Siden slutten av 80-tallet – og forsterket av Kinas inntreden i WTO i 2001 – har globalisering bidratt til å dempe inflasjon og renter. I dag ser vi tendenser til lavere vekstrater, geopolitisk spenning og økonomisk fragmentering, kombinert med press på statsfinanser fra militær opprustning og en aldrende befolkning.

Goldman peker også på at tidligere bullmarkeder ofte startet med lave resultatmarginer. I dag er marginene i USA nær rekordnivåer. Økte tollsatser, høyere renter, lønns- og energikostnader kan gjøre det vanskelig å løfte marginene ytterligere. Samtidig kan teknologisk utvikling gi enda større forskjeller mellom vinnere og tapere.

HISTORISK DYRT: Verdsettelse av amerikanske aksjer. Skjermdump: Formue

En kommende bølge av kapitalinvesteringer

Selv om utgangspunktet kan oppfattes som noe krevende, fremhever Goldman også de enorme investeringsbehovene. Den raske teknologiske utviklingen knyttet til kunstig intelligens kan gi store produktivitetseffekter, men krever en massiv oppgradering av infrastruktur.

Dette gjelder ikke bare i den digitale sfæren, men også i strømnett, fornybar energi og militær kapasitet. Mye tyder på at vi står foran en tid med historisk høye kapitalinvesteringer – og dermed også nye avkastningsmuligheter. Samtidig øker behovet for risikospredning og aktiv forvaltning. Både fordi etablerte forretningsmodeller raskere kan bli utsatt for teknologisk disrupsjon, og fordi det i økende grad vil kreve kunnskap, nettverk og erfaring for å kunne skille gode investeringer fra mindre gode.

Muligheter i en ny økonomisk æra

Det er flere fellestrekk mellom Goldman Sachs sin analyse og de seks drivkreftene jeg beskriver som utgangspunkt for en ny økonomisk æra:

Demografi

En aldrende befolkning kan bremse veksten og belaste statsbudsjettene. Goldman påpeker at AI kommer «på et svært opportunt tidspunkt» fordi teknologien kan kompensere for mangel på arbeidskraft. Samtidig skaper befolkningsvekst i Afrika og Sør-Asia – samt pensjonister som en raskt voksende forbrukergruppe – nye markeder.

Kunstig intelligens og teknologi

AI trekkes frem som den mest positive drivkraften, og som kan gi store produktivitetseffekter og nye forretningsmodeller, men som også vil gjøre at selskaper som lykkes får økt forsprang, mens andre blir hengende lenger etter.

Statsfinanser og gjeld

Høy gjeld og store statlige underskudd kan bidra til å løfte næringslivets kapitalkostnader. Samtidig vil store offentlige investeringer i forsvar, infrastruktur og energi skape langsiktige muligheter for investorer.

Geopolitikk og opprustning

Økonomisk fragmentering, spenning og tollbarrierer kan være økonomiske bremseklosser, men politisk prioritering av forsvar og energisikkerhet markerer et trendskifte. Goldman omtaler dette som en ny supersyklus for kapitalinvesteringer – særlig i Europa.

Energitransisjon

Veien mot netto null utslipp av drivhusgasser krever tusenvis av milliarder i investeringer i strømnett, fornybar energi og elektrifisering. Dette åpner betydelige muligheter for selskaper innen energi og infrastruktur. De neste 25 årene må kraftnettet bygges ut til like mye som gjennom de siste 100 årene til sammen. Globalt ventes strømforbruket å dobles frem til 2050. Kraft/forsyningssektoren har vært en av de beste i aksjemarkedet i år.

Klimaendringer

Ekstremvær øker samfunnskostnadene, men driver også frem investeringer i klimatilpasning og utslippskutt. Goldman peker på at kraftsektoren i tillegg må investere tungt i økt motstandsdyktighet mot ekstremvær.

Hva betyr dette for investorer?

På indeksnivå tror Goldman Sachs på lavere avkastning de kommende årene. Verdsettelse og fortjenestemarginer er høye, spesielt i USA, det er mindre sannsynlig med fallende renter, og verdensøkonomien drar mer i retning av fragmentering enn globalisering. Amerikanske aksjer utgjør i dag rundt 65 prosent av det globale markedet.

Det er strukturelle endringer som skaper nye investeringsmuligheter, men som også kan kreve spisskompetanse og bredere risikospredning enn før. Rapporten peker på at selv om fremgangen for amerikanske aksjer har vært rettferdiggjort ved høy inntjeningsvekst, er nytteverdien av å investere også i andre regioner og sektorer økende.

De fremhever at europeiske bankaksjer har gjort det bedre enn amerikanske teknologiaksjer siden januar 2022. Globale verdiaksjer, hovedsakelig selskaper innen finans, industri og materialer, har gitt høyere avkastning enn teknologiorienterte vekstaksjer hittil i år.

Christian Lie

Sjefstrateg, Formue