17. mai, Fyll | Emma Louise Furset er 27 år og barnløs: – Det er ikke bare oss med promille som er i sentrum 17. mai

Vi sjekker værmeldingen, vi googler hvordan vi stryker skjorten og vi handler inn mer alkohol enn vi egentlig trenger.

Vi gleder oss til champagnefrokost, venner, sol (forhåpentligvis) og en lang dag i byn.

Vi er unge voksne som feirer nasjonaldagen, som kanskje er årets beste dag, i hvert fall i mine øyne.

Jeg er 27 år og barnløs, og kommer derfor til å være beruset i løpet av dagen selv. Det er ikke poenget her.

Poenget er hvordan vi oppfører oss i byrommet.

Politiet har tidligere kalt 17. mai for en «fyllatsunami», og i Bergen kan vi godte oss med alkohol før fuglene fiser. Men når hele byn fylles med folk, blir det tydelig hvem som bærer konsekvensene.

For det er ikke bare oss med promille som er i sentrum.

Det er barn som har gledet seg i ukesvis til å gå i tog. Foreldre som prøver å holde styr på bunader, pølser, is og overstimulerte unger.

Eldre mennesker som bare vil kjenne litt på fellesskapet. Folk med sosial angst. Folk som er utrygge i store folkemengder.

Folk som ikke syns det er så fett at du letter på trykket åpenlyst eller tar party-siggen foran en barnevogn.

Ei heller meg.

Løft blikket litt mer enn glasset, ber innsenderen.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Rusbildet blant unge er i endring, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Alkoholbruken blant ungdom har økt igjen etter flere år med nedgang, og situasjoner med høy beruselse er på vei opp.

Samtidig ser vi en økning i bruk av både cannabis og andre rusmidler blant unge voksne, og flere peker på at også kokainbruk har blitt en større del av festkulturen de siste årene.

Det betyr ikke at alle gjør det, men det sier noe om en utvikling der rus i større grad er til stede i områder som mange av oss er i. Det røykes og sniffes gjerne ikke lenger i skjul, men blant folk.

Det skremmer meg å tenke på hvem som må være vitner til dette på nasjonaldagen.

For selv om jeg kommer til å drikke alkohol, er det viktig for meg at ingen rundt meg skal sitte igjen med ubehagelige minner.

Jeg vil ikke være hun som gjør at en tiåring i ny festdrakt forbinder 17. mai med utrygghet i stedet for glede. Derfor er mitt eget konsum noe jeg er bevisst på.

Politiet har tidligere kalt 17. mai for en «fyllatsunami», skriver innsenderen.
Foto: Emil Weatherhead Breistein

Det skjer noe når promillen stiger. Vi blir høyere i stemmen, dårligere til å lese rommet og mer opptatt av vår egen feiring enn det som skjer rundt oss.

Og det er der utfordringen ligger. Vi tenker oss ikke om. Vi glemmer å ta hensyn.

Med dette i bakhodet er det vanskelig å tenke at 17. mai er for alle, men det burde jo det. Det er nettopp derfor vi elsker denne dagen. Men hvis det skal være sant i praksis, må vi også tåle at det krever noe av oss.

Tenk gjennom hvordan du fremstår i byrommet: Drikk gjerne, men vær bevisst på hvor og når. Ikke drikk åpenlyst foran barn. Hvis du eller vennene dine er på sjangle- og snøvlestadiet midt på dagen, er det faktisk ingen skam å dra hjem.

Si ifra til hverandre når det bikker over. Når du beveger deg fra sted til sted, se deg rundt. Husk at byen ikke er vår alene denne dagen.

Løft blikket litt mer enn glasset. Gjør 17. mai for alle.