- Femårige Ulrik i Bergen har slitt med dårlig hørsel og språkutvikling på grunn av lang ventetid på øreoperasjoner.
- Familien har opplevd 14 måneder i sykehuskø, som påvirket barnet sterkt.
- Erna Solberg bruker saken for å fronte private aktører for å redusere helsekøer.
- Haukeland sykehus beklager ventetiden og peker på kapasitetsutfordringer.
- Helseministeren mener ventetidene må ned, men advarer mot privatisering.
Vis mer
– Vi har stått i to lange køer i håp om at han skal bli frisk. Nå er det bare én kø igjen, sier Mariell Sæternes.
Ulrik ventet over ett år på en nødvendig øreoperasjon ved Haukeland sykehus. Den lange ventetiden førte til at han fikk sterkt redusert hørsel, noe som har påvirket hans språkutvikling.
Lenger nede beklager sykehuset.
Vi møter moren, faren og deres 5-åring, etter det de har opplevd som «et treårig mareritt».
Sammen med deres bysbarn, Høyre-leder Erna Solberg, som synes det er et grelt eksempel – som hun bruker i sin kamp for private aktører.
– Det er et trist eksempel – som heldigvis ser ut til å ende godt – som viser at vi må slippe til private aktører for å kutte køene, sier Solberg på en lekeplass ut mot Nordnes i Bergen.
Mamma Mariell forteller om en lang vei etter at de oppdaget at sønnen knapt hørte.
– Vi merket at han hadde dårlig hørsel da språket ikke utviklet seg. Alarmen gikk da vi oppdaget at han først reagerte da det ble ropt høyt på et barne-TV-program. Da gikk vi til legen, sier Ulriks mamma.
Hun sier at de fikk vite at utfordringen var sammensatt.
– Mye væske i ørene, store mandler og falske mandler. Mange barn opplever det.
Han var rundt to år og ble operert relativt raskt.
– Etter operasjonen skjedde det en stor forbedring, men det varte ikke så lenge, blant annet fordi han mistet drendren»Dren» er et medisinsk begrep som refererer til et rør eller en slange som brukes for å lede væske, som blod, puss eller annet sekret, ut av kroppen eller fra et sår. Dren kan brukes i ulike situasjoner, for eksempel ved mellomørebetennelse hos barn, der et dren settes inn i trommehinnen for å drenere væske fra mellomøret. Det kan også brukes etter operasjoner for å fjerne overflødig væske fra operasjonsområdet. . Ett år etter operasjonen hørte han like lite som før operasjonen, sier moren.
Da var han tre år.
– Siden vi hadde hatt en ok og effektiv opplevelse før den første operasjonen, begynte vi på den samme runden. Legen sa, ja, her må vi få inn nye dren og operere på nytt ellers blir det verre.
– Der bommet vi, sier hun:
– Denne gangen fikk vi oppleve kø på sitt verste.
Det var på slutten av 2023.
– Vi fikk brev om behandlingen at skulle være i gang innen mai 2024.
– Det syntes vi var lenge, men vi kunne lite gjøre, sier hun.
Men våren gikk og ikke noe skjedde før ferien.
– Vi var altfor tålmodige. I oktober fikk vi en «telefontime»«telefontime»En samtale uten oppmøte, som man tar på telefonen.:
– Da ringte en kvinne og sa at de ringte rundt til alle som står i kø for å høre om vi trenger den timen lenger. Selvfølgelig trengte vi den!
Hun sukker.
– Da visste vi at vi måtte stå enda lenger i kø. Det var veldig frustrerende, fordi vi opplevde jo at Ulrik hørte veldig dårlig – og dårligere.
Hun sier at kvinnen sa at hun håpet at de kunne få operasjon innen 31. januar 2025:
God jul, ble det.
Og godt nyttår:
17. januar fikk de operasjon, etter 14 måneder i kø.
– Da hadde Ulrik svært nedsatt hørsel og store problemer med interaksjon, sier moren.
Men heldigvis gikk operasjonen bra, slik at hørselen ble mye bedre.
Nå står de i en ny kø, til logopedlogopedLogopeder utreder og jobber med mennesker som har ulike former for kommunikasjonsvansker. Det kan dreie seg om stemmevansker, språk- og talevansker., som kan hjelpe Ulrik med språket, som blir underutviklet når hørselen er svak.
– Vi har stått i logopedkøen siden 2024. Ennå har vi ikke fått help. All ventingen er veldig frustrerende når du så gjerne vil at barnet ditt skal bli bedre, sier hun oppgitt.
– Men, legger hun til:
– Kø sliter på alle, også alle dem som må fortelle oss at vi må vente, og vente. Det er ikke deres feil, de jobber lange dager og prøver å hjelpe.
– Oppgitt
De har tro på at sønnen som boltrer seg i lekeparken kan få normal hørsel og språk.
– Han har ikke samme vokabular som de andre ungene i barnehagen og sliter litt med å finne ordene. Barnehagen er veldig dyktige, men er klare på at han trenge logopedhjelp, sier moren:
– Vi har stor tro på at språket skal komme seg med hjelp. Det vi er oppgitt over er at det har tatt flere år av hans unge liv for å få hjelp.
Erna Solberg har spurt og lyttet.
– Det Ulrik og familien har opplevd er helt uakseptabelt. De lange ventetidene rammer et barn i en kritisk fase av språkutviklingen, og får dramatiske konsekvenser for ham tidlig i livet:
– Barns utvikling fra de er ett til fem er enormt viktig for språkutvikling og begrepsforståelse, men også for selvbilde, sier Solberg.
Hun er ikke veldig overraskende klar på at det finnes et alternativ.
– Når køene er så lange, da må det være mulig se at private aktører kan bidra for å hindre at denne familien opplever det de har gjort med sitt barn i viktige oppvekstår.
Hun utdyper her:
- Høyres løfte er at vi skal kjøpe mer ledig behandlingskapasitet fra private som vil være med å hjelpe. I tillegg skal de offentlige sykehusene styrkes og sykehusene skal få bedre betalt til flere de behandler.
- Det aller viktigste for oss er at de som trenger helsehjelp får den raskere enn i dag. Da må det offentlige samarbeide mer med private og ideelle som har ledig kapasitet. Vi må ta i bruk alle gode krefter og på det offentliges regning.
Vis mer
– Finnes det gode private tilbud på dette feltet i Bergen?
– Ja, innenfor øre, nese og hals finnes det. Men det er altså slik at alle har rett til fritt behandlingsvalgfritt behandlingsvalgFritt behandlingsvalg er en ordning som gir pasienter rett til å velge behandlingssted i spesialisthelsetjenesten, både offentlige og private aktører med avtale. Dette betyr at pasienter kan velge hvor de ønsker å bli utredet, behandlet, fulgt opp og rehabilitert, uavhengig av om behandlingsstedet er offentlig eller privat, så lenge det private behandlingsstedet har avtale med et regionalt helseforetak. ; du kan be om behandling et annet sted i landet, hvis det er kø i ditt distrikt. Men det er det få som tenker på og blir opplyst om, sier Solberg.
Mariell sier at de hadde bestemt seg for å gå til privategå til privateTakk nei fra tilbudet ved Haukeland sykehus hvor de stod lenge i kø og i stedet betale for å ta operasjonen ved en privat klinikk..
– Hvis vi ikke hadde fått operasjon innen 31. januar, hadde vi bestemt oss for å se om vi hadde råd til å betale.
Skarre på r-en-krise
De innrømmer at de begge er Høyre-folk, men at de aldri har hatt verv for partiet.
– Men jeg må jo si at jeg synes det blir veldig feil at vi som eventuelt har muligheten til å betale oss ut av en kø, skal få raskere hjelp. Det skal ikke være slik at inntekten skiller mellom dem som står i kø og dem som kan betale seg ut av problemet, sier Mariell.
Hun sier at hørselen er tilbake etter den andre operasjonen og at det er håp om at både hørsel og språk etter hvert blir normalt for deres gutt.
Hun ler og sier at en femårig bergenser som ikke har fått lytte nok og utvikle språket har en stor utfordring:
– Det er krise i Bergen at du ikke kan skarre på r-en skikkelig. Får Ulrik til det, er rehabiliteringen vellykket!
Overlege Ingvild Engesæter ved Øre-nese-hals avdelingen ved Haukeland universitetssjukehus beklager overfor Ulrik og foreldrene.
– Vi har stor forståelse for den belastningen familien beskriver og synes situasjonen er sterkt beklagelig. Det er krevende både for barn og foreldre å stå i så lange køer, særlig når det gjelder behandling som kan påvirke barns utvikling.
Hun sier at ventetiden skyldes kombinasjonen av kapasitetsutfordringer, høy etterspørsel etter øre-nese-hals-kirurgi og prioritering av pasienter med akutte behov, for eksempel pasienter som er under utredning for kreft.
– Likevel er en ventetid på 14 måneder for et barn med nedsatt hørsel og påvirket språkutvikling for lang og ikke i tråd med intensjonen om forsvarlig behandlingstid, erkjenner hun.
Litt mer:
– Vi jobber kontinuerlig med å redusere ventetiden og har en markert positiv utvikling når det gjelder ventetid for operative inngrep etter åpning av nye operasjonsstuer i vårt barne- og ungdomssykehus i Glasblokkene.
Vis merAdvarer
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sier at han er glad for at Ulrik får hjelp.
– Og at det ser ut til å gå bra nå. Men familien har helt rett i at ventetiden har vært for lang og at det ikke skal være slik i vår felles helsetjeneste. Vår hovedprioritet er at alle som trenger det skal få raskere helsehjelp:
– Ventetiden har i snitt gått ned med to uker det siste året og er nå lavere enn før pandemien, men arbeidet fortsetter for fullt og ventetidene skal helt klart ytterligere ned fremover.
Han sier at Høyres vei «vil gi en egen kø for de i jobb, som vil gå utover sånne som Ulrik».
– Jeg vil advare mot Høyres forslag om å innføre et system der de mest produktive i samfunnet får hjelp først, mens alle andre må vente. Det vil ramme barn og unge som Ulrik, eldre og mennesker utenfor arbeidslivet.
Han utdyper mer her:
– Arbeiderpartiet vil at alle skal få raskere helsehjelp, og at det er de medisinskfaglige kriteriene alvor, nytte og ressurs som må avgjøre prioriteringene, ikke hvor produktiv du er for samfunnet.
– Gjennom Ventetidsløftet har vi utvidet åpningstidene i sykehusene, vi jobber med bedre ansvars- og oppgavedeling, ny teknologi og med å ta bort plunder og heft i hverdagen som stjeler tid fra pasientbehandling. Vi samarbeider også godt med private aktører, og sykehusene ligger an til å kjøpe kapasitet fra private for godt over 18 milliarder i år. Alt dette bidrar til reduserte ventetider, sier han.
Vestre er enig med Solberg i at helsetjenesten må bli mye flinkere til å informere pasienter og pårørende om at de har rett til å velge behandling mellom offentlige sykehus og private sykehus som har avtale med det offentlige.
– Det gjør ofte at en kan få hjelp raskere. Denne retten innførte Arbeiderpartiet for 25 år siden og den skal vi selvfølgelig videreføre. Det viktigste er at alle får god hjelp, ikke hvor du får denne hjelpen.
Vis mer