuner må gjennom innen 2031, er ikke mulig å klare uten statlig støtte. Kommunekassene er tomme, og dersom breddeklubbene skal finansiere dette selv, vil det øke kostnadene ved å delta, øke frafallet, og dermed også utenforskapet blant barn og unge.

I Trondheim eies og driftes de aller fleste kunstgressbanene av breddeklubbene. I andre kommuner eies mange av banene av kommunen selv. Med stram kommuneøkonomi, hvor man skal balansere pålagte oppgaver (helse, barnehager, skoler, helse og omsorg) med «valgfrie» oppgaver (bl.a. kultur og idrett), sier det seg selv at regnestykkene ikke går opp. Idretten taper den kampen, uten ekstraomganger.

Verken kommunene eller klubbene har økonomi til å ta den merkostnaden det grønne skiftet medfører. Å velte kostnadene over på foreldrene gjennom høyere kontingenter og aktivitetsavgifter er svært uklokt, og vil øke frafallet dramatisk.

Idrett er folkehelse. Som idrettspresidenten sa under idrettspolitisk debatt i Paraidrettssenteret tirsdag 19. august: For hver krone investert i forebygging får man minst tre kroner igjen. Det er vesentlig billigere å skape god helse gjennom forebygging og fysisk aktivitet, enn å reparere i etterkant.

Vi trenger derfor en nasjonal dugnad – Fotballens Miljøfond. Kretsstyret i NFF Trøndelag ber derfor om at trønderske stortingspolitikere jobber hardt for at regjeringen:

  1. Lager en nasjonal handlingsplan med reell finansiering, ikke bare ambisjoner.
  2. Etablerer «Fotballens Miljøfond» på 2,45 milliarder kroner over 13 år, rettet mot kommuner og klubber som eier banene. Fondet skal dekke merkostnader ved overgang til miljøvennlig ifyll, gi støtte til undervarme der det er nødvendig, og dekke kostnader ved rehabilitering av de mest kritiske banene.
  3. Finner «nye» penger utenom spillemidlene, slik at andre idretter ikke rammes.
  4. Støtter teknologiutvikling og pilotprosjekter for alternative fyllmaterialer og underlag tilpasset norske forhold.

Alle politiske partier har i sine partiprogrammer tydelig sagt at de vil styrke idretten, øke bevilgningen, styrke inkluderingsarbeidet og hindre utenforskap. Då må pengene skaffes til veie.

Fotballen er Trøndelags største inkluderingsarena med over 45 000 aktive medlemmer, inkludert over 20.000 jenter og kvinner. Med rett politisk vilje kan vi:

  • Sikre lavterskeltilbud for alle, uavhengig av bosted eller økonomi.
  • Utvikle grønn teknologi som kan eksporteres og brukes i Europa.
  • Styrke lokalsamfunn ved å bevare møtesteder der barn, unge og voksne møtes.

Vi oppfordrer lokale og regionale politikere til å besøke sin lokale bane, høre barnas begeistring, se og anerkjenne foreldrenes dugnadsånd og de frivilliges innsats. Fotballens grønne omstilling må være en nasjonal dugnad – la oss vise at fellesskap ikke bare er et ord, men handling.