Konsekvensene blir store hvis KS, Frp og Høyre-ordførerne får det slik de vil. Det vil bli færre lærere i norske klasserom. Klassestørrelsene vil øke, og større grupper vil igjen gi lærerne dårligere muligheter til å følge opp elevene. Er det dette de egentlig ønsker?

I 2017 vedtok Stortinget en minstenorm for lærertetthet i ordinær undervisning, det skulle sikre et mer likeverdig opplæringstilbud i hele landet. Derfor har vi i dag kravet om minimum 1 lærer pr. 15 elever på 1.–4. trinn og 1 lærer pr. 20 elever for 5.–10. trinn.

Vi vet at i de kommunale budsjettprosessene er nettopp dette kravet særdeles viktig for å sikre kvaliteten i skolen.

Minstenormen har utgjort en forskjell i skolen

Før vedtaket om innføring av minstenorm for lærertetthet ble fattet i 2017, varierte lærertettheten med over 300 prosent mellom sammenlignbare kommuner og enda mer mellom skolene, ifølge grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Normen bidro til 2.600 flere lærere i norske klasserom.

Det viser hvor viktig det var å få på plass regelen, som sikrer alle elever lik rett til en kvalifisert lærer, uansett hvor du bor i landet og hvilken skole du går på.

KS og Høyre

KS gjorde i 2024 et vedtak der de ønsker å endre til at lærertettheten skal gjelde på kommunenivå, istedenfor skolenivå. Høyres ordførere har hevet seg på og tar nå til ordet for det samme som KS. Vi vet også at FrP vil skrote lærernormen. Det er med andre ord på høy tid å synliggjøre hvilke konsekvenser det vil få for våre barn og lærere i den norske skolen.

Skolenivå versus kommunenivå

Et krav om lærertetthet på kommunenivå innebærer et lavere krav for lærerårsverk på hver enkelt skole. Det skyldes at kommuner har både store og små skoler, hvis kravet blir gjeldende som et gjennomsnitt på kommunenivå og ikke skolenivå, så vil de små skolene med god lærertetthet kamuflere behovet for økt lærertetthet på større skoler.

Kommunesektoren vil med en slik endring spare flere millioner kroner, og konsekvensene kan bli betydelig færre lærere i norske klasserom. Klassestørrelsene vil komme til å øke. Større grupper vil igjen gi dårligere muligheter til å følge opp enkeltelever – både faglig og sosialt. Det vil utvilsomt bli større forskjeller på kvaliteten i skolen fra kommune til kommune. Er det dette Høyre egentlig ønsker?

Kutt i oppvekstsektoren

I lys av økonomitallene for kommunesektoren, (KOSTRA) i 2024 som ble presentert i mars i år, ser det ikke lysere ut for pengebruken i vår sektor. Her konstateres det blant annet at det ble brukt mindre penger pr. elev enn året før. Det har blitt kuttet i både skole og barnehage – samtidig som vi har minstenormen for lærertetthet i skolen og bemanningsnormer i barnehagen.

Dette illustrerer godt hvor viktige normene er.

Hva hadde resultatet hvert hvis vi ikke hadde hatt dette sikkerhetsnettet? Det er all grunn til å tro at uten disse normene ville kuttene blitt langt større. Det viser også at det er et stort behov for å styrke kommuneøkonomien. Kuttene i vår sektor er svært bekymringsfullt og må stoppes.

Kvalifiserte lærere viktigst

Det aller viktigste er at våre elever får et godt opplæringstilbud både faglig og sosialt av en kvalifisert lærer.

Det er læreren i klasserommet som bidrar til denne viktige oppgaven; danning og utdanning av unge mennesker. Det er investering for framtida. Det er barna våres som er framtida, det er de vi må investere i. De må ha en skole med kvalifiserte lærere.

I den kaotiske tiden vi lever i nå der demokratiet trues er det viktigere enn noensinne å satse på den oppvoksende generasjon.

Minstenormen for lærertetthet sikrer et minimum av lærertetthet i skolen.

Våre medlemmer i Utdanningsforbundet er tydelige på at ressurssituasjonen i skolen er svært krevende. Skal politikerne og samfunnet nå sine mål om å forbedre kvaliteten i skolen, så vil det å styrke minstenormen for lærertetthet være et godt tiltak for å lykkes.

Godt valg!

Einar Hanssen

Kontaktperson grunnskole

Utdanningsforbundet Nordland