Etter mange, lange år med helt ok, men ikke spesielt spennende spill i NBA 2K-serien, ble jeg i fjor positivt overrasket over kvaliteten på spillet. NBA 2K26 er egentlig mer av det samme, men med noen positive nyheter.
Akkurat som EA Sports har gjort i alle sine sportsspill, har 2K også introdusert en type teknologi som tar all slags informasjon om en spiller i det virkelige liv og deretter får dem til å føle seg spesielle i spillet. ProPlay, som de har valgt å kalle det, er tilgjengelig på den nåværende konsollgenerasjonen (dvs. PlayStation 5, Switch 2, Xbox Series X/S og PC) og bruker ekte media fra NBA. Dette skal ifølge utviklerne redusere spillernes «skøyting» over gulvet. Det skal også være et nytt kollisjonssystem som skal være mer nøyaktig enn animasjonene fra de tidligere brukte bevegelsesopptakene. Jeg hadde det gøy allerede i fjor med hvordan spillet fungerte, og i år har jeg ikke endret mening.
På banen er det ingen tvil om at det er et bra spill.
Det har ikke vært noen store endringer, men det er de små tingene som teller noen ganger. Som det faktum at spillet i år føles raskere, og det er veldig mulig at dette er «by design» av utviklerne. Eller at skuddmåleren har blitt forbedret og minner om de som eksisterte for noen år siden, før 2K begynte å eksperimentere med alle forskjellige typer målere. Nå er det lettere å time skuddet ditt, og hvis du slipper måleren i det grønne området, som er større hvis du er åpen og mindre med motstandere i ansiktet, vil ballen gå i kurven. De datastyrte spillerne er nå også mye smartere enn før. De tilpasser seg og oppdager mismatcher, for eksempel at en senter plutselig angriper en point guard, de sprer seg bedre med bedre støtte, og motstanderne tilpasser seg spillestilen din med bedre forståelse av rom, pasninger og forsvarsrotasjoner. Tidligere har en av de enkleste måtene å score på ofte vært å bryte inn fra perimeteren og komme seg forbi motstanderne. Eller klassiske pick-and-rolls. Selv om det muligens er litt vanskeligere nå, er dette fortsatt to av de enkleste måtene å score på.
Dette er en annonse:
The City er nå mye mindre, men fortsatt fullpakket med butikker.
En av spillets største forbedringer er karrieremodusen. Jeg anser NBA 2K-serien for å ha den beste karrieremodusen for solospillere av alle de store sportsseriene. EA Sports har ikke kommet i nærheten siden de droppet ting som The Journey fra FIFA (nå EA Sports FC) og Long Shot fra Madden NFL. NHL har, så vidt jeg husker, ikke engang forsøkt. NBA 2K26 er ikke i nærheten av den over-the-top filmlignende opplevelsen som Spike Lee skapte for ti år siden. Det er ingen kjærester eller venner som dør. I stedet får vi følge din skapte spiller, som 2K for noen år siden ser ut til å ha bestemt seg for at skal hete MP, fra en liten by i Vermont til college og deretter videre til spill i Europa. Ja, vi får nå sjansen til å spille på ett av to lag i Europa. To oppdiktede lag fra byer som har gode basketballag. Det hadde vært fint å se et lisensiert lag, men vi tar vel det vi får. Målet er å spille så bra som mulig for å gå fra å være urangert til å bli draftet. Historien i Out of Bounds er neppe noe som ville ha vunnet en Oscar, men det er det beste serien har skapt. Hvis du ikke vil spille deg gjennom alt dette, kan du hoppe over det og ta spilleren din med på nettet eller gå rett til NBA.
Det koster å være på topp.
Problemet med den opprettede spilleren din er at dine offline trekkpoeng fortsatt er knyttet til online spill. Jeg kan ikke understreke nok hvor mye jeg HATER dette. Du kan ikke lage to forskjellige spillere, en for å spille en karriere og «gå opp i nivå» som du ønsker med jevne mellomrom, og en hvor du kan kjøpe deg direkte til 99 totalt. Nei, alt passer sammen her. Hvis du ikke vil bruke penger i det hele tatt på å gjøre din 68-spiller bedre, vil du bli fullstendig overkjørt av sterkere, raskere, dyktigere og bedre spillere i NBA. Du kan da utvikle spilleren din sakte (veldig sakte) og trygt med virtuell valuta, VC, som du tjener etter hver kamp. Dette er vanligvis rundt 1 000 mynter per kamp. Til sammenligning trenger jeg 42 755 mynter for å øke min centers defensive rebounding fra 81 til 94. Og det er bare én egenskap. Ta blokken min fra 70 til 93? I runde tall 49 300 mynter. Eller så kan jeg selvfølgelig kjøpe meg dit. For å øke disse to av totalt 21 egenskaper, må jeg punge ut med ekte penger. For å ta spilleren min fra 70 i totalpoeng til 85? Mer av det samme. Jeg vil ikke engang tenke på hvor mye det koster å kjøpe meg til 99, ettersom hvert trinn blir dyrere jo lenger opp du kommer. Og å måtte betale disse summene, eller spille i veldig mange timer, for å spille offline er ikke greit. Og hvis du vil spille online mot andre spillere, er det ikke noe valg: Du må bruke penger. Hvis du møter opp til et spill med en spiller med 70-rating, blir du ledd ut av rommet. Og å bli ledd av er det beste scenarioet her. Forvent også mye mindre pent språk. Hvis det er én ting jeg virkelig hater med NBA 2K-serien, så er det hvor mye grådigere den er sammenlignet med andre sportsserier, som sakte men sikkert også beveger seg i den retningen.
Dette er en annonse:
Kvinnelige WNBA-spillere er nå tilgjengelige i MyTeam.
For la oss ikke glemme at det også finnes en Ultimate Team-modus her, kalt MyTeam, som åpenbart er designet for å suge så mye penger ut av spillerne som mulig. Og mens de andre sportsseriene starter med ganske lave ferdighetspoeng på spillerne for å ha en lang, jevn økning gjennom året (i både Madden NFL 26 og NHL 26 hadde de best mulige spesialkortene rundt 85-86 i totalpoeng ved lansering), handler NBA 2K26 om at folk skal kjøpe så mange kortpakker som mulig. Med en gang dukket det opp kortpakker i butikken med mulighet for å få spillere med 96 i totalpoeng. Og det finnes selvfølgelig ingen andre måter å få like gode spillere på. Legg til det sesongkort som koster penger. Og det blir kastet rett i ansiktet på deg så snart du logger inn. MyTeam er i utgangspunktet det samme som i fjor, men med oppdaterte lagoppstillinger og nye navn på kortpakkene. Kortene inkluderer imidlertid nå kvinnelige spillere fra WNBA, noe EA Sports allerede har i sine sportsspill (minus Madden NFL). Problemet er at de fleste av dem aldri vil bli brukt, for hvem vil vel spille med en 1,90 høy senter mot Victor Wembanyama på 1,90? Som point guard eller shooting guard fungerer det imidlertid.
Saken med NBA 2K er at det er en veldig online-tung spillserie. Dette er selvfølgelig tydelig i den nevnte karrieremodusen, men også i det faktum at offline-modusene ikke får noen kjærlighet. For i MyGM og MyNBA er det tommere enn kjøleskapet mitt før lønningsdagen når det kommer til nytt innhold. Nytt i år er Offseason Scenarios i MyGM, som er akkurat det det høres ut som. I løpet av lavsesongen får du mål du må oppfylle for å gjøre fansen og eieren fornøyd. Ja, det er det hele. Dette er ikke en spillserie for offline-elskere.
Årets NBA 2K imponerer… for det meste.
Mye av anmeldelsen har fokusert på ting som gjør meg sint, opprørt, skuffet. Fordi jeg føler at jeg må presse dette litt ekstra når dette ellers er et så flott spill. Basketballen er bedre enn kanskje noen gang, og presentasjonen av spillet, spesielt rundt kampene, er milevis bedre enn hva andre sportsspillserier tilbyr. Hvis du kan overse (for det er vanskelig å overse) alle forsøkene på å få pengene ut av lommeboken din, er dette et så flott sportsspill. Jeg skulle bare ønske at de ville slutte å være så grådige, men det faktum at det er utrolig gøy å spille basketball på banen er kanskje det viktigste.