Poser som kokes rett i vannet med ris, grønnsaker eller ferdigretter er praktisk, raskt og enkelt.

Men det du kanskje ikke vet, er at plastposen kan lekke mikroplast og kjemikalier rett ut i maten din. Forskning peker på at mat som varmes i plastbokser i mikroen, kan få i seg mikroplast.

Det får kjemiker Alexander Sandtorv til å slå alarm. Han frykter nordmenn varmer maten sin i plast uten å vite hva de kan få i seg.

– Det er gjort altfor lite forskning på hva som skjer når plast varmes opp sammen med maten. Det vi vet, er at plast kan avgi mer mikroplast og potensielt farlige stoffer når den blir varm, sier han til Dagbladet.

– Vet ikke hva det inneholder

Sandtorv har de siste åra reist landet rundt for å besøke laboratorier, dagligvarekjeder og forskere for å forstå hvor omfattende plastproblemet egentlig er.

RIKSKJEMIKER: Alexander Sandtorv deler jevnlig om forskning på sosiale medier, og ønsker å gjøre det tilgjengelig for folk flest. Foto: Emil W. Breistein

Erfaringene samlet han i boka Plastparadokset, der han peker på sider ved plasten som både forbrukere og politikere overser.

Det han fant, bekymrer ham.

– Når forskere analyserer plastobjekter, finner de et stort antall kjemiske stoffer. Bare en liten andel kan sikkert identifiseres.

Han stiller derfor spørsmål ved hva produktene vi har hjemme egentlig inneholder.

Hva er mikroplast?

  • Mikroplast er plastbiter mindre enn fem millimeter som enten dannes når større plastprodukter brytes ned, eller tilsettes i produkter som kosmetikk.

  • De små partiklene finnes i havet, i elver, i drikkevann, i lufta og til og med i menneskekropper.

  • Forskning viser at mikroplast kan binde til seg miljøgifter og transportere dem videre i naturen og inn i næringskjeden.

  • Helseeffektene er fortsatt usikre, men forskere frykter at stoffene kan hope seg opp i kroppen og gi skader over tid.

  • Miljødirektoratet omtaler mikroplast som en alvorlig miljøutfordring som truer både økosystemer og folkehelsa.

Kilder: Miljødirektoratet / Dagbladet

Vis mer
Vis mindre

Han reagerer særlig på at forbrukere står helt uten mulighet til å få vite hva plasten faktisk består av.

Blant annet viser en ny, norsk studie at plast kan inneholde over 16 000 ulike kjemikalier, der mer enn 4 000 av dem regnes som skadelige for helse eller miljø.

– Vi har innholdsfortegnelse på maten vi spiser, men ikke på plasten vi pakker og varmer den i. Forbrukerne har ingen mulighet til å vite hva de egentlig får i seg, mener Sandtorv.

Reagerer: – For dårlig

Mikroplast har allerede blitt funnet i menneskekropper, men konsekvensene er uavklarte. Sandtorv peker på at dette er mer komplisert enn mange tror. Det handler ikke bare om små biter av plast, men også om hva disse bitene inneholder.

– Når mikroplastpartikler også kan bære på en cocktail av kjemiske stoffer, blir spørsmålet hva som skjer når de først er i kroppen vår. Vi vet ikke svaret, men jeg tviler på at det er gode nyheter, sier han.

Særlig bekymringsfullt er funnene av bisfenol-A (BPA), et hormonforstyrrende stoff som lenge har vært på norske myndigheters prioriteringsliste over stoffer som skal fases ut.

Likevel viser en undersøkelse utgitt av Folkeheleinstituttet (FHI) i 2023 at omtrent alle norske barn har for høye nivåer av BPA i kroppen.

– Regelverket er for dårlig. Produsentene sier de følger alle lover og regler, men de uavhengige studiene peker på hull i reguleringen. Jeg stoler ikke på at vi har kontroll, sier Sandtorv.

– Produsentenes ansvar

Mattilsynet avviser at forbrukerne står helt uten beskyttelse. Ifølge seniorrådgiver Julie Tesdal Håland er plast til mat et av de mest regulerte materialene i EU og Norge.

– Et viktig krav er at emballasjen ikke skal avgi stoffer til maten i mengder som kan utgjøre en fare for helsa. Plaststoffene som er lov å bruke, er vurdert av EUs mattrygghetsorgan EFSA, og det er satt strenge grenser for hvor mye som kan lekke ut. Disse grensene gjelder også emballasje som skal brukes ved høye temperaturer, sier hun til Dagbladet.

Hun understreker at produsentene er pålagt å teste emballasjen for å sikre at grenseverdiene overholdes, også ved oppvarming.

– Det er med andre ord matprodusentens ansvar at plasten i boil-in-bag er trygg, sier Håland.

Når det gjelder mikro- og nanoplast, opplyser Mattilsynet at kunnskapen på området fortsatt er mangelfull.

– Mikroplast finnes overalt og kan også ende opp i mat og drikke. Vi trenger mer forskning for å forstå hvor mye som havner i maten, og hva slags helseeffekter det kan ha, sier Håland.

Også BPA skjerpes reglene.

Håland opplyser om at det allerede er forbudt å bruke BPA i tåteflasker og emballasje til barnemat.

– I 2023 vurderte EFSA hvor mye BPA vi tåler før det oppstår helserisiko. Vurderingen for et slikt tolerabelt daglig inntak (TDI) var da ca. 20 000 ganger lavere enn den forrige tålegrensa, som ble fastsatt i 2015. Derfor utvides nå forbudet mot BPA til å omfatte all matemballasje, sier hun.

– Det er bekymringsfullt at barn har høyere nivåer enn tålegrensa, men vi forventer at det nye forbudet vil bidra til at nivåene går ned.

Orkla: – Trygt

Også Orkla Foods, som blant annet produserer ris i porsjonsposer, er forelagt kritikken fra Sandtorv. De avviser at et er grunn til bekymring rundt kokeposene.

– Mattrygghet er noe vi setter høyt, og plasten som brukes i boil-in-bag-posene våre er godkjent for kontakt med ris i kokende vann, skriver kommunikasjonssjef i Orkla Foods, Kristoffer Barbøl Vikebak, i en e-post til Dagbladet.

KJAPT OG ENKELT: Porsjonsposer med ris er et populært produkt blant nordmenn. Illustrasjonsfoto: Katarzyna Wozniak / Shutterstock / NTB

Vikebak forklarer at all deres matemballasje er testet i tråd med lover og forskrifter, og påpeker at det ikke er lov å selge mat i Norge som ikke er trygg.

Samtidig peker han på at mikroplast er et nytt forskningsområde der regelverket fortsatt er under utvikling. 

– Vi gjennomfører de testene det er mulig å gjøre, men siden mikroplast er et forholdsvis nytt tema er det ikke utviklet retningslinjer for analyse eller grenseverdier. Dette er noe hele bransjen jobber med i disse dager, og vi følger nøye med på nye krav og lovverk.

Til forbrukere som er bekymret, svarer Vikebak at de ikke trenger å engste seg.

– Det er trygt å spise mat som selges i Norge. På generelt grunnlag er matemballasje viktig for å sikre riktig kvalitet og holdbarhet, skriver han.

Dette har han sluttet med

Som privatperson har kjemiker Sandtorv likevel valgt å ta flere forholdsregler. Boil-in-bag-poser er faset ut av hans eget kjøkken, og han anbefaler ikke å bruke plastbokser i mikroen. 

– Den klassiske lunsjen som varmes i matboks av plast er noe jeg har sluttet med. Jeg har byttet til glass og stål når jeg kan, sier han.

Samtidig understreker han at ingen bør få panikk.

– Det er ikke bærekraftig å kaste all plast over natta. Det beste du kan gjøre er å fase den gradvis ut etter hvert som ting blir slitt, og velge bedre alternativer.

Sandtorv mener den viktigste løsningen er politisk.

– Vi trenger strengere regulering, mer forskning og bedre oversikt over hva plasten faktisk inneholder. Politikerne må våkne, sier han.

I Norge: – Strenge regler

Statssekretær Usman Mushtaq (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet forklarer at regelverket rundt plast i kontakt med mat er et av de mest detaljregulerte områdene innen mattrygghet.

– Vi har strenge regler både for hvilke materialer som kan komme i kontakt med mat og for at emballasje ikke skal avgi stoffer i mengder som kan utgjøre en helsefare. Reglene er risikovurdert av EUs mattrygghetsorgan EFSA, sier Mushtaq til Dagbladet.

Samtidig erkjenner han at mikroplast er et problem som krever mer kunnskap. 

– Vi vet at mikroplast finnes overalt, også i mat og drikke. Det er fortsatt behov for mer kunnskap og forskning om hvordan og hvor mye mikroplast som ender opp i maten og eventuelle negative helseeffekter dette kan ha for mennesker, sier han.

Statssekretæren påpeker at utfordringen ikke alene kan løses nasjonalt.

–  Mikroplast kommer fra plastforurensning fra hele verden. Derfor må vi ha internasjonalt samarbeid og reguleringer. Norge jobber tett med EU, og hele regelverket for matemballasje er nå under revisjon, sier Mushtaq.