Kort fortalt

  • Forholdet mellom Cuba og USA har forverret seg siden januar, og Cuba står nå i en alvorlig krise.
  • President Díaz-Canel advarer om at et amerikansk angrep vil føre til et blodbad med alvorlige konsekvenser.
  • Eksperter spekulerer i at Trump kan angripe Cuba som en avledningsmanøver fra situasjonen i Iran.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

– Hvis jeg skal gjette, og det skal man jo, så vil jeg tippe at han går til angrep like over sommerferien. 

Det sier Iver Neumann, statsviter og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, til Dagbladet. 

Forholdet mellom Cuba og USA har surnet ytterligere den siste tida. Mandag kom det meldinger om at Cuba har fått over 300 militære droner fra Russland og Iran, og vurderer å bruke dem mot amerikanske mål. 

Cubas president, Miguel Díaz-Canel, har advart om at et amerikansk angrep på øystaten vil utløse et «blodbad med ufattelige konsekvenser».

Allerede for vel en måned siden påpekte Neumann at Trump kan finne på å gå til angrep som en avledningsmanøver for det som nå foregår i Iran.  

«Ja, Trump kan faktisk gå til angrep på Cuba», skriver også utenrikskorrespondent i Politico, Nahal Toosi, i en fersk kommentar. 

ADVARER: Cubas president Miguel Díaz-Canel avbildet under innsettelsen til Venezuelas president Nicolás Maduro i Caracas i 2025. Han advarer nå om «blodbad» dersom USA går til angrep mot landet hans. Foto: Juan Barreto / Reuters / NTB

I iveren etter en rask seier, kan Trump se på Cuba som en enkel triumf, skriver hun. 

Neumann er enig. 

– Det er tydelig at ting ikke går hans vei i Iran, og det er vanskelig å se for seg hvordan Trump kan komme seg ut av situasjonen med æren i behold. Han kommer til å miste mer og mer ansikt, og er det noe Trump ikke liker, så er det å miste ansikt. 

UNNTAK: USA lot en russisk oljetanker inn til Cuba etter en 3 måneder lang blokkade. Video: AP / NTB. Reporter: Nicolai Alcaniz.

Grønland eller Cuba

Så hvordan få verdens øyne bort fra Iran og over på noe annet? 

Neumann trekker fram både Cuba og Grønland som mulige kandidater.

VANSKELIG SITUASJON: Demonstrasjoner mot energikrisen på Cuba i hovedstaden Havanna 14. mai. Foto: Yamil Lage / AFP / NTB

– Det kan hende han angriper begge, for alt jeg vet, sier han. 

Neumann peker imidlertid på at Cuba er «ekstremt tynnslitt» og at USA har vært på dårlig fot med dem helt siden revolusjonen i 1959. Omkostningene ved å ta Grønland mener han vil være langt høyere.

– Da mister Trump Europa og Nato går i oppløsning. Men det er kanskje noe Trump ønsker. Da kan han skylde på resten av Nato, fordi de ikke stilte opp for ham på Grønland.

Iver Neumann

Iver Neumann
Iver
Neumann

Statsviter og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt

Han fortsetter: 

– Det er altså argumenter for begge deler, men det enkleste er å ta Cuba.

I sin andre presidentperiode har Trump gjentatte ganger sagt at USA «må ha Grønland». 

GÅR IKKE VEIEN: Trumps problemer i Iran, og på meningsmålingene, kan gjøre at han nå ser seg om etter noe som kan ta oppmerksomheten fra vanskelighetene. Foto: Evan Vucci / Reuters / NTB

Før mellomvalget

Neumann tror også at Trump kan finne på å gjøre noe helt annet enn det som det nå spekuleres på.

– Han tar jo ikke fem øre for å lage problemer der det ikke finnes noen, så her er det flust av områder å velge i. Men det er Cuba og Grønland som peker seg ut. Her er han jo allerede på krigsstien. 

Neumann mener at et angrep fra USA vil skje før mellomvalget i november, som et forsøk på å gjøre inntrykk på den amerikanske befolkningen, og dermed hjelpe Republikanerne i mellomvalget. 

STORE PROBLEMER: Oljeblokaden USA har innført mot Cuba, har etterlatt øystaten nesten tom for drivstoff. Her fra februar hvor søppelet hopet seg opp i Havannas gater, ettersom søppelbilene ikke hadde drivstoff. Foto: Norlys Perez / Reuters / NTB

Professor i statsvitenskap, Hilmar Mjelde, ved Høgskulen på Vestlandet, viser til at den amerikanske storavisa Wall Street Journal allerede i januar skrev at Trump vil ha regimeskifte på Cuba innen utgangen av året.

– Spørsmålet er hva det betyr i praksis. Det kan bety en venezuelansk løsning, som var lederskifte uten regimeskifte, sier Mjelde til Dagbladet.

OM CUBA: «Deres dager er talte» sa den amerikanske senatoren Lindsey Graham da han var på vei til Washington sammen med president Donald Trump om bord på Air Force One. Video: AP, Reuters

Den «venezuelanske løsningen» var som kjent et angrep natt til 3. januar i år, hvor landets president, Nicolás Maduro, ble bortført og stilt for retten i USA, anklaget for omfattende narkotikasmugling.

Etter angrepet mot Venezuela har Trump økt presset mot Cuba, og truet med at de står for tur. Han oppfordret Cuba til å «inngå en avtale snart» eller ta konsekvensene av det motsatte. 

VIL TILTALE: USA planlegger en tiltale mot Cubas tidligere president Raul Castro, opplyste en amerikansk tjenestemann tidligere i mai. Foto: Norlys Perez / Reuters / NTB

– Bygger ettermæle

Mjelde tror at USA vil fortsette å øke presset mot Cuba framover. 

– Samtidig vil Trump -administrasjonen unngå et maktvakuum på Cuba, med kaos og kriminelle gjenger som råder, og nye flyktningstrømmer mot USA, sier Mjelde og legger til: 

– Trump ser historisk på dette. Han ønsker å bygge sitt ettermæle som en spesielt betydningsfull president. Å framtvinge et regimeskifte på Cuba er nettopp en slik handling som en president vil huskes for, sier Mjelde. 

Hilmar Mjelde

Hilmar Mjelde
Hilmar
Mjelde

USA-ekspert og professor i statsvitenskap ved Høgskolen på Vestlandet

Professoren trekker også fram at Trump tror han kan bruke amerikansk luft- og sjømakt til å «velte brysomme regimer». 

– Cuba er nettopp et slikt land Trump har i tankene, sier han. 

– Dersom de går til angrep på Cuba – hva er Trump-administrasjonens mål?

–  USA vil ha et USA-vennlig regime som er politisk stabilt og kapitalistisk. Det har vært USAs mål i alle år, svarer Mjelde. 

Cuba har levd med strenge amerikanske sanksjoner helt siden 1960-tallet. 

I forbindelse med angrepet i Venezuela, som er Cubas største oljeleverandør, innførte Trump en oljeblokade. Siden den gang har bare noen få tankskip med russisk olje sluppet gjennom. 

Tidligere i mai sa Cubas energiminister at det nå er tomt for både fyringsolje og diesel, skriver NTB. 

Det er også økende mat- og medisinmangel.