Dverggås, Miljødirektoratet | Svenskene har brukt millioner på gåsen – skytes om den kommer til Norge

Dverggåsen har i flere tiår skapt gnisninger mellom Norge og Sverige. Svenskene har brukt millioner på et bevaringsprosjekt for rasen, blant annet med import av fugler fra Russland, åpning av yngleplasser og utsetting i naturen, skriver SVT.

Men passerer den svenske gåsen grensa til Norge, skal den skytes.

Etter at en svensk dverggås ble sett i Finnmark i mai, besluttet Miljødirektoratet at gåsen skulle felles.

«Siden den nå er observert rett før hekketid og vandrer i utkanten av flokken for seg selv, vurderer vi det slik at det haster å få fuglen tatt ut ved avliving på stedet og før den danner par med enkeltstående individer», skrev direktoratet i sitt vedtak.

Dverggås finnes allerede i Norge, i et begrenset område i Finnmark, og er kategorisert som kritisk truet på Norsk rødliste. I verden som helhet er den kategorisert som sårbar.

Nederland eller Hellas

Men når gåsen allerede finnes i Norge, hvorfor må da de svenske innvandrerne skytes? Historien om konflikten fikk nylig omtale hos den danske allmennkringkasteren Danmarks Radio. De skriver at «For det utrente øyet er de to fugleartene helt identiske – fysisk er det ingen forskjell. Men ifølge nordmennene bærer den svenske gåsen gener fra andre gåsearter som et resultat av avlsprogrammet Sverige har brukt for å redde bestanden.»

Fagsjef i Norsk Ornitologisk Forening (NOF), Ingar Jostein Øien, sa til NRK i 2015 at svenskene har brukt hvitkinngås som «fosterforelder» for kyllinger av dverggås. Som følge av dette har kyllingene overvintret i Nederland sammen med fosterforeldrene, i stedet for å overvintre i Hellas slik som de norske.

– Fuglene er hybrider fra før, og parer seg i tillegg stadig oftere med hvitkinngås, sa Øien til NRK.

– Denne komplekse og raffinerte trekkruta er en del av artens særpreg. I verste fall kunne den gått tapt hvis de svenske hybridene hadde tatt med seg ville norske fugler til kulturbeitemark i Nederland i stedet, sier Øien.

Sarah Nordlinder, prosjektleder i Svenska Jägarforbundet, sier til SVT at den norske frykten for at fuglene skal bytte trekkrute, ikke er godt nok begrunnet.

– De har blitt kalt «plastfugler» bare fordi de overvintrer i Nederland i stedet for Hellas. Men det finnes ingen vitenskapelige bevis for at endrede trekkruter ville være et problem, sier hun til den svenske allmennkringkasteren.

Ikke skjedd

Til Danmarks Radio skriver seniorrådgiver i viltseksjonen, Jo Anders Auran, i Miljødirektoratet at:

«Vi anser denne lille gåsen som en stor trussel mot egenskapene til den fennoskandiske bestanden, som er den siste opprinnelige resten av en stor bestand som eksisterte i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland fram til forrige århundre».

Men konflikten mellom de to landene går tilbake til slutten av 1970-tallet, da svenskene bestemte seg for at de ville prøve å redde gåsen, som ellers ble ansett som utryddet i Sverige.

– Det har alltid vært nordmennenes politikk å fokusere på å redde den ville bestanden og dens trekk- og overvintringsområdene i henhold til økologiske prinsipper om å beskytte den gjennom hele årets syklus og på alle stedene der den forekommer, forklarer Jesper Madsen professor og leder av Senter for Adaptiv Naturforvaltning ved Aarhus Universitet, til DR.

Han deler nordmenns oppfatning av at svenske fugler kan trekke norske til en annen trekkrute.

– Men det finnes ingen bevis for at det har skjedd, påpeker han.

Øien i Norsk Ornitologisk Forening sa i 2015 at han mener dette ikke egentlig er en strid mellom Norge og Sverige, men «mellom Sverige på den ene siden og 20 land som har undertegnet en internasjonal handlingsplan for dverggås».

– Sverige kjører sitt eget løp, og trosser handlingsplanen, sa han.