Politikk, MDG | Nå er det ikke lenger noen tvil. MDG fosser fram i dette valget

Partileder Arild Hermstad (58) kan bli mannen som for første gang tar partiet over sperregrensen, kanskje til og med godt over, ifølge snittet av målingene.

Vipper flertallet?

Men MDG kan faktisk bli dobbelt historisk på valgdagen:

Ifølge snittet av målinger hos Poll of polls for september, er MDG partiet som på egen hånd vipper regjeringsspørsmålet i rødgrønn sides favør.

Én måling ga partiet fire – ja, du leste riktig – representanter på Stortinget fra Oslo, partiets bastion.

Torsdagens måling i Aftenposten ga MDG en oppslutning 12,6 prosent i Oslo.

Fredag morgen publiserte TV2 en måling som ga MDG 11,6 prosent her i byen.

Snittet på alle målinger til nå i september viser 6,2 prosent på landsbasis, som vil gi ni stortingsrepresentanter. Tallene ble oppdatert lørdag ettermiddag.

Nå er det ikke lenger noen tvil. MDG fosser fram i dette valget.

Er det smart å være skråsikker?

Som regel ikke, skal jeg vurdere ut fra det lille et langt liv har lært meg.

Det er selvsagt en mulighet for at målingene er feil. Men da må alle være feil, samtidig, både nasjonalt og lokalt for Oslo. I teorien kan det være sånn. Men i praksis er det lite sannsynlig.

Traumatisk opplevelse

Jeg vil også si at tallene som ligger til grunn for å være ganske sikker på at MDG kommer over sperregrensen er mer solide enn tallene som sier at rødgrønn side vil 85 eller flere mandater – og dermed får flertall på Stortinget.

Valgnatten for fire år siden var en traumatisk opplevelse for hele MDG.

3,94 prosent.

Altså 0,06 prosent – og nøyaktig 1721 stemmer – unna sperregrensen på fire prosent.

Close but no cigar, der altså.

Selv om MDG fikk inn tre direktemandater – to av dem fra Oslo – har partiet fremstått ganske så lammet i denne stortingsperioden.

MDG har alltid hovedsakelig vært et Oslo-fenomen.

Partiets første gjennombrudd kom ved kommunevalget i 2015. Da fikk MDG 8,1 prosent i Oslo, og 4,2 på landsbasis. Det førte MDG inn i Raymond Johansens rødgrønne byråd sammen med Ap og SV, og med støtte av Rødt.

Det idealistiske og ofte litt rørete og rare og naive partiet vi kjente fra før lot seg temmelig raskt omgjøre til et maktparti.

Ekstremt profilert

Partiet var ekstremt profilert i Oslo mellom 2015 og 2019. De skydde ikke konflikt, akkurat. Konfliktsøkende er dekkende. Frontfiguren var Lan Marie Berg. En meget tydelig ung dame som ikke var redd for å være kontroversiell.

Så hva var dommen fra Oslos velgere etter de fire første årene med MDG ved makten?

En nær fordobling av partiet!

15,3 prosent!

Nå skulle suksessen i Oslo omsettes makt nasjonalt. Man ville inn på Stortinget, og kanskje til og med inn i regjering. Med styringserfaringen fra byrådet. Ambisjonene lyste fra partiet.

Før stortingsvalget i 2021 nominerte partiet sin mest kjente politiker, Lan Marie Berg. Men valgkampen dette året gikk ikke særlig bra. En av grunnene var at flertallet i bystyret vedtok mistillit mot Berg bare tre måneder før valget, som gikk av som byråd. Det ga en dårlig start.

Ble malt i stykker

I tillegg gjorde flere av de andre partiene intense forsøk på snakke like mye og like engasjert om klima og miljøvern som MDG. I innspurten av valgkampen lyktes ikke minst Venstre og SV med å overflødiggjøre MDG hos mange miljøvelgere. MDG ble malt i stykker. Det var makt på alvor.

Det var velgerne i Oslo som sviktet MDG på oppløpssiden.

I stedet for støtten på 15,2 prosent i 2019, falt støtten til 8,5 prosent i 2021.

Valgnederlaget satte seg umiddelbart rett i sentralnervesystemet på partiet, og ble der. Partiet ble kollektivt slått i bakken. Lan Marie Berg var til å begynne med bare en skygge av seg selv på Stortinget. Partileder Une Bastholm gikk brått av, og oppga «personlige årsaker» som forklaring.

Ingen pangstart

Partiets tidligere byråd i Oslo, Arild Hermstad, ble valgt til Bastholms etterfølger. Men heller ikke det gikk for seg uten dramatikk. Han ble utfordret av Kristoffer Robin Haug fra Akershus. Hermstad vant kampvoteringen med én stemmes overvekt. Ikke akkurat en pangstart for en ny leder i et parti som fra før ligger i stabilt sideleie.

Takket være åtte år i Raymond Johansens byråd, ble MDG oppfattet å tilhøre rødgrønn side også nasjonalt. Dette til tross for at partiet selv alltid har hevdet at de er uavhengig av blokkene.

I Trondheim gikk partiet i byråd sammen med Høyre og Venstre etter kommunevalget i 2023. Det samme forsøkte Hermstad å få til i Oslo etter at Venstre nektet Frp å bli med i byrådet, men fikk en kald skulder av byrådsleder Eirik Lae Solberg.

Åpenbart mente Hermstad at partiets blokkuavhengighet manglet troverdighet, og at det var et problem for partiet.

Åpnet for Erna

Så sent som i mai i fjor gikk han ut i NRK. Under tittelen «MDG-sjefen til bli vippekonge – åpner for Solberg», sa Hermstad i intervjuet.

– Vi utelukker ikke Erna, og det gjør vi heller ikke med Støre.

Noen dager senere gikk bystyrepolitiker og fjerdekandidat i Oslo, Eivind Trædal, ut i Klassekampen og sa at MDG bør droppe Høyre-flørten og peke på Støre i årets valg. Han hadde nok flertallet i Oslo MDG med seg.

Først i slutten av februar i år snur Hermstad trill rundt.

Nå peker han på Støre som MDGs statsministerkandidat. Dette skjer en måneds tid etter at Støre har kastet Senterpartiet ut av regjeringen, tatt inn Jens Stoltenberg og fått langt bedre målinger enn han hadde før.

I januar 2024 gikk MDGs nestleder Ingrid Liland ut i Dagens Næringsliv og sa at hun mente MDG burde fjerne hele formuesskatten. Dette er det samme som Frp mener. Liland var altså villig til å gå lenger til høyre enn Høyre i den saken Høyre valgte å gjøre til sine absolutte toppsak i årets valgkamp.

Den andre nestlederen den gang, Lan Marie Berg, ville beholde dagens formuesskatt. På landsmøtet i mai i fjor endte det med et kompromiss om å heve bunnfradraget.

Det viktigste er flaks

Hva kan få et lite parti til å gjøre stor suksess på kort tid?

Et parti som bare for noen måneder siden hadde lengre enn lengst opp til sperregrensen, og samtidig virket forvirret og usikker på hvilken strategi partiet skulle velge, ja, hva som er egentlig er partiets identitet?

MDG var i hvert fall i stand til å velge en klar strategi, og følge den opp taktisk, uten at jeg tar stilling til det politiske veivalget deres. Det kan forklare noe av suksessen. Arild Hermstad har gjort helt greie, men ikke spesielt gode, opptredener på TV i valgkampen. Det hjelper selvsagt også.

Men først og fremst må små partier ha flaks for å lykkes. Store mengder flaks. Flaks i den mening at partiet får hjelp av krefter de ikke rår over selv. Og slik flaks har MDG hatt i rikelige mengder ved dette valget. Flaks er ofte en større faktor enn dyktighet. Særlig for små partier.

«Vil du beholde Støre? Stem MDG i år!» er ett av slagordene.

For at dette skal bli effektiv politisk kommunikasjon, kan ikke Støre være like upopulær som han var ved juletider i fjor. Og det råder ikke MDG over. Flaks.

«Gjøre Støre grønnere»

«Bare MDG kan gjøre Støre grønnere».

Dette slagordet vil nok kunne appellere til særlig Venstres og SVs velgere i Oslo. Men MDG prøvde å kommunisere dette budskapet også i 2021. Det gikk i dass. Nå er det andre vinder som blåser utenfor valglokalene. Flaks igjen.

I siste fireårsperiode er MDG blitt veldig tydelige i sin støtte til Ukraina og tilsvarende negative til Putin. Partiet er blitt varme forsvarere av NATO-medlemskap. Og tydeligere tilhengere norsk EU-medlemskap enn Høyre og Ap, kun Venstre kan konkurrere.

Det er nok mange velgere på venstresiden – og lillavelgere – i Oslo som er blitt mer positive til EU som følge av krigen i Ukraina. Det gjør terskelen til å stemme MDG lavere. Flaks.

«Stopp Sylvi!».

MDG visste nok at mange velgere i Norge normalt ville være skeptiske til Sylvi Listhaug som statsminister. Men MDG kunne ikke vite hvor kritiske de var. Slagordet er også avhengig av at det fremstår realistisk for velgerne at Listhaug kan bli statsminister for å virke. Det styrer ikke MDG. Flaks igjen.

Andres udyktighet

I forlengelsen av det: MDG kunne heller ikke vite hvor stort trøbbel Venstre skulle få med statsministerspørsmålet i denne valgkampen. Andres udyktighet er flaks.

I Oslo, særlig ved lokalvalget i 2019, tok MDG mange stemmer fra Høyre på vestkanten. Men ikke i 2021. I år har Høyres valgkamp vært mislykket. Det er flaks for MDG.

I Venstre er det nå elektrisk nervøsitet før mandagen. Selv om Norges eldste parti er over sperregrensen på snittet av målinger hos Poll of polls, er det faretruende nært sperregrensen. Og i TV2s siste måling før valget, publisert lørdag ettermiddag, måles Venstre under fire prosent.

Det må ha vært dette som fikk tidligere statssekretær, og nå Venstres sekretariatsleder på Storinget, Audun Rødningsby, til å spre følgende plakat på sosiale medier:

«Liker du MDG? Men klikker av Trædal? … stem Venstre!»

Den oppsummerer MDGs suksess i denne, mildt sagt, underlige valgkampen på kirurgisk måte.

Politikk, MDG | Nå er det ikke lenger noen tvil. MDG fosser fram i dette valget

Tags: