- Gaza-saken er blitt avgjørende for mange innvandrere i valget, mener VGs kommentator.
- Verdier trumfer nå tradisjonell politikk.
- Dette fører til velgerflukt fra Ap, spesielt til Rødt og SV.
- Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Vis mer
«Ingen andre politiske saker har egentlig noe å si lenger», skriver en mann på Norges største Facebookgruppe for norskpakistanere.
En annen skriver:
«Stem med hjertet. Stem med samvittigheten. Stem for Gaza».
Dette ser ut til å være stemningen i betydelige deler av innvandrerbefolkningen med bakgrunn fra Asia og Afrika.
De utgjør i overkant av 300 000 stemmer ved årets valg, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Og Gaza-saken kan ha blitt selve lakmustestenlakmustestenLakmustest: En test eller situasjon som brukes for å avgjøre om noe er ekte eller pålitelig. for denne gruppen.
Begrunnelsen er enkel, hvis det politiske partiet er modig nok til å betegne krigen i Gaza som et folkemord av palestinere. Da kan det stoles på også i andre saker.
Hvilken vei det bærer ble tydeligst under TV2s partilederdebatt i august. Da ble det stilt spørsmål om Gaza. Svaret viste tydelig hvor partiene sto i saken og bildet har gått sin seiers gang blant innvandrerbefolkningen.
Stortingsvalget har for mange innvandrere fra sør blitt et spørsmål om verdier fremfor et spørsmål om politikk.
Skolepolitikk, dyr mat, helsetjenester, strømregningen, samferdsel – alt dette er blitt underordnet.
Ikke så ulikt det som skjedde i presidentvalget i USA i 2024.
Da oppsiktsvekkende mange amerikanske muslimer stemte på Trump i protest mot Joe Biden og hans våpenstøtte til Israel.
Velgerflukten ble betegnet som et opprør mot demokratene. Som amerikanske muslimer og andre med innvandrerbakgrunn hadde vært trofaste mot i årtier.
Noe av det samme ser vi i Norge.
En velgerflukt fra Arbeiderpartiet (Ap), som har foregått en stund, men som ser ut til å ha blitt til et opprør i kjølvannet av Gaza-krigen.
Nå beveger innvandrere fra sør seg lenger til venstre.
Flere fremtredende muslimer som har stemt borgerlig sier de forlater høyresiden over Gaza-saken.
«Jeg mener det ikke er mulig for enhver person som har etisk- og moralsk kompass å stemme på høyresiden ved dette stortingsvalget», sier samfunnsdebattant Usman Rana om sitt valg.
De som tradisjonelt har stemt Ap går lenger til venstre, til MDG og SV.
Mens for mange er det bare Rødt som duger.
Rødt har vært beinharde i sin Israel-kritikk. De vil utvise den israelske ambassadøren, boikotte israelske varer, og innføre sanksjoner mot Israel.
Mikropartier som Geir Lippestad sitt parti Sentrum er i Oslo og Akershus nærmest kuppet av pakistanske nordmenn.
De er opptatt av kulturkrig. Ved kommunevalget var det motstand mot koranbrenning som gjaldt. Nå bruker de Gaza-saken.
I sommer har Gaza-saken ført til en svært amper, til tider hatsk stemning.
Det har de etablerte partiene, særlig Aps minoritetspolitikere og partiarbeidere merket godt. De har blitt hetset og sjikanert på valgstand, i sosiale medier og i sosiale lag.
Noen så mye at de en periode har vurdert å trekke seg fra hele partipolitikken.
Det må ha vært tungt for Ap.
Ap har tradisjonelt vært innvandrernes parti.
Østeuropeere stemmer for det meste borgerlig, særlig Fremskrittspartiet. Innvandrer fra Asia og Afrika stemmer for det meste Ap.
I 2017 fikk Ap 60 prosent av stemmene fra denne gruppen. 80 prosent av norske muslimer stemte på de rødgrønne.
Ved stortingsvalget i 2021 hadde oppslutningen gått ned. Det var fortsatt klart rødgrønt flertall, men 52 prosent blant de med afrikansk bakgrunn og 46 prosent blant de med bakgrunn fra Asia stemte på Ap.
Ved årets valg ser Gazasaken ut til å ha mobilisert gruppen ytterligere til fordel for de rødgrønne.
Men det er ikke Ap som vinner på det.
Ap er ikke radikale nok. I alle fall ikke i Palestina-spørsmålet. Og det er en paradoks.
Norge ved Ap-regjeringen har gått lenger i sin Palestina-støtte enn de fleste andre land vi kan sammenligne oss med.
Listen er lang, Norge anerkjente Palestina som egen stat i mai i fjor. Lenge før de fleste andre sammenlignbare land.
Norge ved Ap har krevd våpenhvile helt fra start, vært i front i kampen for UNRWA, tatt initiativ til en global allianse for implementering av tostatsløsningen og så videre.
Men mange innvandrere er ikke opptatt av hva Ap har gjort. Men hva de ikke har gjort.
Som å utelukke israelske selskaper fra Oljefondet.
Her har finansminister Jens Stoltenberg ryddet opp så sent som i august. Da til sammen 17 israelske selskap ble kastet ut av oljefondet etter avsløringer i medier.
Det kan ha bidratt til å roe ned noe av Ap-hatet blant innvandrergrupper fra sør.
«Stemningen har snudd», hører jeg fra Ap-folk ute i felt.
Det kan bety at det ikke blir katastrofetall for Ap når alle innvandrerstemmene er talt.
Noen vil antagelig gå til MDG, noen kan stemme borgerlig.
Mens Rødt og SV etter alt å dømme vil gjøre et brakvalg blant norske muslimer og innvandrere fra Asia og Afrika. Særlig blant barn av innvandrere.
Hvordan innvandrere stemmer, kan få stor betydning ved årets valg, særlig i storbyer som Oslo.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.