Innrømmer i Dagbladet-intervju:

Nå erkjenner tidligere helseminister Bent Høie (H): Enkelte av coronatiltakene rettet mot barn og ungdom, var for strenge. 

REFLEKSJON: Bent Høie (H) var helse- og omsorgsminister under coronapandemien. I dag er han statsforsvalter i Rogaland, der ledende personer i forebygging av ungdomskriminalitet har pekt på skolenedstenging som en mulig årsak til at ungdom faller utenfor. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Jeg har reflektert mye over det, sier Bent Høie (54) – statsforvalter i Rogaland og tidligere helseminister – til Dagbladet.

Han erkjenner også:

– Over tid ble det nok innført en del tiltak som var rettet mot barn og unge som ikke burde ha vært innført.

Bakgrunnen for intervjuet er en artikkelserie i Dagbladet om ungdomskriminaliteten i Stavanger, som også er Høies hjemby.

Der har Dagbladet sporet opp 13 ungdommer som alle kan knyttes til rus eller kriminalitet – og undersøkt forbindelsene dem imellom.

Avsløringene har generert politisk debatt i oljebyen. 

Pekte på pandemien

Både lederen i fotballklubben Brodd, der flere av de berørte guttene har spilt, og forebyggendesjefen i Stavanger-politiet pekte på at det var snakk om pandemi-generasjonen – ungdom som fikk skolegangen amputert av nedstenging og strenge tiltak.

PEKTE PÅ PANDEMIEN: Kyrre Sandven, daglig leder i Brodd fotball. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

– Dette kan ikke nødvendigvis forklare utviklingen i Stavanger, sier Bent Høie.

Det var nok et av byområdene som hadde minst nedstengning under pandemien, påpeker han. 

– Det var mye større nedstengning både i Bergen og Oslo. Men erfaringen nå i
etterkant og forskningen som er gjort tilsier at de fleste norske ungdommene
var sterke nok til å tåle den perioden, men en del av de som fra før hadde det
vanskeligere, kan det se ut til at fikk forsterket sine problemer
under nedstengningen.

– Du er statsforsvalter i Rogaland nå, og var helseminister
under pandemien. Har du reflektert over hvilken effekt tiltakene hadde på
ungdom?

– Jeg har reflektert mye over det selvfølgelig, og jeg har
også sett på de tre ulike coronakommisjonene. Det er alltid lærdom å
hente, erkjenner Høie.

OOOOPS APP, APP, APP: : Bent Høie avverger håndhilsing mellom statsminister Erna Solberg og direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg helt i begynnelsen av pandemien. Foto: Lise Åserud / NTB

Burde ikke innført

– Hva slags lærdom da?

– En av disse lærdommene er at det over tid nok ble innført
en del tiltak som var rettet mot barn og unge som ikke burde ha vært innført,
sier Høie.

– Hva tenker du på?

– Den første skolenedstengningen var det regjeringen som
gjorde. Den var det bred enighet om. Men underveis i håndteringen var det
lokale tiltak, der var det nok etter hvert en del lokale tiltak som ble for
strenge. Det var noe som ble tatt opp, det var også mange som presset på for
stengning av skoler og barnehager. Folk var jo også bekymret for egen helse.
Men det er mye lærdom å hente her.

Den røde knappen

– Hva tror du er årsaken til utviklingen i ungdomsmiljøet i Stavanger?

– Hvis du ser på hvem dette er, så er det en veldig liten gruppe
som utgjør mye av det som skjer. De har en bakgrunn som gjør at det kanskje
egentlig ikke er så overraskende. Veldig vanskelig oppvekst, en del av dem har
opplevd vold og overgrep, det er jo kanskje noe av det vi må jobbe med –
tidligere innsats, sier Høie.

– Det er også flere ungdommer som har hatt kontakt med ulike
deler av hjelpearbeidet, men som likevel ikke klart å fått riktig hjelp. Derfor vil
vi nå ha et sterkere samarbeid mellom blant annet barne- og ungdomspsykiatrien, barnevernet
og politiet, som gjør det lettere trykke på den røde knappen når man ser at vi
har et barn som er på vei ut i den retning.