Ny Nato-melding:
De fleste Nato-land har informert USA om at de ikke vil delta i Iran-krigen, ifølge Donald Trump, som nå sier at USA uansett ikke trenger hjelp fra noen.
I GRØNT: USAs president Donald Trump hadde ikledd seg et grønt slips i anledning St. Patrick’s Day da han tok imot Irlands statsminister Micheal Martin i Det hvite hus tirsdag. Foto: Evan Vucci / Reuters / NTB
I helgen advarte Trump om en «dyster framtid» for Nato dersom allierte ikke bistår i å holde Hormuz-stredet åpent for skipstrafikk.
Tirsdag har pipa fått en annen lyd.
– På grunn av det faktum at vi hadde slike militære suksesser, så «trenger» eller ønsker vi ikke lenger Nato-landenes bistand – VI GJORDE ALDRI DET, skriver Trump i en melding i Truth Social tirsdag der han særlig nevner Japan, Australia og Sør-Korea.
«Homo-etterretning»: – Framstår konstruert
Senest mandag oppfordret Trump sterkt andre land til å involvere seg, men nå ser han altså ut til å ha snudd.
Truer med å gå ut av Nato
På et pressetreff tirsdag kalte han øyeblikket «en stor test» for Nato, som han anklaget for å begå en «veldig dum feil». En journalist spurte ham om han vurderte USAs forhold til alliansen i etterkant av responsen på Iran-krigen – eller om han kanskje til og med vurderte å gå ut av Nato.
– Det er helt klart noe vi burde tenke på. Jeg trenger ikke Kongressen for å gjøre det. Det er ikke noe jeg har i tankene nå, men jeg er ikke akkurat begeistret, sa Trump.
– Noe kommer til å skje
Kongressen vedtok i 2023 en lov som krever at den selv må godkjenne det dersom USA skal trekke seg ut av Nato.
– Aldri hørt ham så sint
Den republikanske senatoren Lindsey Graham sier han har snakket med Trump om Natos manglende støtte.
– Jeg har aldri hørt ham så sint, skriver Graham på X om telefonsamtalen med presidenten.
SNAKKET SAMMEN: Senator Lindsey Graham og president Donald Trump om bord på Air Force One i januar. Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB
– Jeg deler frustrasjonen, gitt hva som står på spill.
Graham er en ivrig forkjemper for krigen mot Iran. Han advarer mot at den manglende innsatsen for å holde Hormuzstredet åpent vil få «omfattende og alvorlige konsekvenser» for både Europa og Amerika.
Just spoke to @POTUS about our European allies’ unwillingness to provide assets to keep the Strait of Hormuz functioning, which benefits Europe far more than America. I have never heard him so angry in my life. I share that anger given what’s at stake.
The arrogance of our…
— Lindsey Graham (@LindseyGrahamSC) March 17, 2026
Skip passerer stredet
Trump krevde i helgen at USAs allierte må bidra militært med å sikre Hormuzstredet, som i praksis er blitt stengt av Iran som følge av USAs og Israels bombing og krigføring mot landet.
Irans utenriksminister understreket mandag at stredet kun er stengt for landets fiender eller dem som angriper Iran. De siste dagene er det meldt om oljetankskip som har begynt å seile gjennom Hormuzstredet igjen, deriblant et skip fra Pakistan.
– De er enig i det vi gjør
USA gikk sammen med Israel til angrepskrig på Iran 28. februar og har siden angrepet flere tusen militære, politiske og sivile mål i landet. Iran har svart med å sende raketter og droner mot Israel og mot land som huser amerikanske militærstyrker og baser i Persiabukta.
Alle vennene sier nei
I tirsdagens melding hevder Trump at nesten alle land er «sterkt enig i det vi gjør», selv om en rekke Nato-allierte offentlig har tatt avstand fra krigføringen i Iran og utelukket at de vil delta.
– Kommer til å forlate Iran
Den amerikanske presidenten sier videre at Irans militære styrker er «desimert» og at marine, flyvåpen, luftvern og radar er «borte».
– Og kanskje det viktigste er deres ledere, på alle nivåer, borte, og de kan aldri true oss igjen, skriver Trump.
– Er i sikkerhet
Likevel sier presidenten at «vi er ikke klare til å forlate Iran ennå».
– Vi kommer til å forlate Iran i veldig nær framtid, tilføyer han ifølge Reuters.
Tusenvis drept
Dagen før sa Trump at USA har angrepet 7000 i hovedsak «kommersielle og militære mål» i Iran. Senest søndag sa det israelske militæret at de fortsatt har flere tusen mål igjen å angripe.
Etter at Irans øverste leder Ali Khamenei ble drept på første dag av den amerikansk-israelske krigen ble hans sønn utnevnt til etterfølger.
– Ikke Natos krig
I løpet av krigens første 17 dager er langt over 3000 mennesker drept i israelske eller amerikanske angrep i Iran, hvorav minst 1350 sivile, ifølge den USA-baserte organisasjonen Human Rights Activists News Agency (Hrana).