Jonas Gahr Støre forstår seg på nordområdene, særlig i geopolitisk perspektiv. Arbeiderpartiet har gjennom de siste 20 årene i økende grad utviklet en økt kunnskap for den særlige betydningen av nordområdene, i egne rekker. Det har vært Støres fortjeneste.

Men det har vært vanskelig for Ap å skape en politikk som prioriterer nord på en ny og helhetlig måte.

Det er stadig flere utfordringer i nord, som ikke kan løses uten et blikk for helheten.

Det blikket må Jonas Gahr Støre finne i sin neste periode som gjenvalgt statsminister med stor oppslutning i Nord-Norge.

Les også

Det er først nå det blir bratt

I nord utpeker tre områder seg som særdeles viktig å få på plass, for hele landsdelen, og dermed for hele landet. Vi må huske på at Nord-Norge er viktig for forsvaret av og sikkerheten i Norge. Derfor må nord prioriteres.

Helse: Spesialisthelsetjenesten er under press med utfordrende rekruttering, samtidig som budsjettene sprekker. Fristbruddavtalene, slik de har vært utlyst og regulert inntil nylig, er kostbare for sykehusene. Vi har sett over tid at private aktører har tjent ekstremt godt på fristbrudd i spesialisthelsetjenesten i nord. Denne fortjenesten kommer på bekostning av den offentlige helsetjenesten. Det åpner også for misbruk av systemet, som er alvorlig for alle, men særlig for den nordnorske helsetjenesten. Det å fortsatt styrke den offentlige spesialisthelsetjenesten i nord, vil være avgjørende for beredskap og sikkerhet i nord.

Sikkerhet: Det sivile samfunnet i nord må bidra til forsvarsløftet. Forsvaret rustes opp for svimlende summer, og mye vil skje i nord. Men forsvarsløftet kan ikke være en hvilepute for Ap. Også det sivile samfunnet må styrkes hvis forsvaret skal bli sterkt. Man kan begynne med å gjøre nødvendige endringer på innkjøpsreglementet slik at de mindre nordnorske bedriftene kan konkurrere om kontrakter med forsvaret. Samferdsel er også en del av den sivile beredskapen, som kommer forsvaret til gode: Østre-Malangen-korridoren og jernbanen i Troms må på plass i den neste regjeringsperioden.

Kraft: Norgespris på strøm vil koste oss 7 milliarder kroner for 2026. Det vil tilgodese kun folk i Sør-Norge. Man har i tillegg allerede brukt over 50 milliarder kroner på strømstøtte i sør. Det er skattebetalernes penger, som hele landet bidrar til for å avlaste enkelte husholdninger. Men det kan ikke sies å være samfunnsøkonomisk forsvarlig. På samme tid har Nord-Norge hatt kraftoverskudd, men dårlig nettkapasitet. Selv kraftoverskuddet blir også etter hvert oppspist av Melkøya og datasenter i Bjerkvik. Det gir lite rom for utvikling av vekst i mange næringer, hvis vi ikke øker nettkapasiteten som kan sørge for variert næringsvekst i nord. Skal man sikre nordområdene må man sikre kraften i nordområdene, som må tas i bruk i nordområdene. Da må man gjøre større investeringer i det regionale kraftnettet, selv om enkelte mener det heller ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig.

Utfordringen i nord er komplekse. Men løsninger som fungerer er de samme løsningene som alltid har fungert når samfunnet skal bygges. Ap må styrke eksisterende institusjoner, bygge samferdsel og sikre infrastruktur.