Støre vant – men det finnes også andre flertall

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Tallene er antall mandater på Stortinget for henholdsvis Frp, Høyre, Sp og KrF. 85 eller mer betyr flertall på Stortinget. Det har denne gjengen.

Allerede før det nye Stortinget er samlet, er det liten tvil om at Sp akter å bruke den muligheten. Allerede på valgnatta sa Sp-leder Vedum at han kommer til å bruke vippeposisjonen i Stortinget og at Sp «kommer ikke til å være en rundingsbøye».

Vedum minnet om at Sp før sommeren dannet flertall med Frp og Høyre for å åpne for sette i gang 26. konsesjonsrunde, til tross for at regjeringen og støttepartiene hadde sagt nei.

Klimaprofilene borte

Nå har ikke denne troikaen flertall lenger. De er avhengige av å få med seg enten Ap eller KrF.

Det er usikkert hva KrF egentlig mener i disse sakene. Partiprogrammet deres ligger langt unna Frps, men Dag Inge Ulstein har knapt sagt ett ord om energi, klima eller miljø denne valgkampen.

Tradisjonelt er KrF opptatt av å ta vare på skaperverket; det vi andre kaller naturen. Kjell Ingolf Ropstad var i mange år en helt sentral klimapolitiker på borgerlig side. De siste par årene har han snakket mest om kjernekraft, og nå er han ute av politikken.

Også Høyres klimaprofiler er borte. Verken Tina Bru eller Lene Westgaard-Halle tok gjenvalg i år. 

Nå står Venstres tre mandater nokså alene på borgerlig side. Venstre har også mistet sine sterkeste energipolitikere, Ola Elvestuen og Sveinung Rotevatn. 

Ikke flertall for kabelkutting

Men selv om Venstre er få, kan de bli svært viktige for energipolitikken.  

Rødt, SV, Sp og Frp har nemlig ikke flertall for å kutte kraftkabler og utfordre EØS-avtalen for å ta over nasjonal styring av kraftflyten. 

Ap og Høyre har flertall for sin linje sammen med MDG og Venstre. Tallet er 87 mandater.

En prøvestein for dette samarbeidet kan bli fornying av de to eldste kraftkablene til Danmark. Det er nå trolig et knepent flertall for. Men Ap må også forholde seg til Sp og deler av fagbevegelsen, som kommer til å ha sterke meninger om saken.

Havvind i fare

En annen viktig energisak kommer allerede på mandag: Da åpner auksjonen om flytende havvind på Utsira Nord.

Tre selskaper har vist interesse, men det er langt fra sikkert at de legger inn bud. Hvis ingen byr, står valget mellom å gi opp, utsette eller øke støttebeløpet. 

Frp og Krf vil kutte alle subsidier til havvind, og Rødt er imot havvind av prinsipp. Høyre sier at de ikke kan gi en blankofullmakt på 35 milliarder. Også Ap sier at støttebeløpet ligger fast.

Strømkø og strømpris

På litt lengre sikt må regjeringen stikke hånda inn vepsebol som vindkraft, datasenter, EU-direktiver og kampen om krafta.

Hvis datasenter-boomen blir så stor som det tyder på nå, vil det komme krav om å sette på bremsen og/eller prioritere hardere i strømkøen.

Det har regjeringen så langt turnert ved å sette ned utvalg som sier at favorisering i strømkøen blir svært vanskelig og kan ha uønskede konsekvenser.

Men her kan det bli fristende for andre partier å ri sine politiske kjepphester. For eksempel mener MDG at kraften må prioriteres politisk i grønn retning.

Som om ikke de nødvendige debattene var nok, har Ap selv lagt opp til at strømprisen skal settes politisk hvert eneste år. Fastsetting av Norgespris legger opp til underbud og hestehandler over en lav sko. 

Første runde skjer før jul neste år.