– Det har faktisk aldri stått bedre til med oss, sier toppsjef i Reitan AS Odd Reitan i et intervju med Dagligvarehandelen.

Selskapet har en stor portefølje, mest kjent er kanskje Reitan Retail som blant annet eier Rema 1000.

I artikkelen skriver Dagligvarehandelen at selskapet er verdens 132. største private selskap. Hos proff.no er de oppført med eiendeler for 24,5 milliarder kroner og et resultat før skatt på 3,8 milliarder i fjor.

Samtidig er dyrtid et høyaktuelt tema i valgkampen. Mens matprisene steg med 5,9 prosent i juli, viser en nylig rapport fra Sifo at barnefamilier med inntekt på under 800.000 kroner sliter med å ha nok penger til sunn mat.

Det aktuelle oppslaget i Dagligvarehandelen.
Foto: Faksimile: Dagligvarehandelen

Ikke imponert

– Det gliset der, det svir i lommeboka til både bønder og butikk-kunder, sier leder i Rødt Marie Sneve Martinussen og viser til Dagligvarehandelens oppslag, hvor sitatet om gode tider er slått opp sammen med et bilde av Reitan som smiler bredt.

Martinussen mener vi alle er med på spleiselaget for å gjøre Reitan-familien rikere, og at det merkes.

– Det er sinnssykt tonedøvt, men ikke overraskende. Reitan kjøpte seg nylig et nytt privatfly, samtidig ser vi at halvparten av aleneforsørgere ikke har råd til sunn og god mat til familien sin.

I samme artikkel sier Reitan at gevinsten er lav i egen bedrift, om man sammenligner med utlandet.

– Om man synes vi tjener godt, er det fordi det blir mye penger av små prosenter og et stort volum. I andre land har eiere av tilsvarende bedrifter langt større formuer. Faktisk ti ganger så store.

– Har han et poeng?

– Han har absolutt ikke noe poeng, dette hører vi fra dagligvarebransjen gang på gang. Det er små prosenter, men alle kan se formuene hope seg opp på toppen.

Hun mener makten dagligvarekjedene har, er et like stort problem som pengene.

– Jeg har vært og besøkt flere små leverandører som er helt prisgitt de tre kjedene, det går utover arbeidsplasser, verdiskaping og mangfoldet i butikkhyllene. Samfunnsmakten de har når de kontrollerer dagligvarebransjen påvirker alt fra landbrukspolitikken, til hvor sunn mat vi skal ha.

– Man må ta den fra dem

Regjeringen kalte nylig inn matvarekjedene inn på «teppet» som følge av den høye prisstigningen for mat. Møtet var det andre på tre måneder.

– Hva ville du sagt om du var med på møtet?

– Jeg hadde kanskje ikke giddet å si noe, svarer Martinussen og ler.

– Vi telte opp ni ganger som regjeringen har innkalt til møte, eller seminar de siste tre årene og matprisene har økt likevel. Man må slutte å tro at man kan snakke fra noen en makt de allerede har fått.

Løsningen krever mer handling enn som så, ifølge henne:

– Man må ta den fra dem.

Hun mener et sted å starte er grossistleddet.

– Når kjedene eier hele distribusjonen, med lastebiler og lagre så er det et effektivt hinder for alle konkurrenter. Det å åpne grossistleddet er en måte å bryte opp kjedemakta på.