Romeriksdebatten, LSK | Gratulerer og takk, Tommy!

En av Norges største gjennom alle tider kunne blitt proff i Bayern München, og han var sterkt ønsket av Ajax i 1973 for å erstatte en av verdens beste fotballspillere, Johan Cruyff.

Så hvordan kunne Europas storklubber ligge langflate etter en som spilte i 3. divisjon i Norge, i Østland/Nordre, som avdelingen het den gang? Fordi Tommy spilte på landslaget. En spiller på tredje nivå med flagget på brystet!

Lillestrøm på kartet

Tommy takket nei til storklubb etter storklubb. Han valgte isteden å være lojal, fast bestemt på å løfte LSK opp som toppklubb. Mesterlaget som tok gull i 1959, var hans store inspirasjon. Gjenreisingen satte Lillestrøm på kartet og gjorde byen kjent utenfor landets grenser som Tom Lunds hjemsted.

Jeg vokste opp i Lillestrøm, en god langpasning fra Åråsen, og fikk lov til å frekventere stadion aleine som 7-åring i 1975, det samme året Sportsklubben returnerte til toppen av norsk fotball. Vi pleide å gå bort til andre omgang. Da kom vi gratis inn, og det var mulig å snike seg til et glimt av gressmatta ved å klatre opp på baksiden av reklameskiltene der de voksne hadde forlatt plassene sine for å stå i buljongkø.

KONGEMØTE: Tom Lund mottar kongepokalen av kong Olav V på Ullevål i 1978. I midten formann Einar Krokan.
Foto: Tore Sannum

Steget

Det var herfra jeg fikk mine første glimt av Tom Lund. Steget. Tommys enorme klyv. Han kunne gjøre hva han ville med ballen, og jeg husker publikum, som dukker i en Ivo Caprino-film, hånflirte av motstanderne når stedets store sønn rykket eller la ut på sine enorme dribleraid – og scoret.

Gullet i 1976 var Tom Lunds største fotballøyeblikk. Da hadde han etter mange tunge år i lavere divisjoner endelig lyktes med å krone klubben i sitt hjerte. I 1977 tok Lillestrøm «The Double» med tidenes mannskap. Nonamatørene kjørte rundt i gule Honda Civic-er og rystet Europas beste lag, Ajax, i europacupen med 2-0-seier på Ullevaal. Jeg var på Ullevål sammen med faren min, men skjønte ikke hvor stort det var.

I Tom Lunds storhetsperiode var han og LSK så gode at klubben ble hatet fra landsende til landsende. Tommy ble møtt med pipekonsert. Egentlig en anerkjennelse som viste hvor mye motstanderne fryktet hans ferdigheter.

GULL: Tom Lund og trener Joe Hooley feirer seriegullet på Åråsen i 1977.
Foto: TORE SANNUM

En av de største

Da jeg intervjuet nå avdøde Joe Hooley, som var trener i gullårene midt på 70-tallet, og spurte ham om Tommy, sa han: «Tom Lund er en av de beste spillerne jeg har sett, og jeg har sett Cruyff, Beckenbauer og Pelé».

I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 kåret en jury sammensatt av Romerikes Blad de 100 viktigste romerikingene siden 1814. Tom Lund fikk tredjeplassen, men ble skjøvet opp på andre av leserne i kåringen, rett bak Henrik Wergeland. «Hva hadde byen vært uten fotballaget?» spurte juryen retorisk i sin begrunnelse.

Legenden

Tom Lund har levd en tilbaketrukket tilværelse etter at han ga seg som spiller og trener. Han har fått velfortjente «Steget» utenfor Åråsen, men trenger egentlig ingen statue for å bli husket. Overalt hvor fotballinteresserte samles vil det også i tiårene som kommer bli snakket om Tom Lund. Gratulerer med dagen, Tommy!