Romvær, Nordområdene | Romværet utfordrer sikkerheten i nordområdene

Regjeringen har i sin langtidsplan for Forsvaret uttrykt at Norge skal «være fremst blant sine allierte i situasjonsforståelse i Nord». Dette er naturlig siden Norge representerer NATOs nordlige flanke mot øst, samtidig som både Russland og Kina sine arktiske ambisjoner representerer en trussel for stabiliteten i området.

Regjeringens Svalbardmelding er skrevet med dette som bakteppe. Et sentralt budskap i meldingen er å styrke og tydeliggjøre Norges suverenitet over øygruppa. Virkemidler som trekkes frem er kommersielle aktiviteter som fiskeri, reiseliv, romvirksomhet og forskning.

Dette er også virkemidler som skal gjelde i Nord-Norge, for eksempel skrev næringsminister Cecilie Myrseth i Nordnorsk Debatt for om lag et år siden at «Romfart er en av Nord-Norges viktigste fremtidsnæringer».

OBSERVATORIELEDER: Magnar Gullikstad Johnsen er leder for Tromsø Geofysiske Observatorium.
Foto: Jørn Berger Nyvoll

For å nå målene og opprettholde suverenitet og oversikt i nordområdene vil man ta i bruk høyteknologiske løsninger i rommet, i lufta, på havet og på havbunnen.

Det dreier seg om satellitter, ubemannede fly og fartøyer (droner) og fiberkabler til å sikre både sivil og militær overvåkning, ressursforvaltning, kommunikasjon og redningstjeneste.

Teknologien åpner opp og tilgjengeliggjør området for kommersielle brukere og aktører innen ressursutnyttelse, romteknologi og forskning og mer tradisjonell militær tilstedeværelse.

Alt skal knyttes sammen i en robust og effektiv infrastruktur som skal fungere i både fredstid og mer tilspissede situasjoner.

Energisikkerhet er en annet høyst relevant tematikk i dette virkelighetsbildet som skal bidra til å styrke totalforsvar, motstandsdyktighet og beredskap.

Den såkalte nordlyssonen strekker seg fra Nord-Norge mot Jan Mayen og over Barentshavet til Svalbard. Det er i dette området nordlyset statistisk sett befinner seg, til glede for alle turistene som de siste årene har valgt å reise til Nord-Norge om vinteren, for nettopp å få oppleve dette vakre fenomenet. Men nordlyssonen er også det stedet på planeten hvor effektene av romvær opptrer kraftigst og hyppigst.

Vi kaller det romvær når fysiske prosesser på og fra sola forplanter seg gjennom verdensrommet, treffer jorda og skaper effekter på moderne teknologi fra havbunnen og ut i det nære verdensrommet. Romværet er der alltid, men i perioder opplever vi kraftig romvær på samme måte som vi av og til har uvær med eksempelvis polare lavtrykk og orkaner.

Prosessene på sola som omfattes av romværbegrepet inkluderer solblaff med radiostøy og energetisk partikkelstråling, høyhastighets solvind og såkalte korona masseutblåsninger. Alle er fenomener som på en eller annen måte har innvirkning på vår teknologi.

Listen over teknologiske systemer som rammes er lang; GNSS systemer (satellittbasert navigasjon og posisjonering) som forsyner oss med navigasjonssignaler og tidssignaler, radiokommunikasjon fra langbølgen til satellittkommunikasjon, retningsboring og kompassnavigasjon, flyplassradarer, mobiltelefoner, kraftnettet og strømforsyningen i undersjøiske fiberkabler, for ikke å snakke om elektronikken ombord på satellitter i bane rundt jorda.

I klimasammenheng snakker man ofte om 100-årsstormer, det vil si hendelser som inntreffer sjelden, men med ekstra stor kraft. I romværsammenheng gjør man gjerne det samme med utgangspunkt i den berømte Carrington-hendelsen i 1859, den kraftigste solstormen vi har registrert med vitenskapelige målinger.

UTBRUDD: Nærbilde av et utbrudd på sola.
Foto: NASA Solar Dynamics Observatory

Den gang var det bare telegrafen som ble rammet, men nordlyset viste seg på steder som Egypt, India, Florida og Hawaii. I dag er det teknologiske landskapet fundamentalt forskjellig: Det britiske forsikringsselskapet Lloyd’s har nylig estimert den globale samfunnskostnaden av en slik kraftig, Carrington-lignende 100-årshendelse til 1200 milliarder dollar.

I deres mest ekstreme scenario kommer de opp i 9100 milliarder dollar, et beløp det egentlig ikke er mulig å ha grep om. Det er ikke et spørsmål om hvis en slik hendelse vil inntreffe, men når …

I Norge og på Svalbard har vi lange tradisjoner for forskning på grunnleggende prosesser knyttet til romvær, og vi har kommet langt i tolkningen og forståelsen av disse prosessene. Dette har gitt oss gode forutsetninger til å forstå effekten på teknologien og setter oss i stand til å utvikle varslingssystemer for dårlig romvær som kan brukes til å varsle sårbare aktører.

Likevel er det mye vi ennå ikke forstår med romværet, og grunnleggende forskning rundt disse prosessene er fremdeles svært viktig. Viktig infrastruktur både på Svalbard og i Nord-Norge er bygd opp gjennom mange år for å forske på prosessene bak romvær, og mye av den samme infrastrukturen kan brukes til å overvåke og varsle romvær.

Her kan blant annet nevnes EISCAT og andre radarsystemer, magnetometernettverk, nettverk av GNSS-mottakere og optiske observatorier.

Den norske forskningen innen romvær, den velutviklede forskningsinfrastrukturen og de modne fagmiljøene på UNIS og fastlandsuniversitetene, bidrar til å hevde nasjonal suverenitet i nordområdene, gi Norges status som arktisk nasjon og norsk nordområdepolitikk legitimitet.

Romvær er en naturgitt trussel som påvirker teknologier som vi skal bruke til å forvalte, utnytte og beskytte nordområdene og Svalbard på en troverdig måte. Uten situasjonsforståelse i rommet, vil vi ikke kunne opprettholde situasjonsforståelsen på bakken. En forutsetning for å lykkes er at man tar risikoen knyttet til romvær alvorlig.

Totalberedskapskommisjonen gjorde også et poeng i sin rapport i 2023 av at det ikke er fordelt et nasjonalt ansvar for døgnkontinuerlig varslingstjeneste for romvær. For å ha situasjonsforståelse i nord og beskytte næringer og verdier, trenger man en nasjonal romværvarslingstjeneste.

Derfor har UiT Norges arktiske universitet sammen med Meteorologisk institutt og Kartverket, med god støtte fra nasjonale aktører i forvaltningen, foreslått for regjeringen å etablere nettopp en slik tjeneste.

Den skal kunne gi nasjonale aktører som er sårbare for romvær varsel om forestående og pågående romværhendelser, slik at de kan utføre sine operasjoner og aktiviteter på en trygg og effektiv måte.

Romværforskningen har tidligere vært omtalt som en norsk paradegren innen internasjonal forskning, og norske forskere har utmerket seg helt siden Christoffer Hansteen og Kristian Birkeland som spesialister innen feltet. Mye takket være Norges gunstige beliggenhet i nordlyssonen og det relativt milde klimaet vi har på grunn av Golfstrømmen.

Romværet skal ikke stå i veien for Norges blomstring, suverenitetshevdelse og satsing i Arktis. Det er på tide å høste fruktene av vår stolte tradisjon og ta steget inn i anvendelsen, for å sikre liv og verdier.