Kort fortalt

  • En nytt neglelakkforbud har trådt i kraft, slik DinSide meldte 29. august.
  • Distributører og små salonger melder nå om tap, fordi de må kaste store mengder produkter.
  • Bransjen kritiserer det de kaller dårlig informasjonsflyt – og mener forbudet rammer profesjonelle aktører unødvendig hardt.
  • Det er forskjell på mellom hva du som privatperson – og hva bransjen – må gjøre som følge av forbudet. 
  • Mattilsynet svarer på kritikken fra bransjen. 

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

– Mange kom rett fra ferie og fikk sjokk da de leste e‑posten vår.

Det sier Petra Askegren, markedsansvarlig i NeglAkademiet. 

Nylig mailet hun bransjekolleger i nærmere 3000 salonger om at et vanlig neglelakkstoffet skulle forbys 1. september, slik DinSide skrev 29. august. 

– Vi har visst om at TPO, som er i de fleste geleer og gelelakkmerker, skulle forbys i salg, men at det også skulle bli ulovlig å bruke fra 1. september, fikk vi først bekreftet i august, sier hun. 

Nå går de hardt ut og forteller om en bransje i krise som følge av regelendringen. De mener at Mattilsynet har gitt for dårlig og for sen informasjon.

Oppdatert fredag 5. september klokka 17.53: I en e-post til DinSide fredag ettermiddag sier Mattilsynet at forbudet i Norge allikevel ikke gjelder fra 1. september.

– Forbudet vil altså komme i Norge, men anslagsvis først i oktober, opplyser Mattilsynet.

Dette er TPO

  • TPO står for trimethylbenzoyl diphenylphosphine oxide.
  • Brukes som såkalt fotoinitiator i gelelakk og gjør at lakken herder under UV‑ eller LED‑lys.
  • Klassifisert av EU som reproduksjonstoksisk (kategori 1B) og hudsensitiviserende.
  • Fra 1. september 2025 er stoffet forbudt i kosmetikk i hele EU og Norge.

Vis mer
Vis mindre

– Kom som et sjokk

Askengren har så vidt tid til å prate med oss før hun må jobbe videre.

Rundt henne står paller fulle av produkter de ikke lenger kan selge eller bruke, forteller hun, og sender bildet som ligger øverst i artikkelen.

– Vi snakker om utsalgsverdi for over en million kroner. For oss som er en nisjeaktør er det veldig mye penger. Det går til forbrenning – rent sløseri og dårlig for miljøet for noe som ikke er farlig, sier en frustrert Askengren.

TRAVLE DAGER: Petra Askengren i Neglakademiet har fått mye å gjøre som følge av forbudet mot TPO i gelelakk. Foto: Privat

Hun understreker at neglelakkmerket CND sin Shellac allerede hadde faset ut mye av TPO-bruken i løpet av de siste årene, fordi stoffet har vært under lupen i EU.

Lakken påføres som en vanlig neglelakk, men herdes under en UV- eller LED-lampe, og er kjent for å være mer slitesterk og langvarig, sammenlignet med vanlig neglelakk.

Kreftfrykt bak forbudet

Stoffet er ifølge forskere kreftfremkallende. De mener også at det kan skade folks evne til å få barn. Det fant de ut ved dyreforsøk, der rotter fikk svært høye doser av stoffet TPO gjennom mat, har Mattilsynet tidligere meldt. 

Selv om forsøket ble gjort på dyr, er EU-reglene så strenge at stoffet likevel blir totalforbudt i kosmetikk.

– Rundt 70 prosent av sortimentet var innen forbudet allerede uten
TPO. Ingen behandlinger forsvinner, men noen fargefavoritter blir borte.
TPO var en
velbrukt, kontrollert og stabil fotoinitiator som er utfordrende å erstatte,
sier hun.

Askengren peker på at det ikke bare er distributørene som taper penger.

– For mange små salonger betyr dette at de må kaste varer tilsvarende en hel måneds inntjening. Det er dramatisk for små enkeltmannsforetak som allerede sliter med marginene, sier hun.

DinSide har vist Mattilsynet hva kritikerne sier, og stilt spørsmål om hvorfor det ikke er gitt en «bruk‑opp‑periode». 

– Det er helserisikoen som prioriteres over økonomiske konsekvensene et forbud får, svarer Mattilsynets seksjonssjef Marius Kallerud Beck, seksjon kjemisk mattrygghet. 

Vi spør også hvorfor forbudet gjelder profesjonelle aktører – men ikke privatpersoner. 

– Regelverket gjelder ikke for privat bruk, og Mattilsynet fører ikke tilsyn med privatpersoner som ikke har kommersiell drift. Privatpersoner kan derfor bruke opp produktene, selv om dette ikke er å anbefale på grunn av den mulige helserisikoen.

Vi har også spurt hva de synes om kritikken om dårlig informasjon og kort varsel, og hvordan de vurderer sikkerheten til alternativene som nå brukes i stedet for TPO. 

Mattilsynet viser til dette først ble snakket om i april 2025 med høringsfrist 15. mai i år. 

– Klassifiseringen av TPO som CMR 1b ble publisert i EU sin kanal for regleverkspublisering, Official Journal, i januar 2024 og med overgangstid til 1. september 2025, svarer han. 

– Ikke bruk UV‑maskiner

UV-LAMPE: Petra Askengren i NeglAkademiet mener UV-lamper, som brukes til å herde gelelakk, kun bør håndteres av faglærte – ikke privatpersoner. Foto: Shutterstock / NTB

Askengren mener EU og norske myndigheter har fokusert på feil problem.

– Hvis gelelakk ikke herdes riktig, kan de gi allergiske
reaksjoner. Det er et fagprodukt som krever riktig lampe og riktig teknikk. Hvert system må
herdes i en lampe spesialtilpasset fotoinitiatorne i det aktuelle merket.
Jeg mener privatpersoner ikke burde få håndtere dette i det hele tatt, sier
hun.

Hun mener at EU heller burde ha regulert salget til
privatpersoner, i stedet for å forby bruken av TPO i produkter i
profesjonelle salonger.

– Det er helt bakvendt. En 12‑åring kan sitte hjemme og bruke gelelakk fra Normal, mens vi med utdannelse og riktig utstyr må kaste alt. EU burde fokusert på å stoppe privat bruk, ikke ramme en hel profesjonell bransje, sier Askengren.

Mener forbudet er feil

Askengren mener TPO ikke utgjør noen risiko når det brukes profesjonelt.

– TPO forsvinner i herdingen under UV‑lampen. Kunden har ingen kontakt med stoffet, og vi drikker det jo ikke, sier hun og fortsetter: 

– Det er bare tull å forby dette i en profesjonell bransje. Jeg har selv brukt produkter med dette innholdet i alle år og skulle gjerne gjort det også framover hvis det var lov, sier hun.

– Vi forholder oss til vurderingen som er gjort av EU-kommisjonen og gjeldende regelverk, svarer Beck i Mattilsynet på påstanden. 

– Vi valgte å ikke bruke opp lageret

Også Eszter Bak, grunnlegger av Kolors Nail Studio & Shop, merker konsekvensene av forbudet – både som salong og distributør.

– I salongen har vi kun hatt små ekstrautgifter, men vi ser det som en investering i trygghet og tillit. På distribusjonssiden har vi fjernet alle TPO‑produkter, og venter nå på reformulerte varer. Det betyr midlertidig mindre utvalg, men vi er 100 prosent i tråd med regelverket, sier hun.

Hun understreker at Kolors bevisst har valgt å ikke bruke opp gamle produkter.

– Selv om noen kunder spør, er svaret vårt nei. Som profesjonelle har vi ansvar for å bare bruke produkter som er lovlige og trygge. Det kan bety at enkelte favorittfarger er borte en stund, men det er bedre å være ærlig og konsekvent enn å kompromisse, sier Bak.

Askengren i NeglAkademiet mener Mattilsynet og EU burde ha gitt bransjen mer tid.

– Vi mener bransjen burde fått minst to år på å fase ut produktene. Nå ble alt kastet på oss midt i fellesferien. Mange småbedrifter har ikke hatt mulighet til å tilpasse seg, sier hun.

På spørsmål om hvorfor ikke det er blitt gitt en periode til salonger og distributører kan bruke opp produktene, svarer Kallerud Bech i Mattilsynet at helserisikoen prioriteres over økonomiske konsekvensene et forbud får.

– I tillegg søkte ikke industrien om unntak for bruk av TPO i kosmetikk, før forbudet. 

Han opplyser om at EU-kommisjonen da ikke kunne gi unntak for krav om forbud mot CMR- stoffer, fordi vilkårene i en artikkel (15 – 2) i kosmetikkforordningen ikke er oppfylt. 

– For andre stoffer som ikke er klassifisert som CMR-stoffer gis ofte en overgangsperiode, sier han til DinSide.

Finland tolker reglene annerledes

I Finland har kjemikalietilsynet Tukes åpnet for at salonger kan bruke opp eksisterende lagre av TPO‑produkter, til tross for at EU‑kommisjonen slår fast at forbudet ikke har noen overgangsperiode, skriver den finske kringkasteren Yle.

– Jeg kan ikke forklare hvordan et finsk tilsyn kan tolke regelverket annerledes enn EU‑kommisjonen selv, sier seniorinspektør Terhi Tauriala‑Rajala i Tukes overfor Yle.

Beck i Mattilsynet sier til DinSide at de ikke har fått unntak, men at de tolker regelverket annerledes.

– Det finske sikkerhets- og kjemikaliebyrået Tukes er i diskusjoner med EU-kommisjonen og andre EU-land for å finne en felles tilnærming, sier han.

Den amerikanske kjemikeren Doug Schoon mener forbudet bygger på dyreforsøk som ikke gjenspeiler hvordan TPO faktisk brukes i negleprodukter. 

I et åpent brev til EU skriver han at reglene er uvitenskapelige, rammer småbedrifter unødvendig hardt og burde vært basert på reell eksponering og risiko, ikke teoretiske farer.