Viking, Espen Astor Iversen | Viking-trenernes vanskelige Europa-valg

«There is hope in a hanging snore» er et udødelig Nils Arne Eggen-sitat. Det kom foran et Europa-møte mot Celtic i 2001.

Viking-trener Morten Jensen gjentok det i pressesonen etter 3-1-tapet på hjemmebane for det tyrkiske laget. Å snu dette i Istanbul blir tungt.

Samtidig er det ikke umulig.

En gang tidligere har Viking vært med i et gruppespill i Europa. Det var under meritterte Roy Hodgsons ledelse i 2005. De mørkeblå kom seg inn i en av de tidlige utgavene av Europa League. Det skjedde gjennom å vinne Fair Play-prisen i serien året før (!).

Den gangen var pengene nesten fraværende i turneringen. Det var kun i Mesterligaen at millionene rullet. Interessen for kampene gjenspeilet omstendighetene.

Vil endre forutsetningene

Nå er situasjonen en helt annen i de tre av UEFAS klubbturneringer. Premiepengene er enorme. Selv i den minste – som er Conference League. Kommer Viking seg inn i et seriespill endrer det forutsetningene umiddelbart. 30–40 millioner kroner inn på bok tar nærmest bort kravet om spillersalg fra budsjettene.

Det er på denne måten Bodø/Glimt har bygget seg opp. Det er slik de har kunne sitte på spillerne – i stedet for å selge dem ut.

Situasjonen er den Viking lengter etter å komme i. Det tar oss tilbake til det udødelige Eggen-sitatet.

RBK feilet gang på gang før de klarte å nå et gruppespill. Mange journalister undret seg den gangen over hvorfor de ikke strammet mer til bakover. Ble mer kyniske i tilnærmingen. Slik Istanbul Basaksehir ga Viking en leksjon i torsdag kveld.

Eggen nektet likevel å høre på det øret. Skulle RBK inn i det gjeve selskap var det ved å være RBK. Det skulle spilles offensiv fotball. 4-3-3. På avtaler.

Han var helt kompromissløs.

Til sist lyktes de. Både med å komme seg inn, men også ved å gjenskape suksessen år etter år.

Situasjonen i moderne tid er ikke ulik. Bodø/Glimt har også klart det ved å være modige. Stole på egen spillestil.

Noen flere grep har nok likevel Kjetil Knutsens menn tatt. Fotballen har utviklet seg enormt taktisk siden Eggens tid. Sjakktrekkene i lærebøkene, for spill og motspill, har blitt flere. Analysemulighetene er større. Spillerne er bedre.

Likhetstrekkene er likevel flere enn forskjellene på de to største norske klubbsuksessene i Europa-spill.

Det er heller kanskje ikke så rart. Utrolig nok var bergenseren Knutsen en av få trenere som virkelig skrapte på døren til Eggen for å lære hemmelighetene.

Prestasjon gir resultater

Hvor kommer Viking inn i dette?

Oppgjøret mot Basaksehir viste at de mørkeblå prøvde å gjøre det på nøyaktig samme måte. Sin måte.

Det var høyt press og offensiv fotball. Rett i strupen på tyrkerne fra første spark.

Så ble de grusomt straffet. 1–3 var et høyst flatterende resultat. Viking hadde klart mest ball. Skapte et vell av store sjanser. Bortelaget hadde kun tre skudd på mål. Hjemmelaget var uheldige.

På samme tid var bortelaget gode. Og kyniske. Slik er som regel lag av dette formatet. Lag som er med regelmessig i de europeiske turneringene.

I etterpåklokskapens navn er det lett å la seg rive med i noen taktiske tankerekker. Burde Viking selv lagt seg dypere og mer kompakt i banen etter det tidlige 1-0-målet? Burde de selv satset mer kynisk på å utnytte eventuelle overgangsmuligheter?

Det som er sikkert er at en 1-0-seier ville vært et enormt mye bedre resultat enn 1–3 inn i returoppgjøret.

På samme tid var det en slik tankegang som fikk Viking til å spore av fullstendig i 2022-sesongen. Da motstanden ble skarp, både i seriespill og i Europa, la Morten Jensen og Bjarte Lunde Aarsheim om til en femmer bak. Sone ble skiftet ut med mannsmarkering. Spilleprinsipper ble endret på. Hensynet til motstandere trumfet eget spill. Viking gikk langt på vei bort fra egen spillestil.

Resultatet var at de nesten kom seg til et gruppespill ved å være kyniske. Samtidig forrykket det fotballen på avtaler. Den vanlige flyten.

Noen ganger må det selvsagt være lov med kyniske grep. Samtidig skjedde det for ofte denne sommeren.

Laget sporet fullstendig av utover høsten i serien.

Det fikk de kritikk for den gangen. Både fra undertegnede, men også i sin interne evaluering etter sesongen.

Krysningen mellom det store bildet, og kortsiktig gevinst, er noe av det som gjør fotballtaktikk så interessant.

Siden 2022 har Viking blitt mye bedre til å gjøre mindre grep. Innenfor rammene spillestilen gjør. «Sjakkspiller» Jensen får fortsatt kose seg litt, men trenerduoen kjører sjeldent like ukritisk på med endringer.

Viking sto i det mot Istanbul. Laget produserte mer enn nok til vinne. Personlige feil defensivt, marginer imot og svake avslutninger lå bak tapet.

I dag gnager nok tankene om hva som kunne ha vært Vikings trenerduo. De undrer seg nok om hvorvidt de skulle tatt noen mer kyniske grep underveis i jakten på et bedre resultat.

Det er disse valgene som er så utrolig vanskelige i jobben som trener. Tankene som gnager kontant.

Når de kommer kan det være smart å huske på metoden til herrene Eggen og Knutsen. Oppskriften har vært den samme. I medgang, og i motgang.

Dette handler om prestasjoner. Ikke resultater. Er prestasjonene gode nok, så vil resultatene komme automatisk.

Luk bort de personlige feilene, vær litt mer kyniske i de rette øyeblikkene, så er det fullt mulig å vinne med to i Istanbul.

Så god var faktisk den prestasjonen Viking la for dagen i den første timen torsdag kveld.

Det har skjedd mirakler i Istanbul før.

Skrur Viking til prestasjonene ytterligere litt kan det skje igjen.