Zapad 2025-øvelsen

Militærøvelsen hevdes å være en opptakt til en Nato-konfrontasjon. Men Ukraina-krigen tvinger Putin til å holde den på sparebluss.

OFFENSIVE: Russland har benyttet seg av mer offensive scenarier i militærøvelsen Zapad 2025 enn de tidligere har gjort. Det tror etterretningsekspert Tom Røseth at kan være en kompensasjon. Foto: Olesja Kurpjajeva / AFP

Mellom 12. og 16. september avholder Russland og Belarus den såkalte Zapad 2025-militærøvelsen ved Natos grenser. 

Zapad er russisk for «vest» eller «vestover», og øvelsene ved dette navnet har blitt avholdt med jevne mellomrom. Det er de største militærøvelsene Russland og Belarus avholder mot sine vestlige grenser, og er ment å simulere en krigssituasjon.

Øvelsen ved samme navn i samme tidsrom i 2021 var en av opptaktene til Russlands fullskalainvasjon av Ukraina året etter. Så mye som 200 000 soldater ble den gang sagt å ha vært involvert i øvelsen.

Ifølge disse anslagene har den også overgått Nato-øvelser avholdt andre veien. 

Ifølge den anerkjente tankesmia Institute for the Study of War (ISW) var også Zapad 2021 viktig for å forberede logistikken for invasjonen seks måneder seinere.

FÆRRE DELTAR: Etterretnings- og Russland-ekspert Tom Røseth tror så få som 10 000 soldater er involvert i årets Zapad-øvelse. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Krig mot Nato

Den ultranasjonalistiske russiske militærbloggeren Kirill Fjodorov hevder i et Telegram-innlegg at øvelsen er en forberedelse på en krig mot Nato. 

– Zapad-øvelsene har siden sovjettida hatt som formål å forberede seg på krig mot NATO-blokka, og i dag er dette mer aktuelt enn på de siste 20 årene, skriver 

Han hevder videre at Russland er blant de eneste landene med erfaring fra moderne krigføring – og tar i innlegget til orde for at Russland deler lærdommene de har gjort i Ukraina med Belarus og andre CSTO-allierte.

KOMPENSERER: Russland kompenserer for manglende mannskaper ved å benytte mer sjøstridskrefter og missiltesting, tror Tom Røseth. Foto: Russlands forsvarsdepartement via AFP / NTB

Teorien høster liten støtte fra eksperter Dagbladet har snakket med. Årets øvelse anslås å involvere bare en brøkdel så mange soldater som  som tidligere.

– Grunnet krigen i Ukraina er det begrensninger for hvor mange styrker Russland kan prioritere til øvelsen, sier etterretningsekspert og hovedlærer ved FHS/Stabsskolen, Tom Røseth, til Dagbladet.

Lavt antall

Russernes egen versjon er at rundt 13 000 soldater deltar. Det tilsvarer omtrent de offisielle tallene de har oppgitt flere tidligere år øvelsen har vært avholdt.

13 000 soldater er imidlertid også grensa som Wien‑dokumentet setter for når stater må invitere OSSE‑observatører til militærøvelser. 

– Jeg har sett enkelte anslag på at rundt 30 000 soldater deltar i år. Tidligere år har det vært opptil et par hundre tusen, sier Røseth. 

AKTIVITET I NORD: Her skyter russerne opp et hypersonisk Tsirkon-missil over Barentshavet som del av øvelsen. Foto: Russlands forsvarsdepartement via Reuters / NTB

– Krigens nødvendighet har gjort at Russland må prioritere øvelsen ned. Det totale tallet er sannsynligvis lavt, rundt 10 000. 

– Er det i Russlands interesse at det kommer med høye estimater fra vestlig hold?

– Ja. De ønsker å framstå som om de har ekstra kapasitet til å foreta en omfattende øvelse. Jeg tror også de kompenserer med sjøstridskrefter og missiltesting. Men landstyrkebidraget vil være begrenset, på grunn av den store belastningen det er å krige i Ukraina.

Ingen direkte fare

Selve øvelsene som avholdes, tror ikke Røseth vil være til fare for nabolandene i Nato. 

– Det er ikke det at Russland og Belarus avholder øvelse som anses som en provokasjon, men måten man øver på, sier han.

Scenariene russerne nå øver på vurderes som mer offensive enn de har vært under de tidligere Zapad-øvelsene, påpeker Røseth.

– Det er en bekymring at de opptrer mer aggressivt, spesielt med luftstridskrefter, og de hybride droneangrepene mot Vesten, som antageligvis er ment å teste Nato, sier Røseth.

Opererer i Arktis

Søndag avfyrte Russland et hypersonisk kryssermissil av typen Tsirkon mot et mål i Barentshavet som del av øvelsen. Det er i seg selv ikke noe oppsiktsvekkende, mener Røseth, men han er krystallklar på at den norske Etterretningstjenesten følger med.

– De følger klart med på hvordan Russland opptrer i Norges nærområder. Spesielt nå når Russland er i krig, og tester ut ny utvikling, nye våpenplattformer og nye missiler, sier Røseth.

ULYKKE: Minst to personer omkom og ni ble skadd i en skiheisulykke ved Elbrus i Russland, lørdag 13. september. Reporter: Jostein Sletten / Dagbladet

Øvelsene i nord kan være ment for å simulere angrep, og for å sikre områder ved en eventuell krig.

– Det er et kjent russisk øvingsmønster. Det er også en antatt forsøkt handlemåte om Russland skulle havne i krig med Nato. Da vil Russland forsøke å sikre sine nukleære styrker, både under og over vann. Da trenger de å holde Natos styrker på avstand. I det ligger det såkalte bastionforsvaret – å kontrollere mye av Arktis, ved Norskehavet, sier Røseth.

Venter mindre styrker

Dagbladet har vært i kontakt med E-tjenesten og bedt om deres vurdering av øvelsen.

Viseadmiral og etterretningssjef Nils-Andreas Sensønes uttaler i likhet med Røseth at det forventes mye mindre styrker som deltar i år enn i 2021.

– Det vil også være militær aktivitet i nordområdene under øvelsens periode, men på grunn av krigen i Ukraina forventes det mindre aktivitet blant særlig landstyrkene, sier Stensønes.

RUSSLAND: I anledning Ukrainas frigjøringsdag hacket en russisk motstandsgruppe over 100 russiske TV-kanaler. Video: X. Reporter: Trond Markus Gravdal

Han påpeker at de regionale storøvelsene –  Zapad (vest), Kavkaz (Kaukasus/sør), Tsentr (sentralt) og Vostok (øst) – vanligvis rulleres mellom de russiske militærdistriktene.

– På grunn av krigen i Ukraina har det ikke vært noe regional storøvelse siden 2022. Zapad ble sist avholdt i 2021 og holdes vanligvis hvert fjerde år i Belarus og Russland. Zapad har ved en tidligere anledning blitt kansellert, men øvelsen gjennomføres i år