Et varsel mot fylkeskommunedirektør Tron Bamrud utløser både sinne og frustrasjon. Ikke bare i kommentarfeltene der nyheten ble delt onsdag ettermiddag, men også blant folkevalgte. Det gjør også behandlingsmåten.
Det er tilsynelatende liten tvil om faktum. Ifølge stabssjefen hos fylkeskommunedirektøren, har den øverste sjefen gitt fylkesordfører Thomas Breen et rentefritt lån på et sekssifret beløp. Breen bekrefter overfor NRK å ha tatt opp en lån tilsvarende om lag en månedslønn, og for noen er månedslønna på sekssifrede beløp. Så langt, alt klart.
I utgangspunktet er dette et spørsmål om hvilke fullmakter fylkeskommunedirektøren har. Det er viktig, fordi Thomas Breen er fylkestingets øverste, og fylkestinget har arbeidsgiveransvar for fylkeskommunedirektøren. Uansett beløp tar det seg dårlig ut å gi sin foresatte et fordelaktig lån fra vår felles kasse. Det er åpenbart i folkets interesse å få vite. Ikke bare hva som er gjort, men også hvilke motiver de impliserte har hatt.
Det er greit at fylkesvaraordfører Hanne Velure vil forsikre seg om at hun kjenner alle sider ved en sak før hun konkluderer med om lånesaken er kritikkverdig håndtert, om dette er en fillesak, eller om den har en alvorlighetsgrad som tilsier en eller annen reaksjon fra fylkestinget mot fylkeskommunedirektøren. Vi aksepterer at noen trenger flere opplysninger før de konkluderer i denne saken. Bamrud og Breen må kunne opplyse denne saken uten fordyrende mellomledd.
I stedet går det med denne saken som med forrige varsel mot Bamrud, den er lempet over til et privat firma, og der forblir den til de kan besvare det Velure og andre fylkestingsrepresentanter måtte ha av spørsmål. I forrige varslingssak kostet dette en halv million kroner, og det blir ikke gratis denne gangen heller.
En ordknapp fylkesordfører sier det er viktig at begge parter blir ivaretatt i denne prosessen. Denne saken har ikke to, men tre parter. Det er han som ga det lånet som fylkesordføreren åpent har bekreftet å ha fått, det er fylkesordføreren, og det er innbyggerne i Innlandet.
Vi er enig i at personer det er varslet om skal ha rettsvern, på samme måte som varslere skal ha det, men det må stilles helt andre krav til håndtering av varslingssaker som dette.
Fylkesvaraordføreren vet hvilke spørsmål som må besvares. Fylkesordføreren vet det, og fylkeskommunedirektøren vet det også. De burde også vite at dette er spørsmål de kan besvare og belyse uten å gå den kostbare vegen om et eksternt revisjonsfirma. Måten de nå opptrer på knapt kan kalles annet enn manglende rolleforståelse.