Jeg er så lei av å gå skuffet hjem fra Sarpsborg stadion

Nå er jeg så forbannet lei av å gå skuffet hjem fra stadion. Ja, så lei at det har sklidd over i likegyldighet. Når laget ikke gir mer av seg selv som de har gjort i de fire siste kampene, fortjener de ikke mer enn de skarve 3.845 som gadd å møte i dag.

Kudos til Fossefallet som holder liv tross det som blir bydd dem.

Vårt svakeste lag

Det laget som stilte mot KBK mandag kveld må vel være noe av det svakeste som vi har stilt fra start i alle sesongene i eliteserien. Dette takket være en nærmest tjenesteforsømmelse fra sportslig ledelse med tanke på salg de beste, samt skader på andre viktige brikker. Vel er vi gode på administrasjon og har masse penger på bok, men disse gode pengene brukes tydeligvis ikke på gode kjøp.

Vi ble lovet på politikervis at vi skulle komme styrket ut av overgangsvinduet i sommer. Det skulle komme spillere som gikk rett inn og styrket laget. Javel, inn kommer en kamprusten Sondre Sørlie, riktignok med en CV som holder, og som viser prov på gode fotballtakter. Og ellers? To unge ukjente dansker hvorav den ene kom skadet og den andre ikke kom på banen i det hele tatt i dag.

Puslete

De to som ble foretrukket fremfor ham beklager jeg å måtte si at ikke holder mål i denne ligaen. Midtbanen pusler rundt og taper dueller og Daniel Karlsbakk henger i løse lufta. Og når Jo Inge Berget misser på omtrent alt er det helsvart. Godt å se «lærhjelmen» tilbake i midtforsvaret hvor han gjorde en god jobb selv om noen av pasningene hans bar litt preg av jetlag.

Hva den nye treneren hadde for game plan er neigu ikke godt å si for en uten den dypeste innsikten. Spillerne var spredd utover det hele og motstanderen hadde ingen problemer med å tre seg igjennom. Det var mye en og en og kollektivet var fraværende. MIn kamerat Sven og jeg takket vår skaper at ikke Glimt eller Viking sto på andre banehalvdelen for i dag hadde det blitt stygt.

Svart i sinnet

Ham-Kam til søndag og den kampen orker jeg ikke engang å tenke på, da blir bare uka ødelagt. Tap der og så står flammene bokstavelig talt over taket på den berømmelige dassen og noen bør ta en god titt i speilet, det være seg ledelse, sportssjef samt trenere og spillere.

At en skulle være så teit i pappen og bli glad i denne klubben. Dog de siste årene har gledene blitt færre og skuffelsene desto flere. På kvelder som denne er det faktisk like greit å være alene så en ikke brer svartsinnet over på andre uskyldige ikke fotballinteresserte personer i sin nærhet.

Nå virker den utskjelte 8. plassen som et bra sted å være.

Les mer om: artikkelemnene