Tromsøbadet, Tromsø kommune | Svømmekort i sluket

Dette er ikke bare et personlig irritasjonsmoment. Det er et symptom på en uheldig utvikling der kommunale bad blir dyrere, strengere og mer kommersielt drevet.

Når voksenbilletter koster 240 kroner i helg og 205 på ukedag, mens barn betaler 185/165 kroner, snakker vi om betydelige summer for en familie. Da burde det være i alles interesse – både kommunens og befolkningens – at klippene faktisk blir brukt, ikke at de utløper og blir til ren inntektspost.

Ser vi til Oslo, blir kontrasten tydelig: På Tøyenbadet koster en voksenbillett 170 kroner, mens barn betaler bare 35 kroner – uavhengig av ukedag eller helg. Klippekort og fleksible ordninger gjør prisen per besøk langt lavere enn i Tromsø. I Ås koster et 10-klippskort for barn bare 290 kroner, altså 29 kroner per besøk. Det er rett og slett et annet tankesett.

Samtidig må mange i Tromsø betale bompenger og parkering for å i det hele tatt komme seg til badet. For en småbarnsfamilie kan en svømmetur fort koste over 500 kroner. I en tid der alt blir dyrere, blir svømming en luksus – ikke et lavterskeltilbud for folkehelsa.

Det er spesielt tankevekkende når vi ser hva Tromsøbadet selv løfter fram som sine verdier: å være trygg, attraktiv og inkluderende – samt en bærekraftig aktør som tar ansvar for miljø, samfunn og økonomi. Men er det inkluderende å la barnefamilier tape hundrevis av kroner fordi livet kommer i veien? Er det samfunnsansvar å gjøre svømming til et høyrisikoprodukt for privatøkonomien?

Spørsmålet er enkelt: Hvem tjener på dette? Barnefamiliene gjør det ikke. Folkehelsa gjør det ikke. Svømmekunnskapen i befolkningen styrkes i hvert fall ikke.

Jeg tar glatt selvkritikk for at vi ikke rakk å bruke opp klippene. Men det er ikke hovedpoenget. Poenget er at ordningen er rigid, usosial og lite familievennlig. Når svømming i Norge faktisk handler om liv og sikkerhet, bør kommunen tilrettelegge for at klippene blir brukt – ikke legge opp til at penger renner ut i sanden.

Derfor bør Tromsø kommune gå foran: Gi lengre gyldighet, tilby refusjon eller la familier overføre klipp til neste sesong. Svømmekort bør ikke være en melkeku. De bør være et verktøy for trygghet, mestring og fellesskap.