Høyrepopulisme

Nigel Farages høyrepopulistiske parti er i ferd med å snu opp-ned på britisk politikk. Det kan ramme hele det europeiske samarbeidet.

FARAGE I ET NØTTESKALL: På en pressekonferanse i en flyhangar presenterte han denne uka en plan for å sende 600 000 mennesker ut av Storbritannia.Foto: AP Joanna Chan

Trumpvenn og partieier Nigel Farage har i løpet av sommeren tatt over agendaen i britisk politikk. Partiet hans, Reform UK, er blitt landets største på meningsmålingene. Det britiske valgsystemet, med flertallsvalg i enmannskretser, gir normalt stor uttellig til det største partiet.

På nettstedet Politicos beregning, basert på gjennomsnittet av flere målinger, lå Reform UK på 30 prosent oppslutning forrige uke. De to tradisjonelt statsbærende partiene, Labour og De konservative, får til sammen 38 prosent. Legger vi til det tradisjonelt tredje største partiet, LibDem, oppnår de store etablerte partiene så vidt over halvparten av stemmene.

Farage er en nasjonalistisk høyrepopulist. Han sto i spissen for kampanjen som tok britene ut av EU. Etter å ha reformert og skiftet navnt på anti-EU-partiet sitt (UKIP), har han gjenopplivet gamle og skapt nye ideer blant velgerne. På klassisk vis har han denne uka lansert en plan for å sende ut 600 000 migranter, dersom han kommer til makta. Scenografien var en kopi av en avgangstavle der «illegale immigranter» blir bedt om å komme seg om bord på flyet tilbake til opprinnelseslandet.

Dette er en vulgær og usmakelig form for politisk retorikk og det er trist at den har så bredt gjennomslag. Dessverre er den representativ for strømninger vi ser i flere andre land. I Tykland er nasjonalistiske AfD (Alternativ for Tyskland) størst på flere målinger, i Frankrike er det ingen tegn til at oppslutningen om Marine Le Pens høyrepopulistiske parti vil roe seg. I Sverige er Sverigedemokratene det største partiet på borgerlig side.

Nigel Farage har slått knock-out på sine konkurrenter tidligere. Under valget til EU-parlamentet i 2014 (da Storbritannia fortsatt var en del av unionen) ble han største parti, men EU-valgene var aldri spesielt viktige for britene. Da det kom til ordinære valg, kom de mer eller mindre tilbake til normalen. Det var for eksempel først i fjor at Farage fikk plass i det britiske parlamentet.

Dette er likevel ikke noe hans meningsmotstandere i inn- og utland bør slå seg til ro med. Det er nå en urovekkende og uvirkelig tendens til at velgere trekkes mot ekstreme, nasjonalistiske partier. Det betyr også at viktige, flernasjonale avtaler og sammenslutninger vil svekkes. I en tid med den brutale Ukraina-krigen så tett på oss, og Donald Trump som president i USA, vil dette ha vidtrekkende og svært skadelige konsekvenser. Det er på tide å stå opp for internasjonal solidaritet.