Debatt, Leserbrev | Står det virkelig så dårlig til i Vefsn?

Når kommunebudsjettene for kommende år legges frem, følger det tradisjonelt forslag til kutt. Situasjonen for mange kommuner er nå mer krevende enn på lenge. Særlig i Nord-Norge ser vi store utfordringer knyttet til demografi, lave fødselstall, og vansker med å rekruttere. Dette driver kostnadene opp, inntektene ned og tvinger kommunene til å tenke nytt og annerledes. Vefsn er ikke et unntak, selv om kommunen heller ikke er blant de hardest rammede.

I den offentlige debatten og på sosiale medier ser vi stadig vekk at eget lokalsamfunn prates ned, påstander om at alt legges og at det er ingen grunn til å bo her. Odd Luktvasslimo skrev eksempelvis i Helgelendingen 28.08.25: «Jeg mener alle ser at utviklingen i Vefsn over mange år har gått bakover.»

Slike påstander, gjentatt ofte nok, kan bidra til å skape en allmenn oppfatning som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten. Det er derfor viktig å balansere bildet noe.

Dette innlegget er ikke ment som et forsvar for det verken MON eller Vefsn kommune holder på med, men jeg mener det er på sin plass å si litt om situasjonen i kommunen, basert på tall og statistikk, og ikke bare løse påstander. Vi i MON lykkes på ingen måte med alt vi holder på med, det er mer enn nok av utfordringer, det gir oss motivasjon til å jobbe enda hardere og smartere.

Sykehussaken og gondolsaken er to krevende saker som naturlig nok skaper frustrasjon. La det ikke være tvil om det! Samtidig opplever vi store investeringer i lokalsamfunnet vårt, mange av dem er knyttet til offentlige prosjekter. Selv om store entreprenører kommer utenfra og som oftest får de største jobbene, drypper det også på lokalt næringsliv. Det så vi på utbyggingen av vindparken og vi ser det nå. Alcoa sine siste års investeringer har også vært viktig for lokalt næringsliv. Det bygges nesten ikke hus eller leiligheter i Norge for tiden, men i motsetning til de fleste andre kommuner har vi i Vefsn vært skånet for konkurser og storstilte permitteringer i bygg- og anleggsbransjen i Mosjøen. Det er ganske spesielt – og veldig positivt.

Vi er inne i et jubileumsår med enormt mye aktivitet. Det siste store arrangementet ble avholdt i Marka, og føyer seg inn i rekken av store arrangementer i Mosjøen dette året. Evnen Vefsn har til å skape og arrangere store tilstelninger er unikt i norsk sammenheng, og dette året er et godt bevis på det. Slike tiltak bidrar til bolyst og gir ringvirkninger i mange sektorer av næringslivet.

Vi har nettopp fått nytt torg – nå er det opp til oss å bruke sentrum, butikkene og kafeene som finnes der.

Er det virkelig slik, som Luktvasslimo hevder i sitt leserinnlegg og flere på sosiale medier, at utviklingen over år har gått bakover? Mitt inntrykk som leder av næringsselskapet er og har vært helt det motsatte over lang tid nå, og Telemarkforskning som er ledende på statistikk om utviklingen i kommunene kan bekrefte dette.

På befolkningsutviklingen fra 2015 til 2024 ligger Vefsn foran både Rana, Alstahaug, Hammerfest og de fleste andre kommuner i Nordland. Når det gjelder netto innflytting i samme periode, ligger vi enda bedre an – også der foran Rana. På netto innvandring derimot, ligger vi blant de dårligste kommunene i nord.

Ser vi på økt antall private arbeidsplasser i Vefsn de siste 20 årene, ligger vi midt på treet, mens vi er helt i toppsjiktet i landsdelen når det gjelder nye offentlige arbeidsplasser. Samtidig må det nevnes at Vefsn har for få statlige arbeidsplasser sammenlignet med tilsvarende kommuner – noe vi i MON dokumenterer nå i disse dager med en egen rapport.

Legger vi sammen nye arbeidsplasser i offentlig og privat sektor de to siste årene, kommer vi ganske godt ut med en vekst på 0,3 %. Både Rana, Narvik, Bodø og Alta kommer dårligere ut enn oss. Når det gjelder nyetableringer, ligger vi på de jevne de siste ti årene, men de siste fire årene kommer vi dårlig ut. Innovasjonsgraden i Vefsn synes lavere nå enn på flere år. Ser vi på nedlagte bedrifter, kommer Vefsn derimot svært godt ut de siste fire årene og er faktisk blant de beste i klassen. Dette bekrefter det jeg flere ganger har påpekt: Næringslivet i Vefsn går godt, også når vi sammenligner oss med andre.

Den siste statistikken jeg vil trekke fram, gjelder bosteds- og næringsattraktivitet. På bostedsattraktivitet havner vi midt på treet de siste ti årene, men i perioden 2020–2023 fikk vi den beste scoren på Helgeland, og er også beste kommunen i denne perioden av de største kommunene i Nord-Norge. I 2024 var vi også helt i toppen, selv om tallene viser en liten nedgang. Hvordan sykehussaken vil slå ut her, gjenstår å se. Når det gjelder næringsattraktivitet, har vi ligget dårlig an de siste ti årene, men også her scorer vi høyest blant de største byene i Nord-Norge i perioden 2020–2023.

Statistikk og utviklingstrekk viser at Vefsn på mange områder står sterkere enn inntrykket man får gjennom den mest negative debatten. Næringslivet har vist robusthet, og bostedsattraktiviteten er høy sammenlignet med andre byer i Nord-Norge. Samtidig er det utfordringer, særlig knyttet til innovasjon og statlige arbeidsplasser. Samlet sett viser likevel utviklingen at Vefsn-samfunnet står godt rustet, og at vi på flere områder leverer bedre enn mange større kommuner i landsdelen.

Avslutningsvis vil jeg minne om første bud innen kommunikasjon: Gjenta og forsterke det som allerede er der. Kanskje kunne Vefsn bli den første kommunen i landet som samler politikere, administrasjon, næringsliv, organisasjoner og befolkning til et felles kommunikasjonskurs? Det kunne vi som lokalsamfunn hatt svært godt av er nå min mening.