Ifølge Eiendom Norge var den sesongkorrigerte prisveksten i august på 2,7 prosent i Tromsø. Størst vekst så langt i 2025 har Stavanger med 14,8 prosent, etterfulgt av Tromsø med 12,2 prosent.

Det vil si at en bolig i Tromsø som i januar kostet 5 millioner kroner, hadde vært 600.000 kroner dyrere i august.

Aleksander Helberg, banksjef i Nordea i Tromsø, peker på rentekuttet i juni som har gitt kundene en en forventning til at renten vil falle i tiden som kommer.

– Det er særlig førstegangskjøpere og de som skal inn i sin andre bolig som driver etterspørselen. Samtidig ser vi en stor interesse for sekundærbolig, også blant yngre som ønsker råd om investering i bolig nummer to. Dette er en faktor som bidrar til å drive prisnivået på små og mellomstore boliger i Tromsø.

– Vi ser fortsatt god interesse for boliger i 12-13 millioners klassen, sier Helberg.

Les også

Tromsø, byen hvor det bygges boliger til måsen, men ikke til folk?

For en god del mennesker er denne store prisveksten gode nyheter. Det er trolig derfor en boligpolitisk debatt har uteblitt i valgkampen i år. De som allerede er inne i eiendomsmarkedet i byene vil helst se at investeringen kaster av seg. De færreste av dem ønsker reguleringer som får prisene til å gå ned.

De som er utenfor markedet, må lete etter bolig i et presset leiemarked. De som ikke kan få hjelp fra mor og far banken, sliter mest med å kjøpe seg noe eget. De vil trolig ønske sterkere regulering, men kun frem til de selv blir eiere.

Derfor er det vanskelig å være det partiet som presser tannkremen tilbake i tuben. Høye priser på bolig er heller ikke udelt negative, de viser at byen vår er attraktiv. Men skal vi kunne vokse som by, og tiltrekke oss flere folk, må vi ha en stor variasjon av boliger som flere folk kan ha råd til.

I tidligere valgkamper har alt fra tredje boligsektor til frislipp av reguleringer tatt mye plass. Byutvikling, også av byer utenom Oslo, har også vært et mer fremtredende tema.

Nå virker det som om politikerne har resignert.

Det er i så fall alvorlig. Stadig flere internasjonale investorer ser mot det norske boligmarkedet, fordi det er så lukrativt. Særlig i utleiesegmentet kan vi i fremtiden risikere at utenlandske investeringsfond kjøper opp boliger og presser priser opp.

Det er nå vi må ha våkne politikere, med en større interesse for boligpolitikk.