Natt til onsdag krenket et større antall russiske droner Polens luftrom. Alle ble skutt ned av det polske forsvaret.

Polens statsminister Donald Tusk har kalt hendelsen en «bevisst provokasjon» og bedt Nato om å iverksette artikkel 4 i Natos  Atlanterhavspakt, som sier at partene skal rådslå med hverandre når noens territoriale ukrenkelighet er truet. 

– Vi er i en situasjon som er nærmest væpnet konflikt siden andre verdenskrig, sier Tusk tirsdag formiddag.

UNDERSØKER: Det var 19 krenkelser av Polens luftrom i løpet av natta, og det ble sannsynligvis skutt ned fire droner. Her undersøker polske nødetater en åker hvor en av dronene skal ha falt ned. Foto: EPA / NTB

Aktivering av Natos artikkel 4 har blitt etterspurt bare sju ganger siden opprettelsen av Nato i 1949 – sist gang fra flere baltiske og østeuropeiske land da Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. 

– Det er en ganske logisk følge ut ifra mengden droner som kom inn og måten Polen har reagert på det. Det er for å samkjøre alliansen og dens videre reaksjoner, sier oberstløytnant og sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen, Palle Ydstebø, til Dagbladet.

Fakta om Natos artikkel 4

  • Artikkel 4 i Atlanterhavspakten i Nato slår fast at «partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»
  • Bruk av artikkel 4 medfører konsultasjoner. Den følges ikke automatisk av artikkel 5, som slår fast Natos prinsipp om felles forsvar. Artikkel 5 er kun blitt anvendt én gang, av USA etter terrorangrepene i 2001.
  • Tyrkia har gjort bruk av artikkel 4 fem ganger, i 2003 i forkant av Irak-krigen og tre ganger i forbindelse med krigen i Syria – i 2012 og i 2021.
  • Latvia, Litauen og Polen brukte artikkel 4 i mars 2014 som svar på Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya, samt i 2022 i forbindelse med krigen i Ukraina. Den siste gangen var det sammen med Romania, Estland, Bulgaria og Slovakia

Vis mer
Vis mindre

Sterke reaksjoner

EUs utenrikssjef Kaja Kallas uttaler også at dronene ikke var i Polen med uhell. 

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kaller hendelsen «fullstendig uakseptabel» og «svært alvorlig». Volodymyr Zelenskyj sier at dette setter en «ekstremt farlig presedens for Europa», ifølge BBC.

–  Det er den største grensekrenkelsen som har vært siden starten på krigen i Ukraina, sier Lars Peder Haga til Dagbladet. 

Han er førsteamanuensis i Luftkrigsskolen og forsker på russisk luftmakt og militærmakt. 

MÅTTE STENGES: Flyene sto på bakken på Chopin-flyplassen i Warszawa i Polen onsdag morgen. Foto: AP / NTB

– Spesielt

Lars Peder Haga deler ikke EUs utenrikssjef og Polens statsministers oppfatning. 

– Min vurdering er at det er feil. Jeg tror enten det er en feilprogrammering, eller så har de blitt utsatt for signalforstyrrelser, sier han. 

Forskeren peker på at det samtidig pågikk et massivt droneangrep vest i Ukraina, som grenser mot Polen. Enkeltdroner har tidligere «forvillet» seg inn i Ukraina og Romania, forteller han.

KART: Dette bilet, fra den ukrainske Telegram-kanalen monitoringwar, skal vise luftmål over Ukraina natt til onsdag. Øverst i venstre hjørne ser vi grensa til Polen. Foto: Telegram / monitoringwar

Nattens russiske angrep i Ukraina bestod av 415 droner. 386 av dem ble skutt ned og minst åtte fløy over grensa til Polen. Det opplyser det ukrainske luftforsvaret i en uttalelse, skriver BBC.

– Men det er spesielt at det ser ut til at det er såpass mange droner og at det skjer samtidig. Når det kommer én og én tenker man at det er en teknisk svikt. Men det er vanskelig å tenke seg at så mange har hatt teknisk svikt samtidig, sier han. 

– Hver enkelt av disse dronene har ikke så stor ødeleggelseskraft. Men det er ikke ufarlig, legger han til.

EKSPERT: Lars Peder Haga har skrevet en rekke vitenskapelige artikler om Russlands luftmakt. Foto: Forsvaret

«Narredroner»: – Mindre risikabelt

Oberstløytnant og sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen, Palle Ydstebø, ser på det som en bevissst provokasjon.

–  Når vi ser på mengder droner som kom inn i Polen, tyder det på at det er en villet handling fra Russland sin side. Jeg tror det er gode muligheter for at det er en provokasjon, sier han til Dagbladet. 

Han forteller at det finnes indikasjoner på at Russland har brukt såkalte «narredroner».

–  Det har kommet indikasjoner på at det er snakk om droner uten sprengstoff, som de bruker for å mette dronenssvermene. Det er mye mindre risikabelt å sende dem, enn reelle angrepsdroner.

EKSPERT: Oberstløytnant/seksjonssjef Palle Ydstebø fotografert på Akershus festning. Med kepi på hodet. Foto: Terje Pedersen / NTB

Vil ikke trekke konklusjoner

Ydstebø og Haga er enige om at hvis det var et bevisst angrep, kan motivet ha vært å skremme Polen og andre land fra å støtte Ukraina. 

–  Polen er det landet som mest aktivt har støttet Ukraina med materiell og de har vært i front for støtten fra Europa ellers. Slik jeg ser det er det et forsøk på å splitte vestens støtte til Ukraina, sier Ydstebø.

Ingen av dem ønsker å trekke noen endelige konklusjoner, før det er gjort mer undersøkelser i Polen. 

– Kan dette utløse artikkel 5 i Nato?

– Det er først og fremst opp til Polen å legge inn krav om det. Da må i så fall undersøkelsene i etterkant bevise at det var et bevisst angrep mot mål i Polen. Det smarteste vi kan gjøre er å ha is i magen. Nå er det mye rykter, forteller Haga.

«IKKE UHELL»: EUs utenrikssjef Kaja Kallas tror dronene var i Polen med vilje. Foto: NTB / AP Photo / Virginia Mayo

Nato involvert for første gang

Dronene skal ha blitt oppdaget av et Patriot-luftevernmissilsystem. Det er det samme systemet som Norge har bidratt til å gi til Ukraina.

Nato sitt luftforsvar hjalp til med å imøtegå de russiske dronene, opplyser Nato. 

– Flere droner krenket Polens luftrom i løpet av natten og ble imøtegått av luftforsvar fra Polen og Nato, skriver talsperson for Nato, Allison Hart, på X.

Det er første gang Natos fly har imøtegått mulige trusler i luftrommet til en alliert, sier en Nato-kilde til Reuters.

Polens statsminister Donald Tusk skriver på X onsdag morgen at dronene som var en direkte trussel, ble skutt ned. Situasjonen er under kontroll og ingen mennesker er meldt skadd, opplyser han. 

–  Polen er klare til å reagere på angrep og provokasjoner, sier Tusk i morgentimene, ifølge NTB. 

Onsdag morgen rykket det polske forsvaret ut på X og advarte publikum mot å nærme seg eller røre dronerester de finner på bakken.