NETTAVISEN: Dagligvaregigantene Reitan (Rema 1000) og Norgesgruppen (Kiwi) tjener godt her hjemme, og gevinsten bruker de på å konkurrere hardt i Danmark. Det mener BI-professor Per Ingvar Olsen.
– De høster marginer i Norge og bruker overskuddet til å vokse i utlandet, og særlig i Danmark, sier BI-professor Per Ingvar Olsen.
Les også: Jobbet for Kiwi-eier: Holdt det skjult
Har mest «penger på bok»
Nylig skrev Nettavisen om lønnsomheten i Norgesgruppen og Reitan, som er bedre enn for de fleste selskapene på Oslo Børs.
Ifølge Olsen er det ingen andre i Norden som har like mye «penger på bok» som de store i norsk dagligvare.
– Det er jo dette som har gjort at Reitan har kunne kjøpe opp alle Aldi-butikkene i Danmark. De har pengene til det, sier Olsen.
Les også: Fullt tilbudskaos: – Rema 1000 blir slått
Han mener det er en viss ironi over at det kun de norske kjedene som klarer å vokse i de andre nordiske landene, mens ingen utenlandske kjeder klarer å etablere seg i Norge.
Ingen konkurrerer på pris
Grunnen til at kjedene kan tjene så gode penger i Norge, er at ingen av aktørene ønsker å konkurrere hardt på pris, mener Olsen.
– Norgesgruppen kontrollerer nesten halve markedet, og de har bedre innkjøpsbetingelser og dermed en bedre margin enn de andre, sier han.
– De har nok cash til å forsvare posisjonen sin hvis noen skulle ha lyst til å prøve seg, sier Olsen.
Dette er de to konkurrentene Rema 1000 og Coop fullt klar over.
– De vet dermed at det å starte en priskrig fort vil bety at alle taper, sier han.
Han mener det samtidig er grunner til at Norgesgruppen ikke starter en priskrig.
– Hvis Norgesgruppen skulle bli enda større enn i dag, vil det bli et politisk ramaskrik, og da vil politikerne gripe inn. Det ønsker de ikke, sier Olsen.
Les også: Valg av ny konkurransedirektør: – Bananrepublikk
STORT UTVALG: Meny i Ålborg har et ekstremt stort utvalg, også av vin og annen alkohol.
Foto: Nettavisen
Satser i Danmark
Situasjonen i Danmark er en helt annen. Her er konkurransen mye tøffere blant kjedene, mener Olsen. Det at man tollfritt kan velge blant leverandører i hele Europa bidrar også til økt konkurranse.
Nettopp her satser de norske dagligvaregigantene.
Reitan har kjøpt Aldis butikker i Danmark og har nå rundt 18 prosent av markedet.
Norgesgruppen eier halvparten av Dagrofa som igjen eier Meny, Spar og noen flere kjeder i Danmark. De har en andel på rundt 12 prosent.
– Lønnsomt
Det ligger en viss logikk bak ønsket kjedene har om å vokse.
Når Rema eller Kiwi kjøper varer som kaffe, pasta eller sjokolade, gjør de det i stor skala – og for hele Norden. Jo større de er i Danmark, desto bedre betingelser får de også for butikkene i Norge.
– Jo mer de kjøper inn samlet, jo bedre priser får de. Dermed er det lønnsomt å bruke norske overskudd på å vokse i Danmark, sier Olsen.
Kort fortalt: Pengene de tjener i Norge gir dem muskler til å kjempe i Danmark – og den kampen kan igjen gi dem lavere innkjøpspriser her hjemme.
Ifølge Olsen har både Norgesgruppen og Reitan blitt betydelige innkjøpere i europeisk målestokk.
REMA-SMØR: EMV- egne merkevarer – er en minst like stor del av konkurransen i Danmark.
Foto: Nettavisen
– Veksten er selvfinansiert
Reitan, som er Rema 1000, avviser at de bruker penger fra Norge til Danmarks-satsingen.
– Rema 1000 har vært i Danmark siden 1994, og veksten der er selvfinansiert av den danske virksomheten, ikke av marginer i Norge, sier kommunikasjonssjef Øyvind Breivik.
– Er det ikke brukt en krone fra den norske driften for å vokse i Danmark?
– Hvis du ser i regnskapstallene til Rema 1000 Danmark, vil du se at de går med overskudd og har gjort det i lang tid, sier Brevik.
– Heller ikke da dere kjøpte opp alle Aldi-butikkene?
– Aldi-transaksjonen var en eiendomstransaksjon, som vi finansierte ved å låne penger i markedet, og siden flere av eiendommene nå har blitt solgt videre, så har vi kunnet betale ned disse lånene. Transaksjonen var derfor helt uavhengig av driften til Rema 1000 Norge, sier Breivik.
REMA-REITAN: Kommunkasjonssjef Øyvind Breivikavviser at Reitan bruker penger fra Norge på å satse Danmark.
Foto: www.gudim.no
Professor Per Ingvar Olsen er ikke overbevist. Han peker på at både Reitan og Norgesgruppen har en stor mengde selskaper under seg som gjør det vanskelig å følge pengestrømmene.
– Vi har jo ikke innsikt i deres interne transaksjoner, så den diskusjonen kommer vi ikke lenger med, sier Olsen.
– Gjør oss godt rustet
Norgesgruppen kommenterer saken slik:
– Det er fantastisk at norske kjedeaktører lykkes i Danmark, sier kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud.
– Det skyldes først og fremst at den harde konkurransen i Norge gjør oss godt rustet til å konkurrere hardt med de etablerte danske aktørene. Det må være positivt både for norsk næringsliv og for danske dagligvarekunder, sier han.
KIWI-EIER: Stein Rømmerud, konserndirektør for kommunikasjon i Norgesgruppen, hevder konkurransen er hard i Norge.
Foto: Lena-Christin Kalle
Professor Olsen mener påstandene ikke er overbevisende.
– Om konkurransen er så krevende i Norge at de av den grunn er bedre enn konkurrentene i våre naboland, er vanskelig å tro på. Særlig når Norske priser er langt høyere – også for importerte varer uten toll, sier Olsen.
En «trade-off»
BI-professoren mener situasjonen i det norske dagligvaremarkedet er fastlåst.
– Regjeringen har tenkt og tenkt og kommet opp med ting som ikke bidrar med nevneverdig effekt, sier han.
Skal priskonkurransen ta seg opp må de norske kjedene frykte at utenlandske aktører vil etablere seg i Norge, mener Olsen.
– Det er veldig vanskelig å se for seg uten at Norge blir med i EU. Da vil situasjonen åpne seg opp.
– Det er en «trade-off». Vil vi betale litt mer for mat, eller vil vi bli med i EU. Det er spørsmålet, sier Olsen.
Går mot konglomerat-selskaper
Nylig kjøpte Norgesgruppen Vitusapotekene. BI-professoren tror både Norgesgruppen vil fortsette å vokse i flere markeder.
– De går mot konglomeratselskaper som driver i flere bransjer. Det vil antakeligvis fortsette. Hvis de lykkes med apotek vil de nok prøve seg i andre bransjer også, sier han.
Fra før er kjedene godt etablert i kioskmarkedet. Norgesgruppen med Deli de Luca og Mix, og Reitan med Narvesen og 7-Eleven.
– Reitan er store på bensinstasjoner i hele Norden. Også i kioskmarkedet er de store i Norden og Baltikum, sier Olsen.
– At disse aktørene blir stadig større, er det en god utvikling for samfunnet og forbrukere?
– Hvis slike konglomerater blir veldig store kan man få en samling av makt og kapital som gir en konsentrert innflytelse på samfunnsutviklingen. Det kan utfordre de demokratiske strukturene vi har, slik vi ser i USA. Men vi er ikke der i Norge i dag, sier Olsen.