– Vi er vant til å bare gå i butikken og plukke opp en pakke kjøttdeig, og man reflekterer kanskje ikke i like stor grad på at det har vært et levende dyr som har blitt avlivet, sier leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta, Arnt Steffensen.
Mens kjøttforbruket til nordmenn har økt fra 38 til 74 kilo per person per år i perioden 1959–2008, har vi blitt stadig mer fremmedgjort fra hvor kjøttet kommer fra, mener han.
Han etterspør nå et løft i faget Mat og helse i grunnskolen, og spesielt mer opplæring om hvor maten kommer fra.
– Jeg tror det er samfunnsnyttig. Det gjør at man får ikke bare mer respekt for råvarene, og mer respekt for dyrene, men kanskje også mer respekt for maten på tallerkenen.
Leder i Kost- og ernæringsforbundet Arnt Steffensen
Foto: Cappelen Damm
Les også
Mente alle kjøttspisere burde kunne ta livet av dyr: Nå har han snudd
– Man skvetter litt
Oppfordringen kommer etter en videosnutt ble publisert på Instagram i slutten av august. I klippet ser man kjendiskokk og matjournalist Andreas Viestad (52) ta livet av en hane.
Se videosnutten her:
Vil du se neste video?
Kua får støt uten grunn0:12
Innlegget møtte sterke reaksjoner, blant annet fra dyrevelferdsorganisasjonen Noah som anmeldte hendelsen. Leder Siri Martinsen kalte det «uakseptabelt».
– Han utviser stor respektløshet og utøver unødvendig vold mot hanen, sa hun blant annet til Nettavisen.
Men ikke alle er kritiske til slakte-videoen.
Steffensen er blant dem som mener klippet bidrar til å synliggjøre hvordan verden henger sammen. Her kan du lese debattinnlegget han skrev som støtte til Viestad:
Les også
Det er absurd at Andreas Viestad anmeldes for dyredrap
– Man skvetter jo selvfølgelig litt. Man er ikke helt forberedt på at noe sånt skal skje. Selv om man vet hvor kjøttet kommer fra, er det ikke ofte man ser det med egne øyne, sier han, og fortsetter:
– Men jeg synes det var en pedagogisk måte å gjøre det på. Jeg tenkte det var en nyttig påminning om hva det handlet om, og at det var helt fint.
Les også
Anmeldt etter dyredrap på Instagram
Steffensen mener Noah «bommer» når de anmelder hendelsen:
– Jeg synes at det er en merkelig prioritering, for det finnes mange andre saker som gjelder dyrevern som de heller burde prioritert, sier han, og legger til at det ikke er hans sak å kommentere på organisasjonens beslutninger.
Slaktet gris i barnehage
I november i fjor ble en gris slaktet i en gårdsbarnehage på Biri. Mens grisen ble slaktet på tunet, fulgte barna med.
Som Viestad, fikk også slakter Jan Morten Kampesveen flere negative reaksjoner etter at han publiserte bildene av griseslakten på Facebook.
Les også
Jan Morten slaktet gris i barnehage: – Barna skal skjønne at produksjonsdyr ikke er kjæledyr
Arnt Steffensen derimot, mener at det er en naturlig del av opplæringen i en gårdsbarnehage. Kunnskap om slakt kan være et godt tiltak, så lenge barna er forberedt på det, mener han.
– Men hvis det var en klasse fra Grünerløkka som blir busset ut for å se slakt, så er det en annen sak, ler han.
Les også
Slakt gir respekt for maten
Steffensen mener at de fleste i Norge lever et A4-liv der vi ikke trenger å tenke på de ubehagelige sidene ved matproduksjon. Han tror de færreste reflekterer nok over den «lett brutale» måten å avlive dyrene på.
– Man trenger kanskje ikke vise videoer av griseslakting til en 7-åring, men jeg tror det er klokt å gi dem en forståelse av hvor maten kommer fra.
Han mener det også kan styrke samfunnets forståelse av matproduksjon og selvforsyningsgrad, og at faget vil kunne bli en investering i fremtidens matberedskap.
– Hvis man satser på faget, så lærer ikke elevene bare hvordan man lager mat, men også hvordan man kan spise sunt. Det er et fag som virkelig kunne trengt et løft.
Les også
Slakt foran barn viser hvor useriøse kjøttindustrien er
Les også
Over 7000 tonn storfekjøtt på lager. Samtidig ble det importert 8700 tonn i fjor