Jeg kjenner ikke Turok-serien så godt, men da jeg hørte at det i utgangspunktet var et sci-fi-skytespill med dinosaurlignende skapninger, spisset jeg ørene som en hund som hører den milde ristingen av en pose godbiter. Å finne ut at Saber viser opprinnelsen til franchisen, noe som gir et perfekt inngangspunkt for en nykommer som meg, fikk meg til å gå da jeg tok tak i en kontroller og et hodesett for å spille Turok: Origins.
Hvis du er like ukjent med serien som jeg var på denne tiden i forrige uke, Turok: Origins skildrer en fjern fremtid der mennesker bruker biomorfe drakter for å forbedre styrke, fart og utholdenhet. De bruker også krefter knyttet til indianske ånder og dyr for å kjempe mot reptilske Xenia, som har alle slags fiendetyper og egne merkelige evner.
Selv om det ble hevdet at det lå en rik fortelling til grunn for Turok: Origins, virket det i stor grad som om historien bare var en unnskyldning for et sci-fi-actionspill. Det er ikke noe galt i det, spesielt ikke når handlingen føles så flytende og morsom som den gjør i Turok: Origins. Det er intet mindre enn en visuell fornøyelse å skyte dinosaurer og menneskelignende reptiler med de mange våpnene som tilbys. Laserrifler skjærer gjennom luften, eksplosive armbrøster sender kroppsdeler gjennom den frodige jungelen. Det er 80-tallsinspirert total actionlatterlighet på best mulig måte, med raske oppdrag og en umiddelbar forståelse av hvor du må dra til enhver tid.
Turok: Origins Det føles som et veldig klassisk skytespill, med mange ekstra spillelementer som bidrar til at det føles moderne og opp til dagens standard. Å veksle mellom tredje- og førstepersonsvisning er en fin måte å gjøre spillet litt mer personlig på, og de tre klassene Bison, Raven og Cougar har hver sine nivåer av prangende effekter, selv om de ikke nødvendigvis føles så forskjellige når det kommer til gameplay. I oppdragene vi spilte, prøvde jeg alle tre, og de ser alle ut til å ha en generell skadegjørende evne, en støtteevne og en ultimate som kaster ut en illusjon av et massivt dyr for å hjelpe deg i kampen. Jeg rakk ikke å gå inn i detaljene til hver klasse i løpet av de 45 minuttene jeg hadde til rådighet, så jeg kan ikke beskrive nøyaktig hvordan de fungerer, men ut fra gameplayet ser Raven ut til å være en smidig glasskanon, Cougar er litt av en allrounder, og Bison fungerer som lagets tank.
Dette er en annonse:
Selv om demoen vår var i spillets samarbeidsmodus, er det verdt å nevne at du kan gå gjennom Turok: Origins helt på egen hånd hvis du ønsker det, og du vil ikke bli ledsaget av roboter hvis du vil ha den ekte enspilleropplevelsen. Dette er en fin detalj, ettersom co-op-spill ofte kan få deg til å føle deg som en idiot hvis du bestemmer deg for å spille alene, og minner deg på at du kunne hatt venner ved din side, men i stedet har du stort sett ubrukelige AI-kompanjonger.
Sammenligningen med Space Marine i tittelen stammer i stor grad fra spillsløyfen i Turok: Origins. Du går fra det ene stedet til det andre, og kjemper mot en horde av motgående fiender eller et utvalg av mer elitefiender før du går videre til neste sted. Kule henrettelser blandes med eksplosivt skytespill, og jeg fant det i hvert fall kjent i min tid med Turok: Origins. Jeg vil ikke si at dette nødvendigvis er en dårlig ting, ettersom Space Marine II er et av de beste actionskytespillene de siste årene. Du vil etterligne det som har fungert, spesielt hvis du allerede er hos Saber og kan kaste et blikk over på suksessen til et annet team. Spillets regissør forsikret meg om at det ikke ble tatt noen stor innflytelse, men sammenligningen føles likevel verdt å nevne.
Turok: Origins Det virker i stor grad som et spill som vil trekke deg inn med vibber og aura. Liker du utseendet til hovedpersonene, skytingen og dinosaurene? Da vil du sannsynligvis like Turok: Origins. Men hvis du er ute etter en mer substansiell fortelling, dypere klasseegenskaper og mindre av en følelse av tankeløs moro, så er jeg ikke sikker på hva du gjør med å se på dinosaurskytespillet.
Dette er en annonse:
