Bensinpriser, Dieselpriser | Frykter sjokkpriser på bensin og diesel: – Her er det rom for å kutte

I Norge kan bensin og diesel bli dyrere når drivstoffleverandørene skal inn i EUs kvoteordning fra 2027.

Da skal bensin og diesel som folk fyller på pumpene inn i EUs kvotesystem. Drivstoffleverandørene må kutte utslipp eller kjøpe klimakvoter for å veie opp for utslippene. Ordningen ble vedtatt i forbindelse med den nye klimaloven i Stortinget, med et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre.

Ifølge tall fra regjeringen er et i verste fall-scenario at bensinprisene kan bli 6,54 kroner dyrere og dieselen 7,49 kroner dyrere.

Kutte andre avgifter

NAF ber politikerne ta grep og fjerne avgifter for å veie opp.

– De nye kvotereglene kan bety at prisen på klimakvoter vil komme på toppen av CO2-avgiften som bilistene allerede betaler på pumpen. Det blir dobbel CO2-avgift og langt dyrere å fylle tanken, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.

De leverte nylig sitt høringssvar til den nye klimakvoteforskriften (ETS2). Fristen for høringen går ut 5. september, og så langt er det kun publisert åtte høringssvar.

NAF mener det er viktig å få ned klimautslippene fra transport, men at økt pris på bensin og diesel ikke er veien å gå.

– Vi mener at summen av kvotepris pluss CO2-avgift ikke må overstige dagens nivå. For å få til det, kan det være nødvendig å kutte i veibruksavgiften eller andre bilavgifter, sier Handagard.

Veibruksavgiften

Hun viser til at veibruksavgiften på bensin og diesel er henholdsvis 4,16 kroner per liter for bensin og 2,69 kroner per liter diesel.

– Her er det rom for å kutte for å unngå et CO2-sjokk på bensinpumpa, sier Handagard.

Hun peker på at bruken av bensin og diesel har gått ned med fem prosent de siste årene, og at utslippene fra personbiler er 30 prosent lavere enn i 1990.

– Hvert år ruller over hundre tusen nye elbiler ut på norske veier. Det er ikke fordi avgiftene på bensin og diesel har skutt i været, det er fordi det lønner seg å kjøpe elbil. Derfor er elbilfordelene fortsatt det viktigste grepet for å fortsette å kutte utslipp fra bilene vi eier og kjører, sier Handagard.

To anslag

I sitt høringsnotat skriver Miljødirektoratet om to anslag for hva som skjer med drivstoffprisene:

«Vi forventer at kostnader som følger av brenselsoperatørenes plikt til kvoteoppgjør vil bli overført til sluttbrukerne (husholdninger, bedrifter og det offentlige) i form av økte priser på brenslene. Med utgangspunkt i en kvotepris på 45 2020-Euro vil det bety en økning i brenselspris på 1,7kr/liter diesel og 1,5 kr/liter bensin. Tar man utgangspunkt i en kvotepris på 200 2020-Euro vil dette gi en økning i brenselspris på 7,49 kr/liter diesel og 6,54 kr/liter bensin».

Også Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum har tidligere advart i Nationen.

– Vi brenner for å holde avgiften på nye elbiler nede. Men det er feil å skru prisene opp for å ha vanlig bil. Det rammer geografisk skjevt, det ser man på statistikken også. Alle bor ikke i Oslo sentrum. I tillegg rammer det sosialt skjevt, fordi det treffer dem som allerede har det trangt økonomisk, sa Vedum, som mente man burde søke unntak fra EU-loven.

– Det er relativt urealistisk

Statssekretær Astrid Hoem (Ap) i Klima- og miljødepartementet har tidligere sagt til VG at de ikke vil godta en kraftig økning i drivstoffprisene.

– De trekker fram det høyeste anslaget fra et analysebyrå som et slags bevis på hvordan konsekvensene kan bli. Det er relativt urealistisk at vi vil lande der, og vi kommer uansett ikke til å godta en å høy økning i bensinprisen – da vil vi innføre tiltak, sa Hoem.