Finnmark, Hammerfest | Vil fjerne muligheten for nei: – Hver innsigelse er en for mye

Sametinget får hvert år rundt 3000 saker på bordet som handler om hvordan arealene i nord skal brukes. Det kan dreie seg om alt fra vindkraft, gruver og kraftlinjer til nye hyttefelt og veier. Nå vil Fremskrittspartiet fjerne Sametingets mulighet til å si nei til slike prosjekter.

– Hver eneste innsigelse er én for mye, sier Arne-Rune Gjelsvik til NRK Sápmi, som tidligere har omtalt saken.

Gjelsvik er Frps grupperådgiver på Sametinget. Han mener ordningen skaper konflikter og hindrer utvikling og bolyst i nord.

– Hvis vi ønsker at folk skal bo i nord, må vi tillate aktivitet i nord. Da må man noen ganger ofre noe, sier han.

MER JA: Arne-Rune Gjelsvik mener Sametinget bremser utviklingen i nord.
Foto: Fremskrittspartiet

– Viktig sikkerhetsventil

Sametingspresidentkandidat for Flyttsamelista, Berit Marie Eira, mener derimot at Sametingets «vetorett» er en helt nødvendig sikkerhetsventil for å beskytte samiske interesser.

– Det påpekes at Sametinget kommer med for mange uttalelser. Disse tallene viser veldig klart at det ikke er mange, sier hun.

Tall fra Sametinget viser at det årlig protesteres mot 6–7 saker. Eira mener innsigelsesretten er med på å sikre eksisterende arbeidsplasser, og at disse må prioriteres:

– Slike inngrep bidrar også til at næringene eller arbeidsplassene som allerede finnes kanskje går tapt, og er det riktig? spør hun.

Mot strømmen

Striden om Sametingets innsigelsesrett har også vært synlig i Melkøya-saken. Sametinget har gått rettens vei for å reversere regjeringens vedtak om elektrifisering av LNG-anlegget i Hammerfest. Regjeringen ønsker å kutte klimagassutslipp, men planene krever ny kraftutbygging, blant annet vindmøller og kraftlinjer.

Sametinget mener utbyggingen vil ødelegge for reindriftsnæringen og samisk kulturutøvelse. Nylig fikk en 420 kilovolts kraftlinje mellom Lebesby og Skaidi konsesjon, som en del av den samme energipakken.

Etter å ha tapt i Oslo tingrett i juli, har Sametingsrådet anket dommen til lagmannsretten.

– Vi mener retten feilvurderer både utgangspunktet for og innholdet i konsultasjoner. Konsultasjoner er en hjørnestein i urfolksretten og kan ikke uthules slik retten velger å gjøre i denne saken, har sametingspresident Silje K. Muotka (NSR) uttalt.

– Ingen innsigelser

Gjelsvik avviser at reindrift og andre samiske næringer nødvendigvis settes i fare ved mer utbygging.

– Man kan få god sameksistens med moderne tiltak, sier han.

– Målet vårt er at det skal bli et skifte på Sametinget. Vi vil komme i posisjon til å påvirke at det ikke kan bli innsigelser i det hele tatt, legger Gjelsvik til avslutningsvis.