Om seks år trer EU-forbudet mot salg av plastholdig gummigranulat som brukes som ifyll i så å si alle kunstgressbaner i kraft.
I vårt nærområde er det en rekke fotballbaner som er modne for rehabilitering og utskifting fremover. Flere baner har for lengst passert grensen for forsvarlig standard. Aurskog-Høland og Lillestrøm kommuner er ikke noe unntak.
Vi i NFF støtter dette målet om å stanse utslipp av mikroplast. Men forbudet har en kostnad som vi mener staten må være med å betale.
– Helårstilgang for barn og unge
Kunstgressbaner gir helårstilgang for barn og unge i sitt nærmiljø og er en felleskapsarena for voksne. Kunstgressbanene er lavterskelarenaer for fysisk aktivitet, sosial tilhørighet og mental trivsel. Over 410 000 aktive opplever mestring, inkludering og folkehelsegevinst på disse flatene hver eneste uke.
Frivillige foreldre og ildsjeler legger ned utallige dugnadstimer for å holde anleggene i stand. Uten denne infrastrukturen forvitrer breddeaktiviteten – og uten bredden, blir det ingen topp.
23 baner i kretsen har behov for rehabilitering
Det er utført en kartlegging av anleggenes levetid i samarbeid med en nasjonal undersøkelse (Samfunnsøkonomisk Analyse AS) i 2024 for å belyse omfanget av rehabiliteringsbehovet frem mot 2031.
FLERE BANER MÅ BYTTES: Kunstgresset på Bjørkelangen er en av mange baner i fotballkretsen som snart må rehabiliteres.
Foto: Tine Viktoria Thoreid
Levetidsanalysen viser at 23 baner pr. juni 2025 i NFF Akershus har behov for rehabilitering innen 4 år, hvorav fem av disse regnes som kritisk nedslitte, og vil kunne måtte stenges av hensyn til spillernes sikkerhet innen 2 år. I tillegg vil ytterligere 18 baner måtte rehabiliteres innen 4-6 år. Med andre ord totalt ca. 30 baner må rehabiliteres i kretsen innen 5 år.
Eksempler på dette er bl. a. John Carew Banen i Lørenskog, Skedsmo Øvre kg i Lillestrøm og Eidsvollhallen kunstgress på Eidsvoll.
– En varslet krise for breddefotballen
Granulatforbudet er et viktig miljøtiltak – og en omstilling vi i idretten støtter. Men det er også en varslet krise for breddefotballen, dersom ikke staten tar sitt ansvar. Endringen er et myndighetspålagt krav. Da må det også følges av myndighetsstyrt finansiering.
Over 60 prosent av banene i hele Norge eies av kommunene, som allerede har stramme budsjetter. Dette kan ikke legges over på klubber og frivilligheten alene. Her trengs det en statlig håndsrekning.
Vi i NFF Akershus ber om at regjeringen lager en nasjonal handlingsplan med reell finansiering ved å etablere et «Fotballens Miljøfond» rettet mot kommuner og klubber som eier banene for å dekke merkostnader som kommer med overgangen til ikke-plastfylt ifyll.
– De er selve fundamentet
For baneeierne, enten det er klubber eller kommuner, er det et enormt økonomisk løft å skulle tilpasse seg EU-forbudet. Omlegging av over 1 500 baner i Norge krever investeringer langt utover det frivillige krefter og kommunebudsjett kan bære alene.
Hvorfor er kunstgressbanene så viktige? Fordi det er selve fundamentet for breddefotballen i Norge!
Regjeringen må sikre at ikke hele regningen tas fra spillemidlene, for det vil ramme andre idretter.
Økte bevilgninger over spillemidlene som kom i juni er et viktig bidrag for fotballen, men det løser dessverre ikke alt.
Fotballens grønne omstilling må være en nasjonal dugnad – la oss vise at fellesskap ikke bare er et ord, men handling. Politikerne må spille på lag med breddefotballen nå, for norsk fotball, naturen og samfunnets beste.