Dyreliv:
– Vi ønsker ikke å ta livet av dyr med mindre vi må, sier Havforskningsinstituttet.
GIFTIGE: Denne giftige sjøslangen dukket opp i fangsten til forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen i Bengalbukta. Den er så giftig at ett bitt kan drepe, ifølge toktleder Erik Olsen i Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsintituttet
– Dette er grunnen til at vi har med kevlarhansker og krok på tokt.
Det skriver Havforskningsinstituttet i et innlegg delt på Facebook.
Det er ikke hver dag man får giftige sjøslanger på kroken, men det hender.
Det kan toktleder Erik Olsen på forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen avsløre til Sol.
Fartøyet gjennomfører nå et 32-dagers forskningstokt i Bangladesh sin del av Bengalbukta, og Havforskningsinstituttet delt sin litt spesielle fangst på sosiale medier.
Forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen i Bangladesh sin del av Bengalbukta. Foto: Havforskningsinstituttet
Ekstremt giftige
Selve toktet har fokus på fisk og Havforskningsinstituttet skal kartlegge fiskebestandene for å beregne hvor mye fisk det er i bukta.
Denne dataen kan Bangladesh bruke til å gjennomføre en mer bærekraftig forvaltning av fiskeressursene – altså unngå overfiske.
– Toktet bruker en kombinasjon av ekkolodd og tråling for å kartlegge fisken, og i trålen får vi ikke bare fisk – også giftige sjøslanger, sier Olsen til Sol.
Å få sjøslange på kroken er ingen spøk. Slangene er nemlig ekstremt giftige, sier toktlederen.
GRUSOMT: Dette er det grusomme øyeblikket da en bestemor ble funnet inne i magen på en enorm pytonslange i Sør-Sulawesi, Indonesia.
Reporter: Danny Son To / Dagbladet TV
– Så giftige at du kan dø av et bitt. Heldigvis er de relativt dovne når de kommer opp på dekk, så de kan enkelt plukkes opp og legges i en kurv med lokk.
I tillegg har slangene små hoder og små munner, med hoggtennene lengst bak, så det er vanskelig for de å bite et menneske, understreker Olsen.
Slangene lever (heldigvis) av fisk, og bruker giften til å lamme og drepe fisken.
Fikk sjokkbeskjed hos veterinæren: – Ingen tror meg
sol.no
Slippes ut igjen
Selv om slangene ikke er målarten for toktet, så teller de antallet og veier dem, før de slipper slangene ut igjen.
Dette er nyttige data som kan brukes til biodivearsitetskartlegging, sier han.
Men hvorfor i alle dager slippe ut slanger som er så ekstremt giftige, spør du?
Eirik Odland i Havforskningsinstituttet viser hvordan man håndterer sjøslanger. Foto: Havforskningsinstituttet
– Slangene er en naturlig del av økosystemet, og vi ønsker ikke å ta livet av dyr med mindre vi må. Slanger er også relativt sett sjeldne, så vi ønsker ikke at vi forskere skal bidra til økt dødelighet. Derfor slipper vi de ut igjen.
Toktlederen understreker at det er tusenvis av andre giftige dyr i havet, og at det ville vært helt umulig å fjerne alle.
– Selv her i Bengalbukten er de ikke så vanlige. Vi har fått de i 5 av 33 trålhal, så langt, avslutter Olsen.