Stortingsvalget 2025, Senterpartiet | Myr i Tromsø – men ikke mellom Fauske og Tromsø?

Hvordan kan partier som SV, MDG og Rødt – som i Tromsø kjemper imot hver meter med vei, boligfelt eller næringsutvikling på grunn av myr, rein og utslipp – samtidig være blant de fremste pådriverne for Nord-Norgebanen, et prosjekt som vil gi de største naturinngrepene landsdelen har sett?

Arctic Center, boligfelt i Kvaløyvågen, næring i Buvika – listen over prosjekter som er blitt møtt med massiv motstand fra SV, MDG og Rødt er lang. Begrunnelsen er i stor grad den samme: utbygging gir klimautslipp, skader natur og truer reindrift. Myr skal vernes. Betong er fyord. Og fortetting må ikke gå på bekostning av urørt landskap.

Disse argumentene skal tas alvorlig. Men det gjør også kontrasten til jernbanepolitikken desto mer påfallende. Når debatten handler om Nord-Norgebanen – som skal kutte seg gjennom myr, fjell og reindriftsområder over hundrevis av kilometer – da er det plutselig andre toner: Da snakker de om visjoner, grønn fremtid og nasjonale investeringer.

Så hvorfor er myr og reindrift hellig i Tromsø, men ikke mellom Fauske og Tromsø?

SV, MDG og Rødt støtter alle Nord-Norgebanen. Dette er et prosjekt som, ifølge statens egne utredninger, vil innebære enorme naturinngrep, massetransport, utslipp i byggefasen og press på reindriftsnæringen. Likevel er engasjementet sterkt.

Hvor SV ellers snakker varmt om vern av myr og lokal natur, er det her ingen slike forbehold. Hvor MDG ellers krever nullutslipp og grønt arealregnskap, finnes det plutselig rom for betong, sprengstoff og jernbanespor. Og hvor Rødt ellers advarer mot utbygging i urørt natur, ser de nå på jernbaneutbygging som en frigjøringskamp for distriktene.

Det hele kan oppsummeres som en grønn dobbeltmoral: streng og prinsipiell i Tromsø – fleksibel og visjonær når det gjelder storskalaprosjekter på nasjonalt nivå.

Forklaringene som gis, handler ofte om «systemskifte». Jernbane representerer framtida, redusert flytrafikk og grønn godstransport. Men det er fortsatt snakk om store inngrep, klimagassutslipp og naturtap. Når slike tiltak får grønt lys uten de samme innvendingene som lokal bolig- eller næringsutvikling, må vi tørre å stille spørsmålet: Handler dette egentlig om klima – eller om politisk symbolikk?

For folk flest oppleves det meningsløst at man ikke kan bygge noen få boliger på Kvaløya, men at det skal være greit å sprenge seg gjennom fjell, nasjonalparker og samiske områder i regi av staten. Det er inkonsekvent.

Senterpartiets linje er derimot konsekvent. Senterpartiet er for Nord-Norgebanen. Det er faktisk en beredskapsbane. Vi ønsker beredskapsbane til Tromsø og Harstad. Vi mener det er på høy tid at Nord-Norge får likeverdig infrastruktur. Men vi tar ikke lett på kostnader, naturinngrep og reindriftsinteresser. Det er mulig å være for jernbane og for lokal utvikling samtidig. Det er mulig å se nyanser.

Der andre ser natur som noe som må skjermes mot lokal aktivitet, men ikke nødvendigvis mot statlige utbygginger, tenker vi helhetlig. Vi sier ja til boliger der folk vil bo, ja til næring som skaper arbeidsplasser, ja til jernbane der det gir mening – og nei til dobbeltmoral.