Kort fortalt

  • Philip Manshaus møter i retten igjen etter at nye sakkyndige mener han var psykotisk da han utførte drapet og terrorhandlingen i 2019.
  • Han ble opprinnelig dømt til 21 års forvaring, men saken er gjenåpnet på grunn av tvil om tilregnelighet.
  • Påtalemyndigheten mener fremdeles at han var tilregnelig, mens forsvarer Unni Fries ser fram til ny bevisførsel i retten.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Onsdag møter Philip Manshaus (28) i retten på nytt etter at to nye sakkyndige har konkludert med at han var psykotisk da han drepte sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og gikk til angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum i august 2019.

Han ble dømt til det som da var lovens strengeste straff – 21 års forvaring.

Manshaus ankom sal 127 i Oslo tingrett like før klokka 09, med halvlangt krøllete hår og briller. Det er fem rettsoppnevnte sakkyndige til stede.

Tiltalen mot ham blir lest opp, og han får spørsmål om han erkjenner straffskyld: 

– Nei, men det er helt andre grunner til at jeg sier det nå enn for fem år
siden, sier han. 

GJENOPPTATT: Unni Fries har forsvart Philip Manshaus siden han ble pågrepet i august 2019, og leverte begjæringen som fikk saken gjenopptatt. Dette bildet er fra et fengslingsmøte før rettssaken i 2020. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

– Ganske stresset

Under rettssaken i 2020 nektet 28-åringen straffskyld fordi han hevdet å ha handlet i nødrett – fordi drapet på søsteren og angrepet på moskeen «var nødvendig
for å forsvare det europeiske folk mot ikke-hvite, asiater og muslimer».

– Jeg er ganske stresset, sier Manshaus før han starter sin forklaring.

– Det er jævla vondt å høre på det aktor sa om hele tiltalen. Jeg er lei for at jeg må sitte og høre på det. Det jeg hører om er den personen jeg var og det alle rundt meg sa. Det er grusomt det jeg har gjort, og egentlig utilgivelig. Det er jeg som har gjort det. Jeg er en helt annen fyr i dag, og jeg må leve med det, sier han. 

Manshaus forteller at han i oppveksten har hatt lett for å bli påvirket av andre, og at han tidligere blant annet ble overbevist om at det var et nært forestående romvesen-angrep iscenesatt av myndighetene. 

– Det er ikke så tydelig for
meg hva som er mine meninger, på en måte. Når jeg får en mening over meg, kan jeg liksom bli helt besatt av det.

FULLSTAPPET SAL: Sal 127 er full av pressefolk, pårørende og andre tilhørere. Manshaus’ far er til stede. Det samme er moren til Johanne Ihle-Hansen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ble akuttinnlagt

Straffesaken ble gjenåpnet i mars 2023 som følge av tvil om tilregnelighetsspørsmålet, og det er årsaken til at Manshaus igjen må møte i Oslo tingrett.

28-åringen ble vinteren 2023 akuttinnlagt på sykehus med psykose før han ble utskrevet igjen etter noen måneder. Han soner straffen på Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Kjernen i saken er hvorvidt Manshaus var tilregnelig på gjerningstidspunktet – altså da handlingene ble begått 10. august 2019.

SAKKYNDIGE: Fem sakkyndige er til stede i rettssal 127. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Onsdag samtykker han ikke til fotografering, og pressen får dermed ikke ta bilde av ham. 

– Jeg anførte sist at det var betydelig tvil om hvorvidt han var tilregnelig. Det var ikke han enig i den gangen. Han mente han var frisk. Så står vi ved en annen sak nå. Han har et annet syn på det nå. I 2019-2020, da saken ble retteført, samtykket ikke han til innsyn i helseopplysninger. Det er nye bevis nå. Politiet har ikke bedt om nytt avhør av ham siden saken ble gjenåpnet, men han vil gi en forklaring her i retten, sier forsvarer Unni Fries i retten.

Påtalemyndigheten står imidlertid fast på at Manshaus var tilregnelig da han begikk drapet og terrorhandlingen, og at forvaring er riktig straff. 

– Sakens problemstilling, etter gjenopptagelse, gjelder etter påtalemyndighetens syn grensen mellom vrangforestillinger som er politisk/ideologiske og vrangforestillinger som er psykotiske, sier statsadvokat Trude Antonsen til Dagbladet. 

Hadde Hitler-bilde

Statsadvokaten utdyper: 

– Hadde Manshaus vrangforestillinger i psykiatrisk betydning eller hadde han avvikende politiske oppfatninger som deles av andre? Er synspunktene utviklet inne i ham selv som et vrangforestillingssystem eller er de utviklet til politisk ekstremisme gjennom påvirkning fra ulike nettforum. 

UENIG: Statsadvokat Trude Antonsen mener Manshaus var tilregnelig i strafferettslig forstand. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Antonsen forklarer at påtalemyndighetens syn er basert på en totalvurdering av sakens bevisbilde. 

I retten trekker hun fram at 28-åringen i tiden før angrepene tilbrakte mye tid på internettsider som hadde
høyreekstremistisk innhold, og at han kom med rasistiske uttalelser om stesøsteren. 

– Da han ble pågrepet ble mobilen beslaglagt, og et skjermbilde
på hans telefon var av Adolf Hitler, sier statsadvokaten.

– Ble en særing

Manshaus har støttet høyreekstrem ideologi, og har flere ganger vist nazihilsen i rettsmøter med pressen til stede. Han forteller i retten om hvordan han satt på gutterommet og leste om konspirasjonsteorier og propaganda på forum som 4chan. 

Manshaus forteller at da han startet på folkehøgskole i 2018, var han ikke sosial sånn som han hadde vært tidligere. 

– Jeg var mye for meg selv. Satt
stort sett på biblioteket på skolen, og var på nett, mens de andre var ute og festet. Isolerte meg selv. Det var
folk som prøvde å inkludere meg og få meg med. Men endte opp med å bli en
særing. Jeg snakket om raseideologi, og det var ikke så kult for dem.

Han forteller videre hvordan tankene hans endret seg, og hvordan han klarte å rettferdiggjøre tankegangen for seg selv – og trekker fram at han tenkte at jødene i bibelen ikke var ekte jøder, men at de løy.

– Det høres helt sykt ut, men det var det jeg tenkte.

TI MÅNEDER ETTER: Da Manshaus angrep Al-Noor Islamic Centre i Bærum den 12. august i fjor, prøvde han først å ta seg inn hoveddøra. Der var det satt inn sikkerhetslås etter terroren i Christchurch, New Zealand. Derfor skjøt han seg inn gjennom ei sidedør. Video: Embla Hjort-Larsen. Klipp: Marie Kolnes / Dagbladet

– Var nødt til å gjøre det

Han laster etter hvert ned manifestet til New Zealand-terroristen Brenton Tarrant. 

– Jeg sitter på rommet mitt og er ganske mye alene på
det tidspunktet. Ser på masse propagandavideoer fra 2. verdenskrig. Er emosjonell
og ustabil. Jeg tenker at verden går til helvete. Jeg laster ned det og føler at hele verden faller sammen. Føler at jeg må gjøre noe, at jeg må begå et terrorangrep. Pulsen stiger og jeg får hjertebank. Det er den eneste ideen i hodet mitt. Det er sykt ubehagelig. Du har ikke noe valg lenger. Jeg var nødt til å gjøre det.

28-åringen omtaler seg selv som febrilsk og desperat under planleggingen av angrepet, og sier at han var fortvilet. 

– Bestemmer meg for at den dagen det ikke er noen i huset, da skjer det. 

Han fortsetter:

– Jeg får tanker om at jeg skal drepe søsteren min, sier han og gråter. 

– Det er jævlig vondt. Hadde ikke hun vært hjemme den dagen, hadde hun levd. Det er så vondt, for det er ikke den personen jeg er. Jeg kan ikke gjøre noe med det, liksom. Den dagen så skyter jeg henne. Det er ikke i mitt vesen å gjøre folk vondt. Jeg har aldri vært i slåsskamp, fra jeg var liten. Jeg tenker i mitt hode at hun skal dø raskest mulig og at hvis hun ikke gjør det, tenker jeg at høyreekstreme revolusjonære vil gå etter familien min og drepe dem. 

«Nå er det rasekrig»

Manshaus skjøt og drepte stesøsteren litt før klokka 15 lørdag 10. august 2019. En time seinere tok han seg inn i moskeen med en jaktrifle og et haglgevær. 

– Jeg husker bare at hele greia er jævla intens. Jeg tror at jeg skal dø og at jeg skal komme til et slags etterliv eller noe annet piss. Det er tankene som surrer, sier 28-åringen. 

Han avfyrte flere skudd, før han ble overmannet av Muhammad Rafiq og Muhammad Iqbal Jave. Manshaus omtaler slåssingen inne i moskeen som «ubehagelig».

– Når jeg senere sitter på politikammeret, tenker jeg i hodet
mitt at «okei, shit, nå er folk ute i gatene og nå er det rasekrig».